NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport

– Arkeologisk utgravingsrapport 2018

 

  1. Sauvage, R. Utgraving av kulturlag og jernvinneanlegg på Myrsetseteren
  2. Swensen, E. F., Østmoe, E. & Sauvage, R. Arkeologisk undersøkelse, Gjemnes, Møre og Romsdal
  3. Vennatrø, R. Arkeologisk formidling i felt ved utgravningene på Øya, Melhus kommune, Sør-Trøndelag
  4. Stebergløkken, H. Fotoprosjekt og dokumentasjon av bergmalerier på Fosen, Sør-Trøndelag, Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG)
  5. Bryn, H. & Henriksen, M. M. Arkeologisk undersøkelse, Gravråksmoen, Melhus kommune, Sør-Trøndelag
  6. Stamnes, A. A. & Dybdahl. A. Geofysiske undersøkelser på Naust, Indre Fosen kommune, Trøndelag
  7. Stamnes, A. A. Geofysiske undersøkelser på Kyrkås, Kyrkås socken i Jämtland
  8. Stebergløkken, H. Tilstandsvurdering og nydokumentasjon av Kvennavika/Selset, Inderøy, Nord-Trøndelag, Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG) 2017
  9. Eidshaug, J. S. P. & Normann, S. Undersøkelse av fangstgroper på Løklien i Midtre Gauldal
  10. Eidshaug, J. S. P. & Normann, S. Undersøkelse av etterreformatorisk tjæremile ved Moen massetak og deponi i Oppdal kommune
  11. Eidshaug, J. S. P. & Normann, S. Utgravning av kullgroper på Kåsen industriområde, Oppdal kommune
  12. Eidshaug, J. S. P. & Normann, S. Arkeologisk undersøkelse av kokegropfelt fra yngre romertid – folkevandringstid på Nestvoldjordet i Verdal kommune
  13. Stamnes, A. A. & Gustavsen, L. Avgrensning av arkeologiske kulturminner i dyrkamark

 

Utgraving av kulturlag og jernvinneanlegg på Myrsetseteren (Last ned pdf)

Raymond Sauvage

Oppsummering

I 2015 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning av kulturlag på en seter i forbindelse med planlagt tilbygg på en privat hytte på Myrset ved Åfarnes, Rauma kommune. Utgravningen foregikk helt øst på setervollen like inntil hyttens østvegg. Myrset har gunstig beliggenhet på et tørt høydedrag omgitt av områder med myr. Seteren har kulturlag som går tilbake til jernalder og er blant de eldste kjente seteranleggene i Romsdal. Det er registrert kulturlag inne på vollen på flere steder og de eldste dateringene går tilbake til eldre jernalder. Det er også kjent flere tufter, der enkelte har med dateringer tilbake til tidlig middelalder. Et område på 6x4 meter ble gravd ut i undersøkelsen. Den tidligste aktiviteten som ble påvist var i form en gropsjaktovn og andre spor etter jernproduksjon, datert til ca. 500 e.Kr. Etter jernframstillingsfasen har området ligget brakk, noe som var synlig i form av et tynt utvaskingslag. Over dette utvaskingslaget lå avsetninger i form av et trekull og humusholdig kulturlag som inneholdt skår av kleberkar og to bryner, datert til vikingtid og tidlig middelalder. Laget settes i forbindelse med en nærliggende hustuft fra samme tid. Over dette kulturlaget ble det gravd to lag som trolig er avsatt i forbindelse med beite og seteraktivitet i sein middelalder og nyere tid.

 

Arkeologisk undersøkelse, Gjemnes, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Elisabeth F. Swensen, Eystein Østmoe & Raymond Sauvage

Oppsummering

I forbindelse med tilskudd til drenering av landbruksareal på gnr. 48/2 på Bergsøy i Gjemnes kommune, Møre og Romsdal fylke, foretok NTNU Vitenskapsmuseet sommeren 2017 arkeologiske utgravinger av to lokaliteter, lokalitet 1 (Askeladden ID 35620) og lokalitet 2 (Askeladden ID 214024).

Begge lokalitetene lå på mark som ble brukt som beitemark, men som før hadde vært oppdyrket. Lokalitet 1 hadde mest spor fra senmesolittisk aktivitet, men hadde også spor fra andre perioder. Det ble her funnet 2610 funn, hvorav alle var fra eldre steinalder. Lokalitet 2 hadde mest spor fra neolittisk tid og vikingtid, og herfra ble det gjort 384 funn. Det ble målt inn 27 strukturer på begge lokalitetene, der de alle fleste var grøfter, men det var også et par rydningsrøyser, en vikingtids kokegrop og en neolittisk kokegrop/avfallsgrop.

