• Kongsvoll fjellhage finner du på knausene rett sør for Kongsvold Fjeldstue. Fjellhagen finner du like ved E6 og den egner seg derfor utmerket som en beinstrekk for bilister som kjører forbi.Kongsvoll fjellhage finner du på knausene rett sør for Kongsvold Fjeldstue. Fjellhagen finner du like ved E6 og den egner seg derfor utmerket som en beinstrekk for bilister som kjører forbi.

     

  • Den varierte topografien Kongsvoll fjellhage med tørre knauser og fuktige forsenkninger er viktig for å opprettholde artsrikdommen. Besøkende følger stisystemer i hagen for å begrense tråkk og slitasje på vegetasjonen.Den varierte topografien Kongsvoll fjellhage med tørre knauser og fuktige forsenkninger er viktig for å opprettholde artsrikdommen. Besøkende følger stisystemer i hagen for å begrense tråkk og slitasje på vegetasjonen.

  • Fjellfiol (Viola biflora). Vår eneste gulblomstra fiol. Blå er ellers den vanligste fiolfargen i Skandinavia. De svarte stripene leder insekter mot nektaren innerst i blomsten.Fjellfiol (Viola biflora). Vår eneste gulblomstra fiol. Blå er ellers den vanligste fiolfargen i Skandinavia. De svarte stripene leder insekter mot nektaren innerst i blomsten.

  • Fjellnøkleblom (Primula scandinavica). De ville nøkleblomene i låglandet er gulblomstra, men alle fjellartene er lilla.Fjellnøkleblom (Primula scandinavica). De ville nøkleblomene i låglandet er gulblomstra, men alle fjellartene er lilla.

  • Fjellvalmue (Papaver radicatum) har et hunlig, stjerneformet arr i midten omgitt av gule, hanlige pollenknapper.Fjellvalmue (Papaver radicatum) har et hunlig, stjerneformet arr i midten omgitt av gule, hanlige pollenknapper.

  • Blomstene til fjellminneblom (Myosotis decumbens) er rosa når de er unge, men får raskt sin kraftige blå farge.Blomstene til fjellminneblom (Myosotis decumbens) er rosa når de er unge, men får raskt sin kraftige blå farge.

  • Blomsten til tettegras (Pinguicula vulgaris) har en lang nektarspore som bare insekter med lang tunge kan nå. Planten er kjøttetende, den fanger små insekter på de seige bladoverflatene.Blomsten til tettegras (Pinguicula vulgaris) har en lang nektarspore som bare insekter med lang tunge kan nå. Planten er kjøttetende, den fanger små insekter på de seige bladoverflatene.

  • Fagerlemenmose (Tetraplodon mnioides). Denne mosen er spesialisert til å vokse på råtnende gnagere, gulpeboller, møkk og andre organiske rester.Fagerlemenmose (Tetraplodon mnioides). Denne mosen er spesialisert til å vokse på råtnende gnagere, gulpeboller, møkk og andre organiske rester.

  • Mogop (Pulsatilla vernalis) blomstrer ofte tredje uka i mai, så når fjellhagen åpner i juni har den allerede nådd frøstadiet. Den sprer frøene sine med vind og har fjærstråler som er avgjørende for lufttransporten.Mogop (Pulsatilla vernalis) blomstrer ofte tredje uka i mai, så når fjellhagen åpner i juni har den allerede nådd frøstadiet. Den sprer frøene sine med vind og har fjærstråler som er avgjørende for lufttransporten.

  • Fjelleiner (Juniperus communis ssp. alpina) har båtforma, blålige og kortere nåler enn underarten i låglandet.Fjelleiner (Juniperus communis ssp. alpina) har båtforma, blålige og kortere nåler enn underarten i låglandet.

  • Vanlig kattefot (Antennaria dioica) er, som navnet sier, særbu. De kvitblomstra hunnplantene er vanligere enn de hannplantene med rosa korgdekke.Vanlig kattefot (Antennaria dioica) er, som navnet sier, særbu. De kvitblomstra hunnplantene er vanligere enn de hannplantene med rosa korgdekke.

  • Raudberglav (Xanthoria elegans) er en karakterart for de næringsrike bergene i Drivdalen.Raudberglav (Xanthoria elegans) er en karakterart for de næringsrike bergene i Drivdalen.

  • Minnestøtta over Thekla Resvoll står i fjellhagen. Hun grunnla den første fjellhagen på Kongsvoll i 1924.Minnestøtta over Thekla Resvoll står i fjellhagen. Hun grunnla den første fjellhagen på Kongsvoll i 1924.

Kongsvoll fjellhage

Fjellhagen på Kongsvoll ligger ca. 900 moh. og er en naturhage på ca. 8 dekar, der stedets egen flora og vegetasjon er beholdt. Her formidler NTNU Vitenskapsmuseet kunnskap om det botaniske mangfoldet på Dovrefjell.

Fjellhagen er et flott startsted for fjellvandrere, vegfarende og andre som vil lære mer om plantelivet på Dovrefjell. Langs et nettverk av stier kan dere se planter i skyggefulle berg, fuktige søkk, på tørre rabber og knauser og ved en bekk. Dere kan se mange av de typiske vegetasjonstypene i fjellet som høgstaudeeng, rabbevegetasjon, snøleievegetasjon og vierkratt.

Om sommeren kan dere nyte blomsterprakten til mange av de vanlige fjellplantene i Sør-Norge, en del mindre vanlige planter og noen som særlig kjennetegner den rike floraen på Dovrefjell. Foruten karplanter inneholder hagen mange moser og lav. Flora og vegetasjon i fjellhagen er et resultat av naturgitte forhold og langs tids kulturpåvirkning av naturen omkring Kongsvoll.

Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet