NTNU Vitenskapsmuseets forskningsområder:

Materiell kultur og kulturformer i et langtidsperspektiv

Forskning på løse og faste kulturminner og kulturformer gjennom lange tidsrom og epoker slik de kommer til uttrykk gjennom materiell kultur og deres landskapsmessige kontekst, kontinuitet, forandring og variasjon i en norsk, europeisk og global sammenheng. Forskningen er flerartet og omfatter empiriske og teoretiske perspektiver.
 
Kontaktpersoner: Axel Christophersen og Hein Bjerck

Problemstillinger:

  • Hvordan har menneske og samfunn endret seg over tid?
  • Hva kan endringer i form og utrykk fortelle om det forhistoriske samfunnet?
  • Hvordan kan kulturminner og kulturformer gi kunnskap om bruk av by og landskap?
  • Hvordan kan en forstå politiske, religiøse og økonomiske maktforhold gjennom materiell kultur?

Prosjekter

Medieval urban health: From individual to public responsibility AD 1000-1600 (MedHeal600)

Hvordan ble helse- og velferd et offentlig anliggende? Hvorfor? Og når? Hva lå bak denne prosessen, som fikk et resultat så avgjørende for alle vestlige samfunns sosiale system? En engelsk forsker, Carole Rawcliffe, har pekt på at sen-mellomalderens ledere i engelske byer brukte mye tid og krefter på å etablere og drifte et velfungerende sanitærsystem i byene. Hun, og andre forskere, peker på at Viktoriatidens historikere i stor grad undervurderte middelaldermenneskenes kunnskaper om sanitærforhold og adferd i forbindelse med renhold, og slik mer eller mindre bevisst overvurderte betydningen av Viktoriatidens tiltak og deres effekt på dette området.

Medheal600 har ut fra dette en målsetting om å beskrive og analysere hvordan helse og velferd utviklet seg i middelalderens Trondheim, og hvordan klimatiske, fysiske og økologiske forhold i og omkring byen i perioden AD 1000-1600 kan ha påvirket den allmenne helsesituasjonen, og slik kan ha vært med på å forandre ideen om helse fra å være et privat til å bli et offentlig anliggende. Hypotesen er at en offentlig forvaltning av helsesituasjonen i en by oppstår gjennom en rekke praktiske helsepreventive tiltak (som f.eks. forbedring av tilførselen av rent vann, fjerne gråvann/avløpsvann, bygge offentlige latriner, lage regelverk for gatevedlikehold osv.) for å unngå sykdommer og andre helsereduserende forhold forårsaket av de spesielle forholdene i middelalderbyene og i naturmiljøet i byens omland.

Med utgangspunkt i prøver tatt av aDNA fra skjeletter fra kirkegårdene omkring St.Olavs og St.Gregorius kirkene i Trondheim, vil prosjektet undersøke hvilke infeksjonssykdommer som til enhver tid fantes byen, i hvilket omfang og hvordan dette bildet endret seg over tid. Isotop-analyser vil bli brukt for å undersøke kosthold, migrasjon og mobilitet og hvordan dette kan henge sammen med det generelle bildet av sykdomsforekomsten i byen. Paleo-botanisk, paleo-zoologisk og dendrokronologisk material fra de arkeologiske undersøkelsen i byen vil bli brukt som utgangspunkt for å studere tilgangen på ernæring og kostholdsvaner. 

Kontaktperson:
Axel Christophersen

Prosjektets nettside (engelsk)

Squeezing blood from stones and bones

Forskningen omhandler råmaterial-, teknologiske- og aktivitetsstudier som vidnesbyrd om sosial struktur, subsistensøkonomi og mobilitet i steinbrukende perioder av forhistorien. Forskningen innebærer i tillegg utvikling og bruk av et bredt spekter av naturvitenskapelige analyser og metoder (bl.a. DNA, isotoper og sporstoffer) på det arkeologiske materiale og arkeologiske kontekster for i størst mulig grad belyse samfunnene, landskapsbruken og nettverkene mellom mennesker og kulturgrupper i de tidlige forhistoriske perioder.

Kontaktperson:
Birgitte Skar

Samarbeidspartnere:
Skandinavisk forskningsnettverk

Prosjektets varighet:
2015 –

Finansiering:
NTNU Vitenskapsmuseet, involverer masterstudenter

Organiseringen av landskapet – Fornemmelse, konstruksjon og organisering av landskapsrom i jernalder og middelalder

Forskergruppa “ Organiseringen av landskapet ” analyserer med utgangspunkt i arkeologi, onomastikk, historie, kunsthistorie, religionshistorie og naturvitenskapelige prospekteringsmetoder hvordan landskap ble fornemmet, konstruert og organisert i jernalderen og middelalderen. «Landskap» er et vidt begrep med flere lag som tillater ulike teoretiske og metodiske tilnærminger. Prosjektet inkluderer følgelig studier av ulike typer landskap som rurale, urbane, rituelle, sakrale og kognitive landskap.