På lokalitet 1 fantes det et senmesolittisk kulturlag med en grop som kan tolkes som en tuft, men uten karakteristika som veggvoller, grøfter, stolpehull etc. som kan støtte en slik tolkning. På lokalitet 2 fantes det dype dyrkningslag, der de eldste ser ut til å stamme fra merovingertid/vikingtid. Det ble sendt inn 17 prøver til datering der tidsspennet gikk fra senmesolittikum til vikingtid, som støttet opp de fleste antagelsene om datering som var gjort i felt, ved hjelp av strandlinjedatering og gjenstandsdatering.

Den menneskelige aktiviteten på lokalitetene har begynt når områdene kom opp fra havet, og har vært mer og mindre aktivt fram til i dag. Det kan virke som husdyrhold kan ha kommet inn i senneolittikum, og den moderne gården kan ha kommet til i sen merovingertid/tidlig vikingtid.

 

Arkeologisk formidling i felt ved utgravningene på Øya, Melhus kommune, Sør-Trøndelag (Last ned pdf)

Ragnar Vennatrø

Oppsummering

Som del av NTNU Vitenskapsmuseets utgravningsprosjekt E6 Melhus 2017, parsellen Røskaft-Skjerdingstad, i perioden 22.05.2017 – 29.09.2017, inngikk en særskilt satsing på feltmessig formidling. Arbeidet omfattet utarbeidelse av et informasjonsskilt som kunne anvendes på alle utgravningslokalitetene ved prosjektet, Åpen Dag og omvisninger på felt i forbindelse med Sagauka i Melhus i juni og Åpen Gård på Øya VGS i september 2017, samt utforming, tilretteleggelse og gjennomføring av et arkeologisk formidlingsopplegg med skolebesøk til de pågående undersøkelsene på lokalitet B på Øya, gnr.79/1 og 80/1.

Overordnede målsettinger for formidlingssatsningen knyttet seg til å ta i bruk deltakernes egen landskapsforståelse i møte med arkeologiske spor, bruk av de avdekte sporene og det omliggende landskapet til å etablere tidsdybde, samt å bruke den pågående utgravningssituasjonen og manifesteringsprosessen av arkeologiske spor som en åpen dør til deltakernes egne tolkningsforslag og tankegang.

 

Fotoprosjekt og dokumentasjon av bergmalerier på Fosen, Sør-Trøndelag, Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG) (Last ned pdf)

Heidrun Stebergløkken

Oppsummering

Denne rapporten omhandler befaring og fotoprosjektet på Fosen som ble gjennomført på 29.05 – 01.06.2017. Arbeidet omfattet malerilokalitetene; Gjølga (ID 26379) Heggvik (101979-1), Mølnargården (ID 101978 1-3), Mølnargårdselva (ID 237006 – 0), Sandhalsen (ID 26357), Varghiet (ID 123000), Teksdal (ID 26374), Teksdalsvatnet (ID 127865). Dette var et samarbeid mellom NTNU Vitenskapsmuseet, daværende Sør-Trøndelag fylkeskommune, Universitetet i Tromsø, Bjugn Bygdatun Mølnargården og Bjugn kommune. Prosjektet er gjennomført med BERG-midler som var overført fra prosjektåret 2015. Målsettingen med prosjektet var tilstandsvurdering, ny-dokumentasjon og formidle kunnskap om bergmaleriene på Fosen. Fotoklubben ønsker å formidle bergbildene gjennom en fotoutstilling i første omgang på Bjugn Bygdatun Mølnargården, og evt. kunne trykke opp postkort o.l. for salg.

NTNU Vitenskapsmuseet stod for all fotografisk dokumentering som trengs i forhold til å få dokumentert tilstanden og figurer på bergflatene. Det ble også tatt fotogrammetri-bilder og gjennomført innmåling av STFK av de feltene hvor det var mulig å gjøre innmåling. Alle foto lagres til Fotobasen, for å lagre alt billedmateriale for senere digital bearbeiding.

