Bakgrunn:

Bever (Castor fiber)

Beveren er ett av "urdyra" i Norge og var blant de første innvandrerne etter istida for omkring 10 000 år siden. Den er også vår største gnager og kan bli opp til 25 kg.

Beveren har et ettertraktet kjøtt og var viktig mat for våre forfedre i mange tusen år. På grunn av dette og som følge av nedhugging av skogen var beveren nesten utryddet i Norge og ellers i Europa på 1800-tallet.

Saken fortsetter under bildet.

Bever i Theisendammen i Bymarka, Trondheim. Foto: Jørgen Rosvold.

Dette førte etter hvert til at den ble fredet og bestanden har i dag tatt seg kraftig opp.

Beveren foretrekker vannplanter og urter som mat, men en ekstra stor blindtarm gjør at den kan overleve på mat med mye fiber som kvister, bark og bast fra trær. Blant trærne er osp, selje, rogn og bjørk mest ettertraktet. Om høsten samler den sammen greiner som den plasserer nede på bunnen av vannet og som blir viktig mat om vinteren.

Beveren lever i familiegrupper og ungene holder ofte til i nærheten av foreldrene. Ofte bygger de flere hytter i nærheten av hverandre, men det er ikke uvanlig at flere årskull holder til i samme hytte. Storfamilien er derimot ikke tolerant overfor andre bevere og forsvarer territoriet sitt kraftig. Dammene og kanalene patruljeres jevnlig og grensene markeres med duftkjertler.

Landskapsarkitekten

Beveren er en viktig art i områdene den lever. Få dyr har så stor innvirkning på landskapet omkring seg. Beveren bygger hytter og demninger, graver ut ganger og huler i jorda, og danner slepestier og kanaler. Den skaper også lysninger i skogen når den feller store trær.

Dette gjør at mange ser på beveren som ett skadedyr, men samtidig skaper den ettertraktede leveområder for mange fugler, fisker og amfibier.

Beverhytta

Beverens boliger kalles hytter. Formen på hytta avhenger avhengig av terrenget. Byggingen starter med at beveren graver en gang under vannet som ender opp i ett lite basseng i vannkanten. Dette bassenget blir så dekket med en tykk haug av stokker og kvist, som tettes igjen med jord og mudder. Deler av haugen har mer sparsom tetting og blir til luftekanaler. Deretter gnages det ut ett hulrom i tua inne i fra bassenget.

Konstruksjonen varierer men ofte bygger den flere kammer: en spisestue ved bassenget og en tørrere stue eller soverom litt høyere oppe. Inngangen blir liggende under vann, noe som beskytter beveren fra rovdyr.

Demninger

I områder med grunnere vann bygger beveren ofte demninger. Dette gjør den for å skape en større vannflate med dypere vann, slik at det blir lettere å frakte mat og materiale. I blant kan den ved å demme opp små bekker sette store skogsområder under vann. Ved å øke dybden på vannet gjør den også sjansen for at vannet skal bunnfryse mindre og hindrer dermed at den blir fryser helt inne om vinteren. Beveren kontrollerer vannstanden ved å endre på åpningen i demningen.

Byggingen foregår ved at trestammer og større greiner hukes fast i smalere parti av bekken. Mindre greiner og kvister blir så kilt fast mellom disse slik at demningen blir tettere. På nedsiden av demningen plasseres de største stokkene, for å få god støtte mot det økende presset fra vannet. Demningen tettes så på oversiden med mudder, stein og mose.

Demningen må hele tiden vedlikeholdes og øker etter hvert i størrelse når beveren demmer opp større områder. Enkelte demninger kan være flere hundre meter lange.

Gode redskaper

Beveren er utstyrt med to viktige byggeredskaper; skarpe tenner og solide hender.

Fortennene vokser hele livet og har bare emalje på framsiden. Dette gjør at baksiden på tennene lettere slipes ned og skaper dermed en skarp kant. Den oransje fargen på tennene skyldes jernpigmenter som er med på å styrke tennene.

Hendene er utstyrt med fem frie fingre, med kraftige klør. Disse er gode til å gripe med og er tilpasset graving i jorden.

Besøk bever

Utstoppa versjon av bever kan besøkes i NTNU Vitenskapsmuseet faste utstillinger.

Bilder til nedlasting

Ved bruk, vennligst oppgi:
"Foto: Jørgen Rosvold."

Foto: Jørgen Rosvold.

Kontaktperson

Post doc. Jørgen Rosvold
Epost jorgen.rosvold@ntnu.no
Fasttelefon 73592287