INNLEGG I DEBATT I ODELSTINGET OM LOV OM HØYERE UTDANNING

Odelstinget, 21.MARS 1995.

Av Sigurd Manneråd

President.

Odelstinget behandler i dag forslag til ov om høgre utdanning. Lvforslaget gir et felles lovfundament for de fire statlige universiteten, de 6 vitenskapelige høyskolene og de 25 statlige høyskolene som ble opprettet ved sammenslåinger i 1994 - alle nevnt i lovens paragraf 1.

I tillegg til å regulere forholdet mellom de sentrale myndigheter og institusjonene, så danner også lovforslaget et felles rammeverk for institusjonenes interne styring og organisering. Lovforslaget omhenlder også en rekke forhold som angår studenter.

Til grunn for lovforslaget ligger NOU 1993: Lov om universiteteer og høgskoler. B åde denne utredning og departementets lovutkast har vært gjenstand for omfattend ehøringer.

I forbindelse med behandlingen av lovforslaget har komiteen vært på en rekke befaringer og det har vært gjennomført et meget omfattende høringsopplegg.

I den innstillingen som legges fram for Odelstinget i dag, er det oppnådd stor politisk enighet om svært mange prinsippielt viktige spørsmål vedr. utdanningspolitikken på høgre nivå. Sammen med utviklingen av Norgesnettet er det lagt et godt grunnlag for å opprettholde, befeste og utvikle et høyt faglig nivå såvel ved de statlige høyskolene, som ved universitetene og de vitenskapelige høyskoler.

En enstemmig komite mener at siden institutsjonene ikke bare skal drive med undervisning, men også forskning og at loven ikke omfatter private høyskoler, så vil det best dekkende navn være Lov om univsiteter og høyskoler.

Det er også en samlet komite som slutter seg til departementets konklusjn om at alle institusjoner som loven omfatter, skal navngis og at det kan være hensiktmessig å omtale dem som universiteter, vitenskapelige høyskoler og statlige høyskoler selv om det ikke vil være skarpe funksjonelle skiller mellom institusjonstypene. At det ikke skal være skarpe skiller er også understreket gjennom at en smalet komite foreslår at inndelingen av institusjonene i a, b og c erstattes med strekpunkter.

Komiteen er videre enig om at dersom loven skal omfatte andre enn de institusjoner som er nevnt i paragraf 1, så kan det kun skje gjennom lovendring.

Flertallet, alle unntatt representanten Christiansen, slår fast at prinsippene i Norgesnettet ligger fast, herunder viktigheten av at utdanningspolitikken styres på nasjonalt nivå, og at dette må danne grunnlaget for den videre utvikling av Norgesnettet.

De samme flertall undertreker også betydningen av at alle institusjoner som omfattes av loven gis mulighet til en dynamisk endring innen Norgesnettets rammer. I et samfunn i stadig forandring må ikke organisering av høyere utdanning bli for statisk, men gi mulighet for fleksibilitet og utvikling.

Videre mener det samme flertall at utdanninger med likt innhold og grad skal oppfattes som likeverdige og gi de samme muligheter for studente rog ansatte uavhengig av studiested. Både studenter og ansatte innen tilsvarende utdanninger, og på samme nivå, skal ha likeverdig forhold med hensyn til innhold i arbeidet, titler og grader uavhengig av hvilken institusjoner de er tilknyttet.

Komiteen mener at universiteter og vitenskapelige høyskoler skal ha et særlig ansvar for grunnforskning og forsker utdanning, men dette må ikke sees på som ekskluderende i forhold til andre institusjoner som også må kunne drive forskningsarbeid og ha internasjonalt samarbeid på spesielle områder. De statilige høyskolene som har utviklet et stabilt og høyt faglgig miljø, skal også gis rammebetingelser for sin anvendte forskning, og i samsvar med den nasjonale arbeidsdeling stimuleres til å videreutvikle sin forskning og kompetanse.

Når det gjelder styrer og råd er i hovedsak de forslag som framkommer i proposisjonen gitt tilslutning. Tid tillater ikke å kommentere de avvik som her foreslås. Jeg regner med at de enkelte fraksjoner vil redegjøre for sine særstandpunkter.