Kontaktperson:
Birgit Maixner

Prosjektets varighet:
2017 –

Agdenesprosjektet

Agdenes ligger sentralt plassert ved munningen av Trondheimsfjorden. Områdets strategiske beliggenhet kommer til uttrykk både gjennom en rekke storhauger fra jernalderen samt et bevart havneanlegg fra middelalder (Kong Øysteins havn). Agdenesprosjektet tar sikte på å belyse maktforhold knyttet til kontroll og forsvar ved fjordmunningen i jernalder og tidlig middelalder med utgangspunkt i funn, fornminner, skriftlige kilder og landskapsanalyser. Havneproblematikk vil stå sentralt i prosjektet.

Kontaktperson:
Merete Moe Henriksen

Samarbeidspartnere:
NGU

Finansiering:
NTNU Vitenskapsmuseet

Sylloge Nummorum Graecorum Norway: The Arne E. Holm Collection

Ca. 1500 greske og provinsromerske mynter fra Arne E. Holms testamentariske gave skal publiseres i serien Sylloge Nummorum Graecorum, som drives av British Academy. Forfattere: Håkon Roland (UiO: Kulturhistorisk museum), Jon Anders Risvaag (NTNU Vitenskapsmuseet)

Kontaktperson:
Jon Anders Risvaag

Samarbeidspartnere:
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, UiO: Kulturhistorisk museum

Finansiering:
NTNU Vitenskapsmuseet/Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

Religion and Money. Economies of salvation.

Religion and Money er et tverrfaglig prosjekt som ledes fra Kulturhistorisk museum. Ved en kombinasjon av skriftlige kilder, materiell kultur og nyere teori, tar vi sikte på å tilføre begrepene religion, penger og moral med ny innsikt. Prosjektet undersøker religiøse tanker og oppfatning og bruk av penger i antikk og middelalderens samfunn ved å studere religion, penger og tillit i forhold til hverandre. Viktige perspektiver er interaksjoner llom religion, språk, økonomi, materiell kultur og fysisk miljø der de bodde, samt deres oppfatning av livet og livet etter døden.

Kontaktperson:
Jon Anders Risvaag

Samarbeidspartnere:
Universitetet i Oslo, Durham University, NTNU, Universitetet i Bergen, Uppsala Universitet, Stockholms Universitetet, Københavns Universitet, Nationalmuseet (København).

Prosjektets varighet:
2014-2017

Finansering:
Norges Forskningsråd. Prosjektkode: 222545

Utvidet prosjektside

Erkebiskopene i Nidaros myntverksted: Teknologi, politikk og økonomi

Prosjektet er tverrfaglig og består av en gruppe forskere fra NTNU med spesiale i metallurgi, numismatikk, historie og arkeologi, samt filologi. Prosjektets hovedmål er å undersøke de teknologiske aspektene ved aktiviteten i erkebiskopenes myntverksted i Trondheim i senmiddlelalderen, samt å sette dette inn i en videre politisk og økonomisk ramme.

Kontaktperson:
Jon Anders Risvaag

Prosjektets varighet:
2013-

Tunprosjektet

Gjennom de mange bosetningsundersøkelser i form av flateavdekkinger på jordene rundt dagens gårder, har den arkeologiske forskningen fått et godt innblikk i bosetningen før AD 600.

Mange av dagens gårder har kulturlag på tunet som viser at bosetningen på tunet går langt tilbake i tid. Dette er det forsket svært lite på.

Prosjektet går ut på å få samlet dateringer fra kulturlagene på gårdstun for å få et bedre grunnlag for å mene noe om alderen på dagens gårder, samt å ha et fokus på hva som skjer i overgangen mellom eldre- og yngre jernalder.

Kontaktperson:
Geir Grønnesby

Torgårdssletta

Dette er et prosjekt som primært har sitt utgangspunkt i de arkeologiske utgravningene på Torgårdsletta.

Institutt for arkeologi og kulturhistorie har gjennom fem sesonger (1998, 2000, 2005, 2007 og 2010) gjennomført arkeologiske utgravninger som alle kan knyttes til ulike aspekter ved bosetningen.

Kontaktperson:
Geir Grønnesby