Bakgrunn:

DNA-strekkoding

På tilsvarende måte som varer i butikken har en unik strekkode, har artene i naturen som regel en unik signatur i sitt arvestoff.

DNA-strekkoding – ofte kalt DNA-barcoding - utnytter likheter i organismers arvestoff til identifisering av arter. Det er mulig fordi delene av arvestoffet som sammenlignes er mer forskjellige mellom individer av ulike arter enn mellom individer av samme art.

Signatur i cellene

DNA-strekkoding utnytter altså signaturen som finnes i alle kroppens celler. Det gjør at fragmenter, ja til og med en enkelt celle, gir nok informasjon til å si hvilken art den tilhører.

Saken fortsetter under bildet.

Torbjørn Ekrem og Elisabeth Stur i Mikroskopilaboratoriet. Foto: Geir Mogen / NTNU Vitenskapsmuseet.

Dermed er det for eksempel mulig og artsbestemme en fugl på en fjær, et insekt på et bein, en sopp på en spore eller en sjøstjerne på en sugefot. Denne egenskapen er svært nyttig for analyse av miljøprøver, mageinnhold eller for eksempel matvarer.

Stemmer det at urteteen virkelig inneholder de urtene som står i innholdsfortegnelsen? Hvilke krepsdyr svømmer rundt i sjøen utenfor Trondheim? Inneholder fiskepinnene i frysedisken det de lover?

Verdens største biomangfoldprosjekt

For at DNA-strekkoding skal fungere, er en avhengig av en kvalitetssikret database basert på DNA-fragmenter fra korrekt identifiserte individer. Den omfattende oppgaven med å lage et slikt bibliotek av DNA-strekkoder er i gang, og i verdens største biomangfoldprosjekt (ibol.org) samler forskere fra hele verden seg om denne oppgaven.

Spesialkunnskap om arters utseende, biologi og slektskap er helt nødvendig for å lage et velfungerende bibliotek. Taksonomer, de som beskriver og klassifiserer jordas artsmangfold, har denne kompetansen og er viktige bidragsytere i prosjektet, men også andre spesialister på ulike organismer er med.

Museenes samlinger viktig for framtida

Taksonomi er en dynamisk vitenskap. Arter kan skifte navn eller endre tilhørighet, og nye arter blir stadig oppdaget og beskrevet. I tillegg vil en av og til se at en art er feilbestemt. Det vil derfor være behov for en kontinuerlig oppdatering av strekkodebiblioteket. For å sikre den fremtidige verdien av databasen, blir derfor alle individene som DNA-strekkodene er hentet fra oppbevart i vitenskapelige samlinger.

Ved NTNU Vitenskapsmuseet og mange andre naturhistoriske museer verden over bygges det nå opp referansesamlinger for DNA-strekkoder. Sammen med andre deler av samlingene utgjør disse referanseindividene en dokumentasjon på det biologiske mangfoldet i tid og rom.

Fra museets samlinger, spritmagasinet. Foto: Geir Mogen / NTNU Vitenskapsmuseet.

Mer om NorBOL

  • NorBOL står for Norwegian Barcode of Life
  • et nettverk av 16 norske institusjoner med engasjement i DNA-strekkoding
  • en regional node i det store internasjonale prosjektet på DNA-strekkoding iBOL
  • har som mål og strekkode 20 000 norske arter på fem år
  • blir finansiert av det norske Artsprosjektet
  • koordineres fra NTNU Vitenskapsmuseet

Kontaktpersoner

Bilder til nedlasting

Ved bruk, vennligst oppgi: "Foto: Geir Mogen / NTNU Vitenskapsmuseet."

Fjærmygg under mikroskopet. Foto: Geir Mogen / NTNU Vitenskapsmuseet.Mikroskopi Torbjørn Ekrem og Elisabeth Stur. Foto Geir MogenRossana Segreto i molekylærlaben. Foto Geir Mogen.Spritmagasinet. Foto Geir Mogen.Rossana Segreto i molekylærlaben. Foto Geir Mogen.