 

Arkeologisk undersøkelse, Gravråksmoen, Melhus kommune, Sør-Trøndelag (Last ned pdf)

Hanne Bryn og Merete Moe Henriksen

Oppsummering

Forside rapportHøsten 2015 ble det utført en arkeologisk utgraving på Gravråksmoen i forbindelse med omregulering av gamle Hofstad leir i Melhus kommune, Sør-Trøndelag. Ved utgravingen ble det avdekket et område på 9787 m². Det ble påvist 2193 anleggsspor hvor 913 ble undersøkt. Undersøkelsen resulterte i identifisering av 8 forhistoriske bygninger, 2 faser med eldre dyrkingslag, 4 ovnsanlegg, samt flere ildsteder og kokegroper. 65 kullprøver og 8 makrofossil ble datert og dateringene falt hovedsakelig innenfor førromersk jernalder hvor det var mulig å identifisere flere bruksfaser. I tillegg ble det også observert aktivitet i siste del av yngre steinalder.

 

Geofysiske undersøkelser på Naust, Indre Fosen kommune, Trøndelag (Last ned pdf)

Arne Anderson Stamnes og Audun Dybdahl

Oppsummering

Forside rapportI oktober 2017 ble det undersøkt et areal på ca. 6250 m² på et jorde nær hovedbølet på gården Naust i Rissa, som ligger i Indre Fosen kommune. Området er en åkerslette på et svakt skrånende terreng som heller sørøst mot saltvannsinnsjøen Botnen. På dette jordet har det over lang tid blitt observert svart jord, og det er en lokal tradisjon om at den eldste kirken i Rissa har stått her. Det er siden gjort funn av keramikk, pottebein og metallgjenstander av typer som typisk blir datert til seinmiddelalder og tidlig etter-reformatorisk tid. NTNU Vitenskapsmuseet utførte en georadar-undersøkelse ved hjelp av deres 3d-radar Georadar og tilhørende antennesystem, noe som gir profiler gjennom hele området for hver 7,5 cm med høy oppløsning. Det ble påvist en rekke anomalier, hvor 15 ser ut som groper med stein og er tolket som mulige kokegroper, en mulig hustuft, samt et område med avvikende respons. Dette avgrensede området med avvikende respons er interessant, men det er vanskelig å påvise konkrete anomali innenfor dette området. Analyser av landskapsplasseringen og terrenget indikerer at en har en kraftig respons ca ved 75-150 cm dybde som er tolket som mulig grunnfjell, og omrotede masser over dette. Uten ytterligere undersøkelser er det ikke mulig å fastslå med sikkerhet om dette utslaget har naturlige årsaker eller om det kan føres tilbake til menneskelige aktiviteter, men områdets plassering og utstrekning faller godt sammen med den kjente utstrekningen til det svarte laget observert i åkeren. Kombinert med funnene av keramikk, indikasjoner på metallarbeid gjennom funn av slagg, bronseblikk og halvfabrikater, tyder det mer på at dette er et bosetnings- og aktivitetsområde heller enn et kirkested.

 

Geofysiske undersøkelser på Kyrkås, Kyrkås socken i Jämtland (Last ned pdf)

Arne Anderson Stamnes

Oppsummering

Forside rapportI september 2017 ble det utført et samarbeidsprosjekt mellom Jämtli og NTNU Vitenskapsmuseet på flere områder i Kyrkås socken, nær gamla Kyrkås kyrka i Jämtland. Det ble gjennomført målinger av magnetisk susceptibilitet samt kjørt med georadar. Totalt ble det målt 90 500 m² med magnetisk susceptibilitet, og dekket et areal på 19 380 m² med georadar. Dette er litt større arealer enn det som opprinnelig ble planlagt for prosjektet. Problemstillingene for prosjektet var å påvise og avgrense aktivitetsområder og jordgravde strukturer i områdene omkring Kyrkås, og spesielt omkring den gamle kirka og omkring et område der hvor en i 1916-1917 undersøkte en hustuft fra vikingetid. Det ble påvist et aktivitetsområde omkring området hvor denne hustuften skal ha vært med målinger av magnetisk susceptibilitet, men georadar-undersøkelsen fant få konkrete anomalier i dette området. I nærområdet ble det påvist enkelte mulige groper, men ingen tydelig hustuft. Noe sørøst for dette er det et kjent jernvinneanlegg. Dette ble avgrenset, og er anslått til å spre seg over et område på ca. 720 m². Susceptibilitetsmålingene viste også et mulig aktivitetsområde omkring Hembygdsgården, samt i områdene umiddelbart omkring Kyrkås gamla Kyrka. Forhøyede målinger av magnetisk susceptibilietet i området omkring Hembygdsgården er fristende til å tolke som indikasjoner på eldre aktivitet enn selve Hembygdsgården. De forhøyede målingene kan også være relatert til den moderne aktiviteten her. Mellom hovedbygningen på Hembygdsgården og åkerskillet mot øst av gressplenen ble det også påvist en tydelig anomali i georadardataene, tolket som restene av en rektangulær bygning på 10x7,8 meter. Det ble ikke påvist konkrete graver eller et eldre kirkebygg, men enkelte anomalier nord for kirka ble tolket som en mulig nordre markering av kirkegården.

