Holtanfunnets mynter stammer alle fra byer i dagens Afghanistan, Usbekistan, Iran, Syria og Russland. De fleste av myntene i funnet ble preget i de store handelsbyene Samarkand og Tasjkent (al Shash) i dagens Usbekistan. Alle er preget i perioden mellom 896/7 og 950/1 (år 283 og 338 etter islamsk tidsregning - etter hijra).
Funnets eldste mynt fra 896/7 e.Kr. (283 e.h.). Dirhem preget i Tasjkent, Usbekistan.
Flere av myntene ble brukt som smykker, og utstyrt med hempe eller gjennomhullet. Dirhem, Samarkand, Usbekistan, 915/6 e.Kr. (303 e.h.).
Dirhem, 918/9 (306 e.h.) preget i den lille gruvebyen Andarab i det nordøstlige Afghanistan.
Dirhem, Samarkand, Usbekistan, 920/1 e.Kr. (308 e.h.).
Myntene ble behandlet som rent sølv, og mange mynter ble delt opp i mindre biter etter vekt. Etterligning av dirhem fra Tasjkent fra første halvdel av 900-tallet.
Dirhem, Balkh 934/5 (323 e.h.). Det islamske Samanide-emiratet oppsto i denne afghanske byen i 819.
Imitasjon preget i byen Suwar av Volga-Bulgarene i 949/50 e. Kr. (338 e.h). Dette var en muslimsk folkegruppe som holdt i dagens Russland i området hvor elvene Volga og Kama møtes.
Holtanfunnets yngste mynt. Dirhem, Bukhara, Usbekistan 950/1 e.Kr. (339 e.h).
Dirhem, Nishapur, Iran 935/6 e. kr. (324 e.h).

Myntskatten i Orkdal

Mellom 1905 og 1920 ble det funnet 65 islamske sølvmynter fra perioden mellom 896/7 og 950/1 i ei myr på gården Holtan i Orkdal.

Alle myntene kom til Norge og ble nedlagt samlet en gang i andre halvdel av 900-tallet. Hvem som eide disse myntene, og hvorfor de ble lagt i jorden vet vi ikke.

Som et samlebegrep på den typen mynt som fantes i Holtanfunnet, brukes som oftest kufisk. Dette er en betegnelse på islamske mynter som ble etter 698 og som karakteriseres av at de kun har innskrifter og ingen bilder. Selve betegnelsen kufisk kommer fra en skrifttype som ble utviklet i den hellige byen Kufa i Irak, og som går igjen på alle myntene.

De kufiske dirhemene var av meget godt sølv, og en ettertraktet vare blant vikingene. Vikingene foretok streiftog i de slaviske områdene for å ta fanger som de solgte hos Khazarene og Volga-Bulgarene.

Av: Jon Anders Risvaag, førsteamanuensis og myntekspert ved NTNU Vitenskapsmuseet. Alle foto: Åge Hojem, fotograf ved NTNU Vitenskapsmuseet.