Skjelettene snakker

Skjelettene snakker

Skjelettene snakker

Sykdom, vold, hardt arbeid og fattigdom setter spor i bein. Slik får vi et unikt vindu inn i livet til folk i middelalderens Trondheim.  

Vi vet lite om hverdagslivet i middelalderens Trondheim, men ved å analysere skjelett som er gravd ut fra bygrunnen får vi et spennende innblikk i helsetilstanden til fortidens mennesker.  
 
Mange tror at det var veldig mye sykdom og elendighet i middelalderen, men det stemmer antagelig ikke. Gjennomsnittshøyde er for en god indikasjon på generell helse, og her forteller skjelettene en overraskende historie: I snitt var menn i Trondheim 172 cm høy og en kvinne 162 cm. Vi må helt fram til 1930-tallet før rekruttene til militæret er like høye som middelaldermenn.  
 
Men, hvis du først fikk alvorlige helseproblemer var tilbudet magert. Den vanligste behandlingsformen er like enkel som den er udokumentert: Nemlig å be til Gud om å bli frisk. Hvis du hadde penger kunne du kanskje gå til en kombinert barberer og kirurg, for å få utført alt fra amputasjon til årelating. Vi kan jo bare forestille oss hvordan det var å få utført den slags helt uten bedøvelse. I Trondheim har vi faktisk også spor etter mer avansert kirurgi, blant annet i form av en skalle med borehull – såkalt trepanasjon. Dette kan ha blitt gjort for kurere alt fra migrene til psykisk sykdom. 
 
Denne hodeskallen – og flere andre interessante beinfunn – kan du se i utstillingen «Skjelettene snakker». I tillegg tar professor Axel Christophersen deg med på en fasinerende reise inn i middelalderens verden gjennom flere videoer.  
 
Utstillingen er lagd med utgangspunkt i forskningsprosjektet «Helse i middelalderens byer: Fra privat til offentlig anliggende ca. 1000-1600 e.Kr», og med støttet fra Norges forskningsråd. 
 


Skeletons_pictures

Maleri av trepanering: Mann sitter i en stol, mens en mann står over ham og lager hull i skallen. En munk og en nonne ved siden av.

Tegning av middelalders pestlege, dekket av kappe hatt og en maske formet som et nebb.