 

Tilstandsvurdering og nydokumentasjon av Kvennavika/Selset, Inderøy, Nord-Trøndelag, Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG) 2017 (Last ned pdf)

Heidrun Stebergløkken

Oppsummering

Høsten 2017 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en tilstandsvurdering og dokumentasjon av bergkunstfeltet Kvennavika I/Selset I (ID 55713) i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Feltet har vært kjent siden 1930, og er i dag tilrettelagt for publikum med skilting. I de siste årene har Nord-Trøndelag fylkeskommune i samarbeidet med Stjørdal museum Værnes gjennomført skjøtsel på feltet, som har omfattet enolbehandling og tildekking om høsten, og våtrens om våren. Selve bergflaten fremstår i dag som ren og fri for mikrovegetasjon. Utfordringen er figurenes synlighet, til tross for at bergflaten er ren. Figurene er lite synlige i dagslys, og det var mistanke om at deler av figurer kunne ha forsvunnet/forvitret vekk. Feltet har kun vært kalkert ved to anledninger tidligere; av Theodor Petersen i 1931 og av Gutorm Gjessing i 1934. Rapporten omhandler den nye tilstandsvurderingen og nydokumentasjonen utført av NTNU Vitenskapsmuseet 20.-21.september 2017.

 

Undersøkelse av fangstgroper på Løklien i Midtre Gauldal (Last ned pdf)

Jo Sindre P. Eidshaug og Staale Normann

Oppsummering

NTNU Vitenskapsmuseet undersøkte høsten 2017 tre fangstgroper (id 213964, 213965 og 213968) på Løklien i Midtre Gauldal kommune, Trøndelag fylke, som følge av at de kom i konflikt med detaljreguleringsplanen for ny E6 Ulsberg – Vindåsliene. Alle de tre fangstgropene ble snittet maskinelt, og en av gropene ble dessuten flategravd med maskin. Fangstgropene hadde mektige dimensjoner, med ytre tverrmål på inntil 11 x 9 m og dybde på inntil 2,7 m fra toppen av vollen til bunnen av nedskjæringen. Bunnplanene målte mellom 2,8 og 3,5 m i lengderetningen, mens bredden til den flategravde gropen målte 1,2 m. Formen til gropene varierte, fra mer bolleformet til temmelig rektangulær. Det ble ikke funnet spor etter indre konstruksjonselementer, men gropene levner et formmessig «avtrykk» som kan indikere at de har rommet trekasser. Enkelte av C14-dateringene var svært gamle, men disse stammer fra usikre kontekster. Basert på at gropene ligger i system er de høyst sannsynlig samtidige, og de to yngste dateringene fra fyllmassene antyder at gropene trolig kan dateres til høymiddelalderen og at de har vært i bruk frem til 1300-tallet. Det ble ikke funnet sikre spor etter flere enn en bruksfase. Dimensjonene tilsier at gropene sannsynligvis ble brukt til fangst av elg.

 

Undersøkelse av etterreformatorisk tjæremile ved Moen massetak og deponi i Oppdal kommune (Last ned pdf)

Jo Sindre P. Eidshaug og Staale Normann

Oppsummering

I forbindelse med detaljregulering for Moen massetak og massedeponi i Oppdal kommune, Trøndelag, som angår en planlagt utvidelse mot sørøst og sørvest oppstod det konflikt med tre registrerte kulturminner som tidligere var tolket som kullgroper (id 103195, id 103197-1 og id 213487). I den anledning gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet i perioden 13. – 15. september 2017 en arkeologisk undersøkelse av de berørte kulturminnene. Ett av kulturminnene (id 213487) ble omtolket til en tjæremile (tjærehjell), mens de to øvrige ble avskrevet som naturdannelser. Utgravningen av tjæremilen kunne dokumentere detaljer relatert til tappesystemet og milens oppbygging. Det ble funnet spor etter tre brenninger. Tjæremilen ble radiologisk datert til etterreformatorisk tid (yngre enn 1650 e. Kr.).