Paragraf nr. 42 omhandler borvisning og utestengning. I proposisjonens forslag heter det under punkt 3 at styret kan utestenge en student som er tiltalt for straffbar handling som ikke er roenlig med senere urkesutøvelse. Det heter videre at den som er kjent skyldig i slikt forhold kan utestenges for inntil 3 år. Komiteen mener at slike forhold ligger utenfor styrets kompetans eog innebærer et brudd med det rettsvern personer bør ha. Det foreslår derfor at punkt 3 utgår, og komiteen ber departementet komme tilbake med forslag til endringer i loven som invarear intensjonene i punkt 3.

Komiteen har også hatt omfattende drøftinger av privatistspørsmålet. Komiteens flertall, alle unntatt repr. Christiansen, går inn for en midlertidig ordning som innebærer at privatister skal ha rett til lån i Statens lånekasse og at avlagt eksmaen tilsvarende 15 vekttall innen 1 år gir rett til omgjøring av deler av lån til stipend. Men privatistspørsmålet reiser en rekke viktige problemstillinger som komiteen mener det er behov for å få nærmere utredet og ber derfor regjeringa komme tilbake til Stortinget med egen sak om privatister i høyere utdanning.

Organisering av høgre utdanning i Trondheim har hatt en svært sentral plass i debattetn. Flertallet som består av Ap, Krf og SV går inn for at Univ. i Trondheim omorganiseres til Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet. Et mindretall bestående av SP, H og rep. Christiansen går inn for at NTNU organiseres slik at NTNU fristilles og blir en vitenskapelig høyskole, mens de øvrige avdelinger utgjør Univ. i Trondheim. Jeg regner med at flertallet redegjør nærmere for sitt syn.

Når det gjelder mindretallets forslag vedr. NTNU vil jeg vektlegge følgende momenter: Under befaringer og høringer er det fra NTNU-miljøet og næringsliv sterkt understreket den fare en usynliggjøring av NTNU representerer. Det fryktes nedprioritering av NTNU´s viktige oppgaver innen teknologisk utdanning og forskning med de negative følger dette vil ha for mulighetene, til fortsatt å være en utdanningsin stitutsjon for teknologiske fag med høy faglig kvalitet og for samarbeid med tilsvarende utenlandske institusjoner.

På denne bakgrunn er det fra NTNU kommet stadig sterkere ønske om løsrivelse fra Univ. for å re-etablere NTNU som en selvstendig vitenskapelig høyskole med egne styringsorganer og eget budsjettkapittel i statsbudsjettet.

Jeg innrømmer gjerne at dette har vært en vanskelig sak. Det finnes mange gode argumenter for løsrivelse og for å videreføre dagens ordning i en integrert modell. Etter en samlet vurdering har likvel Senterpartiet sammen med Høyre og repr. Christiansen konkludert med at NTNU blir en selvstendig vitenskapelig høyskole fra 1.jan. 1996.- De øvrige avdelinger ivl da for framtiden utgjøre Univ. i Trondheim. Men mindretallet mener allikevel at begge institusjoner må pålegges et ansvar for fortsatt nært samarbeid.

Forslaget som flertallet har fremmet har skapt stor uro i Trondheim både blant studenter og ansatte. Det fryktes uante konsekvenser for hele univ.miljøet i Tr.heim. Denne bekymring deles fullt ut.

Univ. i Trondheim har i dag to viktige hovedfunksjoner å ivareta. Det skal være spydspiss på teknologiske fagområder for hele landet, men det er minst like viktig å ivareta Univ.funksjonen på de andre fagområder for Midt-Norge. Hvorvidt flertallets modell ivaretar b egge disse viktige funksjoner, stiller mindretallet seg sterkt tvilende til. En slik modell burde vært langt bedre utredet.

Mindretallet er også kritisk til den saksbehandling dette spørsmålet har fått i sluttfasen i komiteen. Det er naturlig at dette skaper frustrasjoner hos de vedtaket angår.

Punkter ved midnretallets alternativ kunne ogs¨vært bedre belyst, selv om dette forslaget ble fremmet langt tidligere i prosessen og for såvidt ikke avviker så mye fra den organisasjonsstruktur som finnes i dag.

Slik saken nå er mener SP og Høyre at det vil være best om spørsmålet vedr. organisering av NTNU i dag

Updated 21.03.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no