Om innholdet i grunnsteinen i Professor Mørchs hus

Hva er alt rotet oppi den boksen? Grunnsteinen til Professor Mørchs hus har gjenstander som representerer det verdensledende fagmiljøet og det rike studentmiljøet ved NTNU Institutt for marin teknikk, samt SINTEF Ocean. 

Grunnsteinsboksen legges ned i grunnen for symbolsk å sette i gang et større byggearbeid. Inni grunnsteinen legges dokumenter og andre gjenstander som kan gi opplysninger om byggverket og tiden bygget er oppført. 

Fra øverst til venstre på bildet

• Tavlekritt
• Tåkelurens sanghefte. Tåkeluren er linjeforeningens eget kor
• Sjetonger fra RUKA, marinstudentenes egen kulturuke når UKA ikke arrangeres
• Propell
• Optopos måleinstrument
• Prototype på drivstoffventil
• Forsiden av fagboka Sea Loads av Odd Faltinsen
• Gul teip, brukt i testing av alle slags modeller
• Ankerline
• Bit av trykkarmeringstråd
• Kraftgiver
• Minnepinne med ymse
• Tegning av en giver, et måleinstrument som måler kraft

Ikke med på bildet, men inni grunnsteinen:

• Ror fra gammel skipsmodell
• Bildene og boka i minnepinnen – se nedenfor

Beskrivelse av bildene

1. Innsiden av den vakre Skipsmodelltanken, også kalt Slepetanken, for testing av skipsmodeller, ble innviet den 1. september 1939.
2. Professor Pål Laders bok Instituttet er en fotobok, et portrett av bygningene og folkene som jobbet på Marinteknisk senter på Tyholt i 2021/2022 da byggingen av et nytt Norsk havteknologisenter ble vedtatt av Stortinget. Vedtaket innebar også at det gamle senteret måtte rives. Pål Lader var student på marin teknikk, og nå professor, og har et sterkt forhold til bygget. Her er bilder av interiør og eksteriør, auditoriene, laboratoriene, verkstedene, folkene som jobber her og alle slags kriker og kroker, tatt med Hasselbladkamera.
3. Ferske studenter konkurrerer om beste båt i Lilletanken, en mini slepetank. Dette er marin teknikks første studieuke for første årskull, kalt Teknostart. Bildet er fra 2004. 
4. Skipsmodelltanken sett utenfra da den sto ferdig i 1939. 
5. Marinteknisk senters kontorbygg fra 1981 sett utenfra om høsten, med syklist. 

Mer om hver enkelt gjenstand i grunnsteinen

Forsiden av fagboka Sea Loads

Sea Loads-boka, skrevet av professor emeritus Odd Faltinsen på marin teknikk, er den første i en serie fagbøker med stor internasjonal anerkjennelse, oversatt til en rekke språk og brukt over hele verden. Forsiden er med i grunnsteinen for å representere det verdensledende akademiske fagmiljøet på marin teknikk.

Sjetonger fra Ruka og Tåkelurens sanghefte

Marin teknikk-studiet er kjent for sitt spesielt gode studentmiljø, med mange tradisjoner og en rik historie av utenomfaglige aktiviteter, der linjeforeningen Mannhullet står sentralt. Sjetongene og sangheftet er med som et enkelt og håndgripelig symbol på dette.

Surfefilm (på minnepinne)

Den vakre Skipsmodelltanken fra 1939 har ikke bare vært åstedet for uttesting av flere tusen skipsmodellers evne til å pløye vannet på en mest mulig effektiv måte, altså deres hydrodynamiske egenskaper, men også for å teste surfeegenskapene til utvalgte marinstudenter. Dette er den første og mest legendariske rekrutteringsfilmen for marin-studiet! 

Tavlekritt

Det hvite krittet var uunnværlig før white board overtok, og representerer viktigheten av overføring av kunnskap mellom de vitenskapelig ansatte og studentene i form av fysisk undervisning. Utallige formler, derivasjoner og differensialligninger har kommet og gått på instituttets grønne tavler.

Ror fra en gammel skipsmodell

Roret representerer styring, samt den tradisjonelle virksomheten med testing av skip ved Skipsmodelltanken.

Propell fra en gammel skipsmodell

Propellen representerer framdrift, samt den tradisjonelle virksomheten ved Skipsmodelltanken.

Gul teip

Et «universal-hjelpemiddelet» for forskning, testing og den praktiske laboratorievirksomheten i skips- og havlaboratoriene.

Prototype på en drivstoffventil for høytrykks injeksjon av gass og diesel

Tidlig på 1980-tallet var SINTEF Ocean engasjert i utvikling av motorkonsept for framdrift av skip som gikk på naturgass (LNG). Ett av konseptene var et såkalt Dual Fuel-konsept hvor en dieselprosess med høytrykksinjeksjon av naturgass og dieselolje i samme dyse, hvor to drivstoffsystem ble integrert i en injeksjonsventil. Dieselinjeksjon i senter og tre injeksjonsnåler for gass i ytterkant av injeksjonsdysa. Ventilen ble opprinnelig utviklet for bruk av naturgass, men er også egnet for andre drivstoff som flytende petroleumsgass, metanol og ammoniakk. Ventilen er en nøkkelkomponent for ulike typer brense spesielt for 4-taktsmotorer. En tidlig versjon av tre-nålsventilen er vist på vedlagt tegning, "Gas-Oil injector drawing (9,3,2)"

Optopos fra bassenget

Da Havbassenget var nytt i 1981 fantes det lite å få kjøpt av den avanserte instrumenteringen som var nødvendig for å utnytte det nye unike laboratoriet. Posisjonsmålesystemet Optopos var et av de nyvinnende instrumenteringssystemene som ble utviklet i pionertiden for Havbassenget. Gjenstanden er en optisk markør, dog ikke fra det opprinnelige Optopos, men fra dagens posisjonssystem som brukes i laboratoriene i dag.

Ankerline

Representerer virksomheten med testing av flytende offshore konstruksjoner, som har vært den sentrale, som har vært den sentrale virksomheten for det gamle Havbassenget. Ankerliner i modelltester må ha samme egenskaper som ankerlinene skal ha i fullskala, både i forhold til stivhet og vekt/oppdrift. Det brukes derfor både kjetting, wire, små lodd og oppdriftslegemer for å få til samme egenskaper. 

Bit av trykkarmeringstråd

En kritisk komponent i et fleksibelt stigerør fra oljeindustrien hvor vi har testet og analysert ulike varianter i mer enn 20 år. Vår småskalatesting har etablert kurver for levetid (SN-kurver). Våre fullskala-forsøk av stigerør er brukt for å verifisere levetid. Vi har utviklet programvare for å analysere fleksible stigerør.

Kraftgiver

Mye av virksomheten i havbassenget har inkludert måling av krefter som bølger, vind og strøm påfører konstruksjonene som testes i havbassenget. Disse kreftene måles i kraftgivere via strekklapper, som miljøet i havbassenget var veldig flinke til å utvikle. I dag kan slike kraftgivere kjøpes, men i den tidlige fasen etter etableringen av havbassenget måtte slike givere designes og lages internt. Eksempel på en slik kraftgiver som er spesialdesignet og produsert på huset er gitt her.