Vitenskapsmuseet: Kjempeblekksprut
-
Ett av de to individene fra Hemne i 1896 lagt ut til undersøkelser.
-
Professorene Erling Sivertsen og Svein Haftorn gjør målinger av en kjempeblekksprut som drev i land ved Ranheim 2. oktober 1954. Total lengde på dette individet er 9,2 meter.
-
To jenter (fra Ranheim?) poserer ved kjempeblekkspruten som ble funnet i fjæra ved Ranheim 5. mars 1928. Total lengde var omtrent åtte meter.
-
I 1896 ble det funnet to kjempeblekkspruter ved Hemne. Det er de største individene som er funnet i Norge, med en totallengde på 10-12 m.
-
Karet med kjempeblekkspruter ble åpnet for registrering og skifte av sprit.
-
De ulike individene ble kontrollert og merket med nye etiketter.
-
Slik ser blekksprutene ut når de en sjelden gang kommer opp i lyse dagen - det er 15 år siden forrige gang.
-
Det må noen hender til for å holde styr på så mange armer.
-
Det er ikke bare, bare å skifte flere hundre liter sprit i blekksprutkaret. 300 liter etanol ble tømt og deretter fylt på karet med blekksprutene.
-
Nærbilde av sugekoppene på en av armene til den største blekkspruten. Det var også det eldste individet i tanken. Funnety på Hemne i 1896.
-
Sugekoppene er ganske store, omtrent 3 cm i diameter.
-
Blekkspruten har nebb, dette er fra det største individet.
-
Et virvar av armer når blekksprutene er tilbake i karet.
Som Norges tredje største fjord kan Trondheimsfjorden på mange måter virke både skremmende og spennende. En ting som bidrar til dette er det faktum at ikke mindre enn fire kjempeblekkspruter har drevet i land i fjorden. Hva er det med Trondheimsfjorden som gjør at de dukker opp her?
Det har drevet i land omtrent 20 kjempeblekkspruter langs norskekysten. To av disse har blitt funnet i Hemne og ikke mindre enn fire i Trondheimsfjorden. Tre er funnet i fjæra på Ranheim og en i Levanger. Den siste ble funnet i 1975.
NTNU Vitenskapsmuseet har flere av disse i sine samlinger. Dette er dyr som har vært viet stor interesse blant vitenskapsfolk gjennom tidene. Dessverre er det ikke mulig å stille dem ut. Det skyldes tilstanden dyrene er i, både når de finnes i fjæra og slik de ligger bevart i samlingene.
Hvorfor har disse blekksprutene dukket opp i Trondheimsfjorden? Siden vi ikke vet så mye om kjempeblekkspruten er det vanskelig å si noe om dette. En naturlig forklaring kan være at Trondheimsfjorden er en av de største fjordene langs kysten, den er dyp og har god utskiftning av vann med havet utenfor. Blekksprutene kan derfor naturlig følge strømmene innover i fjorden.
Kjempeblekkspruten (Architeuthis dux) er en tiarmet blekksprut. Som andre tiarmete blekkspruter har den åtte korte og to lange armer. De lange armene brukes til å fange mat. Blekksprut er rovdyr. De bruker armene til å fange fisk, krepsdyr og andre blekksprut. Den øvrige biologien til kjempeblekkspruten er i stor grad ukjent. Den har en vid geografisk utbredelse og er funnet i dype havområder i store deler av verden.
Hvor store kjempeblekksprutene kan bli vet man ikke. Trolig kan den bli 20 meter lang, hvorav kroppen utgjør 5-6 meter. Bilder av de individene som er funnet i Trondheimsfjorden forteller en del om størrelsen.
Det er mange myter knyttet til store blekkspruter. Man har mistanke om at det er observasjoner av kjempeblekksprut som er opphavet til mange sagn om sjøormer og andre store og mystiske monstre i havet.
Denne nettutstillingen viser en del bilder som ble tatt i forbindelse med at det ble skiftet sprit i karene som blekksprutene på NTNU Vitenskapsmuseet ligger i samt noen bilder som ble tatt i forbindelse med funnene av noen av blekksprutene.