• Høylandsteppet fra Høylandet i Namdalen (sent 1100-tall)

    Høylandsteppet er et av få bevarte tekstilarbeider fra tidlig middelalder i Norge. I middelalderen var det skikk å dekorere og kle veggene i kirkerommet med tekstiler. Ofte brukte man et smalt brodert eller vevd tekstil øverst (refil) som hang som en lang bildefrise oppe på kirkeveggen. Under kunne man drapere større tekstiler med eller uten utsmykning (tjeld). Slik kunne hele kirkerommet kles opp i tekstiler, spesielt til høytider festdager. 

    Her ser vi scener fra Matteusevangeliet (Matteus 12:9 – 12) brodert på et bunnstoff av rødbrun ull. Fra venstre, de hellige tre konger på reise og presentasjon av gavene, i midten Maria med Jesusbarnet på i fanget, og til høyre kongenes drøm. Teppet er ca. 211cm x 43cm, men har trolig vært lengre da det er avrevet i sidene. Tidlig på 1990-tallet ble det gjort en rekonstruksjon av Høylandsteppet som i dag befinner seg i Maria-kapellet i Nidarosdomen.

    Karina Hildrum  Berg 

  • Foto: Åge Hojem / NTNU Vitenskapsmuseet

    Mikael fra Hov kirke, Soknedal (ca. 1300)

    Mikaelsskulpturen fra Hov er forholdsvis liten (høyde 65 cm) og den kan ha vært laget her i Trøndelag. Polykromien (de opprinnelige fargene) er godt bevart. Skulpturen viser erkeengelen Mikael som står triumferende over den falne dragen, som djevelen i forkledning. Motivet er hentet fra Johannes Åpenbaring (12:7-9).

    Erkeengelen Mikael hadde en viktig rolle i det religiøse livet her i Trøndelag på 1300-tallet, noe som reflekteres i et større antall kirkededikasjoner og en gruppe bevarte Mikaelsskulpturer.

    Andrea Kokkim  

  • Foto: Åge Hojem / NTNU Vitenskapsmuseet

    Messehagel fra Horg kirke (1400-tallet)

    Messehagelen fra Horg er en tradisjonell 1400-talls klokkecasula, trolig fra Köln. I motsetning til messehagelen slik vi kjenner den i dag lignet klokkecasulaen en kappe (eller klokke) over prestens øvrige messeklær. Messehagelen fra Horg er den eneste av denne typen bevart i norske samlinger. Bunnstoffet har et påtrykt mønster som er en etterlikning av kostbare italienske silkestoffer. Ryggstolpen har vekslende trykte fremstillinger av Sankt Olav, Sankta Katarina, og ”MARIA” i gotiske minuskler.

    Ann Elisabeth Buklev

  • Foto: Åge Hojem / NTNU Vitenskapsmuseet

    Messehagel fra Horg kirke (1400-tallet)

    Messehagelen fra Horg er en tradisjonell 1400-talls klokkecasula, trolig fra Köln. I motsetning til messehagelen slik vi kjenner den i dag lignet klokkecasulaen en kappe (eller klokke) over prestens øvrige messeklær. Messehagelen fra Horg er den eneste av denne typen bevart i norske samlinger. Bunnstoffet har et påtrykt mønster som er en etterlikning av kostbare italienske silkestoffer. Ryggstolpen har vekslende trykte fremstillinger av Sankt Olav, Sankta Katarina, og ”MARIA” i gotiske minuskler.

    Ann Elisabeth Buklev

  • Alterskapet fra Horg (c. 1470)

    Alterskapet fra Horg er et typisk senmiddelaldersk importarbeide og kommer trolig fra den nordtyske byen Lübeck. Skapets navn kunne likeså godt vært ”Grinniskapet”, ettersom det mest sannsynlig stod i den lille annekskirken Grinni i middelalderen. Denne kirken ble revet på 1600-tallet da en større kirke ble bygd som erstatning. Skapets midtparti er tomt, men opprinnelig har det stått to utskårne helgenskulpturer der. På hverdager var skapet lukket, og de to norske helgenene St. Olav og Sta. Sunniva er framstilt i maleriene på utsiden. Det åpneskapet var forbeholdt kirkelige festdager, og dørenes innside viser apostelen Johannes og St. Erasmus. Alle helgenene er kledd i vakker italiensk brokade, et stoff som var svært kostbart på 1400-tallet.

    Line Rogstad Wikan

  • Alterskapet fra Horg (c. 1470)

    Alterskapet fra Horg er et typisk senmiddelaldersk importarbeide og kommer trolig fra den nordtyske byen Lübeck. Skapets navn kunne likeså godt vært ”Grinniskapet”, ettersom det mest sannsynlig stod i den lille annekskirken Grinni i middelalderen. Denne kirken ble revet på 1600-tallet da en større kirke ble bygd som erstatning. Skapets midtparti er tomt, men opprinnelig har det stått to utskårne helgenskulpturer der. På hverdager var skapet lukket, og de to norske helgenene St. Olav og Sta. Sunniva er framstilt i maleriene på utsiden. Det åpneskapet var forbeholdt kirkelige festdager, og dørenes innside viser apostelen Johannes og St. Erasmus. Alle helgenene er kledd i vakker italiensk brokade, et stoff som var svært kostbart på 1400-tallet.

    Line Rogstad Wikan

Høsten 2017 ble emnet ”Gjenstandsfortellinger” avviklet for andre gang. Fire studenter har tatt for seg hvert sitt objekt fra NTNU Vitenskapsmuseets samling med middelalderkunst. 

Denne gangen viser nettutstillingen to flotte kirketekstiler; en messehagel som er aldri har vært utstilt og et berømt broderi kjent som Høylandsteppet. Begge disse tekstilene gir et spennende innblikk i en tekstiltradisjon som stort sett er tapt for oss i dag. Vi blir også kjent med en liten bemalt Mikaelsskulptur og et vakkert alterskap.  

Studentene har laget en populærvitenskapelig tekst hver til denne nettutstillingen. De har også laget tekster med større faglig dybde som vil bli tilgjengelige i magasinutstillingen på Vitenskapsmuseet.

Ingrid Lunnan Nødseth, emneansvarlig «Gjenstandsfortellinger» KUH3201/KUH2201

Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet