Djupedal

Så over til det som har blitt det store tema knyttet til universitetsloven. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og dets fremtidige stilling. La meg med en gang si at den løsning som flertallet har kommet fram til ome t samlet universitet under en administrasjon og en hovedprofil er en god løsning for universitetet og det gjelder alle deler av det. Det er en god løsning for Trondheim og kanskje viktigst en god løsning for høyere norsk utdanning. Den er en løsning som i seg har et ptensiale som ingen annet universitet i Norge, ja kanskje i hele Norden. Det er en krevende modell, men en meget spennende modell. Modellen har i seg kombinasjoner av fagmodeller, undervisningsprogrammer og samarbeidsmønstre som i større grad vil oppmundtre til iverrfaglighet mellom teknologiske og ikke teknologiske fag. Norges teknisk-nautrvitenskapelige universietet vil kunne møte de teknologiske og samfunnsmessige endringer fordi framtida vil kreve stadig mere overraksende fagkombinasjoner for å finne svar på utfordringer samfunnet står overfor. I dette ligger ikke bare at humaniora studenter kan velge fag innen teknologi, like mye ligger det i dette at siv.ingstudenter kan velge samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag som en del av utdanningen

Det har kommet tildels sterk kritikk av den behandlingsmåte som spørsmålet om Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har blitt lansert på. Jeg har ingen påroblemer med å si meg enig i de som kritiserer løsningen for å være dårlig utredet. Det er den, men den er ikke så dårlig fundert som enkelte skaper inntrykk av. Man kan få inntrykk av at NTNU er tatt ut av lufta, men ideen er ikke av ny dato, ei heller flertallets referanse. I denne sammenhengen er det også riktig å si at det andre alternativet som her i debatten femheves som et bedre alternativ nemlig en fristilling av de to miljøene NTNU og NTNU er like dårlig utredet. Det eneste alternativet som har fått den grundige behandling som etterlyses er det alternative hverken SP ellr Høyre ønsker, nemlig det som står i proposisjonen.

Det har blitt reist spørsmål om strukturen på NTNU. Flertallet sier at strukturen ikke er endelig lagt, det flertallet sier er at hvoedmodellen er lagt, nemlig at NTNU og NTNU skal forsvinne som nivåer, og at det skal være et universitetsstyre og en rektor. Videre vil fakultetene legges direkte under universitetets styre. Det betyr at arbeidet med den videre organiseringen av NTNU, må foregå i nært samarbeid mellom universitetet og departementet, dette gjelder både hva fagstruktur angår og det gjelder videre organisering. Hovedmodellen er lagt, hovedprofilen er lagt, men vi sier at NTNU skal ha et bredt fatilbud innen teknologi og naturvitenskap innen humanistiske, samfunnsvitenskapelige og medisinke fag. Styuremamensetningen skal avpseile hovedprofilen, idet ligger det at alle miljø bør være representert i undersitetsledelsen. Styresammensettingen skal avspeile universitets sammensetting. Det gjerlder de eksterne styremedlemmene likeså, de trenger ikke nødvendigvis være fra næringslivet.

Ingen av de muligheter som idag ligger ved universitetet skal beskjæres hverken i forskning eller undervisning. I tillegg skal det åpnes for muligheter som ikke finnes i noen andre fagmiljø i Norge eller Norden. Det er dette som er spennende, det er dette som er utfordringen, det er dette som er muligheten.

Flertallet ønsker ikke å erstatte de tradisjonelle fakulturer i de frie studier i klassiske disipliner eller de programmerte professionsutdanningene. Disse skal eksistere side om side, smatidig som det skal åpnes for større grad av tverrfagligghet både i forskning og utdanning der det er mulig. Den faglige selvstendighet skal naturligvis ikke berøres, heller ikke bredden. Det er bredden som muliggjør modellen, uten den hadde det ikke vært mulig å tenke seg NTNU realisert. Det betyr at franskfilologen ikke skal erstatte Dumas med diagram eller at siv.ingen skal erstatte linjalen med latinen. Forutsetningen for tverrfagligheten og mangfoldet ligger i at de ulike miljøer sikres en selvstendig faglgig virksomhet og selvstendig ggrunforskning. Dette gjlerder i likestor grad medisinske, humanistiske, samfunnsvitenskapelig og som teknologiske og naturvitenskapelige fag. Eller som flertallet sier i innstillinga "De ulike disipliner må ha mulighet for å drive grunnforskning på sine flet og ha faglig frihet til å utvikle seg. " I denne sammenhengen er det også riktig å nevne vitenskapsmuseet som er en viktig brikke både som formidler av kunnskap og som forvalter av de vitenskapelige samlinger. NTNU modellen forutsetter en videreføring av museets forskningsvirksomhet på høyt faglig nivå nasjonalt som internasjonalt.

Framtida teknologi og samfunnsutvikling vil forutsette økt samarbied mellom stadig nye faområder og skperter. I en slik prosess er ikke de humanistiske fag være støttefag for de teknolgoiske fag. De har sin selvfølgelige plass i kraft av egentyngde. I like stor grad må denne utvikling li at det er siv.ing.utdanninga som skal påvirkes av humanistisk tenking og erfaringsakgrunn. Det er disse kvalitetene som ligger i modellen og som flertallet mener Norges teknisk naturvitenskapelige universitet i Trondheim skal ivareta.

Det har kommet kritikk av navnet. Det er riktig at alle fag ved universitetet ikke er like synlige. Samtidig er det et universitet, idet ligger det at bredden er ivaretatt. Det er naturlig at hovedporiflen i NTNU vil være innrettet mot teknologi, slik hovedporiflen er ved unviersitetet i dag. Det teknologiske miljø som Trondheim besitter gjør det til et selvfølgelig knutepunkt for teknologisk forskning o utdanning. Denne posisjonen ønsker flertallet å understrke og videreføre.

Det er dette flertallet vil. Og la det være sagt med en gang jeg forstår at utyggheten og usikkerhet kan bre seg. Mitt håp er at denne debatten og flerallets innstilling vil bringe den ufruktbare krigen inn i et bedre spor enn hva den har vært de siste 27 år. Mange reaksjoner lover god, selvom det naturlignok er mange som er skeptiske.

Det er viktig å merke seg at når flerallet går til det drastiske skritt å døpe om et universitet og å legge en ny struktur fordrer det at det følges opp økonomisk. Allerede i innstillinga ligger realfagsbygget som er et resultat av flertallets ønske om å satse. Dette alene er den største enkelt investering i Trondheim noen sinne. Dette må følges opp videre med nye fag og nye investeringer for å ivareta det som er hovedbegrunnelsen for NTNU, et samlet og slagkraftig forsknings o utdanningsmiljø innen hele bredden av teknologiske, naturventksapelige, medisinke, humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Min utfordring til alle som skal være med å skape Nordens mest spennede universitet er: Grip sjansen ! ikke bare se på begrensningene, se på ,mulighetene.

Updated 21.03.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no