Ribbemanet_topp

Euplokamis dunlapae. Foto: Erling Svensen

Skjulte skjønnheter og glupske rovdyr

Skjulte skjønnheter og glupske rovdyr

I over 500 millioner år har ribbemaneter svømt rundt i verdens hav. Likevel er det mye vi ikke vet om disse vakre dyrene.

Ribbemaneter – også kjent som kammaneter – ser nesten ut som skapninger fra en annen planet. Mange har transparente kropper som lyser i mørket, og de åtte radene med flimmerplater – dyrets svømmeredskap – reflekterer sollyset i alle regnbuens farger. Sannheten er at dette er noen av de eldste nålevende dyrene vi har på kloden – selv om de på mange vis enda er ukjente for oss. Ribbemaneter er ofte svært skjøre, og dermed vanskelig å samle inn. Noen arter er derfor ikke ordentlig beskrevet og mangler vitenskapelig navn. Det på tross av at det bare finnes rundt 150 ribbemanetarter i verden,

hvorav ca. ti er observert i Norge. Flere ribbemaneter er glupske rovdyr, og kan gjøre store innhugg i en dyreplanktonbestand – særlig siden de innimellom kan bli veldig mange. Ribbemaneter er nemlig hermafroditter, det vil si at et individ har begge kjønn samtidig, og de formerer seg meget raskt når forholdene er gode. Heldigvis blir man ikke brent av ribbemaneter. I motsetning til for eksempel brennmaneter, mangler ribbemaneter nemlig giftige nesleceller. I stedet har de såkalte klebeceller, som holder byttet fast.

Finner du en ribbemanet kan du derfor trygt ta den forsiktig opp i et glass. Hold den mot solen og se det vakre fargespillet i flimmerplatene som har gitt dyret sitt navn – men som ikke helt rommer hvor fascinerende disse skapningene er.


Ribbemanet side

Beroe cucumis. Foto: Erling Svensen

Bolinopsis infundibulum. Foto: Erling Svensen

Ribbemanet sidebar

Her finner du utstillingen:

Inngangspartiet til Gunnerushuset. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.

Ribbemanet står i 1. etasje i Gunnerushuset, NTNU Vitenskapsmuseet.

Utstillingen passer godt for:

Familier

Vitenskapsmuseets utstillinger:

Se flere utstillinger, åpningstider og priser