 

Utgravning av kullgroper på Kåsen industriområde, Oppdal kommune (Last ned pdf)

Jo Sindre P. Eidshaug og Staale Normann

Oppsummering

NTNU Vitenskapsmuseet gjennomførte i perioden 02.-06.10.17 en arkeologisk undersøkelse på Kåsen i Oppdal kommune, Trøndelag, i forbindelse med utvidelse av Kåsen industriområde. Innenfor planområdet var det registrert ett automatisk fredet kulturminne som kunne tolkes som en fangstgrop eller en kullgrop (id 97875). Den arkeologiske undersøkelsen kunne bestemme at kulturminnet var en stor kullgrop, og i forbindelse med utgravningen ble det påvist og undersøkt ytterligere to kullgroper (id 231287 og id 231293) som var vesentlig mindre. Den store kullgropen og en av de små kullgropene ble datert til sen vikingtid, mens den siste fikk datering til overgangen mellom senmiddelalderen og nyere tid. Til tross for et dateringsspenn på ca. 500 år mellom den eldste og den yngste, er det flere likheter enn ulikheter mellom gropene. Den største ulikheten ligger i størrelsesforskjellen mellom de to gropene fra vikingtid. Alle de tre kullgropene var svakt ovale i plan og hadde relativt sirkulære milebunner. I tilknytning til den største kullgropen ble det påvist spor etter stablingsteknikken.

 

Arkeologisk undersøkelse av kokegropfelt fra yngre romertid – folkevandringstid på Nestvoldjordet i Verdal kommune (Last ned pdf)

Jo Sindre P. Eidshaug og Staale Normann

Oppsummering

I forbindelse med områderegulering for deler av Nestvold (gbnr. 16/1) i Verdal kommune, Trøndelag, oppstod en konflikt med et automatisk fredet kulturminne (id 215821) tolket som et bosetnings- og aktivitetsområde med spor etter både stolpehull og kulturlag knyttet til hus og kokegroper. Høsten 2017 undersøkte NTNU Vitenskapsmuseet lokaliteten ved bruk av maskinell flateavdekking. Av 61 kontekster som ble knyttet til lokaliteten, ble 12 tolket som kokegroper og 5 som øvrige førreformatoriske strukturer, 3 ble tolket som fossile lag, og 41 kontekster ble avskrevet som naturdannelser eller moderne. De potensielle sporene etter stolpehull fra hus ble omtolket til små kokegroper, og kulturlaget ble tolket som et mye yngre fossilt dyrkingslag. Lokaliteten ble derfor tolket som et kokegropfelt fra eldre jernalder med overvekt av dateringer til perioden yngre romertid – folkevandringstid (fase 2). Den eldste kokegropen synes derimot å være fra førromersk jernalder (fase 1). Et noe særskilt trekk ved kokegropene var at mange av disse var usedvanlig små, med tverrmål som ligger på mellom 0,44 m og 1,01 m. I tillegg til kokegropene har det blant annet blitt anlagt en mulig avfallsgrop i fase 2. Kokegropfeltet ble forlatt i løpet av folkevandringstid, og med unntak av sporadisk bruk synes området å ha ligget brakk til og med deler av middelalderen (fase 3). Sannsynligvis i løpet av middelalderen eller i begynnelsen av nyere tid (fase 4) har området blitt oppdyrket.

 

Avgrensning av arkeologiske kulturminner i dyrkamark (Last ned pdf)

Arne Anderson Stamnes (NTNU Vitenskapsmuseet) og Lars Gustavsen (NIKU)

Oppsummering

NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) fikk i 2017 tildelt Forsknings- og utviklingsmidler fra Riksantikvaren for et felles prosjekt med tittelen «Avgrensning av arkeologiske kulturminner i dyrka mark». Målet med prosjektet var å undersøke anvendelighet og presisjon av storskala geofysisk kartlegging, og sammenligne dette med registrering- og utgravningsdata ved maskinell flateavdekking. Prosjektet skulle også undersøke hvordan disse datasettene kunne anvendes for avgrensning, prognosedannelse, prosjektering og budsjettering av videre arkeologiske undersøkelser.