infoskriv

Metalldetektorbruk & kulturminner

To økser fra middelalder, funnet på Melhus. Øksene lå i dyrka mark, og ble funnet ved søk med metalldetektor 30.12.2013 av Roy Søreng. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet

Sett deg inn i lovverket:
Lov om kulturminner (særlig §12 og §13)
Her står blant annet:

  • Alle kulturminner eldre enn 1537 er automatisk fredet. Dette innebærer også området rundt (sikringssone).
  • Staten har eiendomsrett til ting fra oldtid og middelalder (eldre enn 1537), samt mynter eldre enn 1650.
  • Samiske kulturminner er automatisk fredet dersom de er eldre enn 100 år.
  • Kulturminner under vann (sjø, innsjøer og vassdrag): Mer enn 100 år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært ombord eller deler av slike ting er vernet, og staten har eiendomsrett dersom det ikke er kjent eier.

Finner av kulturminner plikter snarest mulig å melde funnet til relevant myndighet (nærmeste fylkeskommune, universitetsmuseum eller politimyndighet).

Før du går ut:

  • Sjekk Kulturminnesøk. Det er strengt forbudt å gå med metalldetektor på fredede kulturminner. Er du i tvil, kontakt Fylkeskommunen eller Sametinget.
  • Kontakt grunneier for å få tillatelse til å gå på eiendommen.


Du bør ha med deg:

  • GPS. Nøyaktig kartfesting av funnstedet er svært viktig.
  • Vær forberedt på å finne noe: ta med deg egnede poser/esker til å oppbevare funnene i, og penn/tusj for å skrive på koordinater.


Når du finner noe:

  • Merk posen/esken med koordinater slik at du vet hvilket funn som tilhører hvilket funnsted.
  • Vær forsiktig: Ikke tørk av, rens eller vask funnene, verdifull informasjon kan gå tapt. I kontakt med metallgjenstander kan det ligge mineraliserte organiske rester (lær, tekstiler, tre) som er de eneste sporene igjen av klesplagg, slirer og lignende. Ikke skrap bort disse sporene i overflata, de kan analyseres i laboratoriet.
  • Kontakt Fylkeskommunen hvis du kommer over intakte funnsteder som graver eller depotfunn eller lignende. Ta også kontakt om du er i tvil. Ikke fortsett graving etter påvisning.


Vi ønsker at:

  • Du melder deg inn i en lokal metallsøkerforening
  • Du kontakter nærmeste myndighet kort tid etter at funnet er gjort
  • Du oppbevarer funnene forsvarlig frem til innlevering
  • Du er svært varsom når du tar opp et funn. Arkeologiske gjenstander er nedbrutt og de har mistet sin opprinnelige styrke, fasong og farge etter lang tid i jord. Det er stor variasjon i nedbrytningsgraden, avhengig av en rekke faktorer på selve stedet.
  • Du ikke graver under pløyedybde. Funn i pløyelaget er en indikasjon på at det kan finnes arkeologisk informasjon i den uforstyrrede grunnen under matjordslaget. Intakte kulturminner kan ligge så dypt at plogskjæret ikke har nådd ned. Disse delene av kulturminnet må få ligge i fred inntil det blir nødvendig eller aktuelt å undersøke det på en forsvarlig måte. Jo bedre kontekstopplysninger et funn har, jo høyere vitenskapelig verdi har det.


Hva skjer med funnet etter at det har kommet til NTNU Vitenskapsmuseet?

  • De fleste gjenstander sendes til konserveringslaboratoriet for rensing/konservering
  • Alle gjenstander fotograferes enkeltvis
  • Ferdig konserverte/rensede gjenstander registreres i Gjenstandsbasen, og blir via denne tilgjengelig for alle på nett (unimus.no - arkeologiportalen).
  • Gjenstanden pakkes forsvarlig og oppbevares i magasin med riktig klima for i størst mulig grad å stoppe videre nedbryting.
  • Det er fullt mulig å komme til NTNU Vitenskapsmuseet og se på gjenstanden i ettertid. Ta kontakt, så avtaler vi tid.


Finnerlønn:
I kulturminneloven (§13) står det om finnerlønn:
«Departementet kan skjønnsmessig fastsette en finnerlønn som deles likt mellom finner og grunneier. Er funnet av sølv eller gull, skal finnerlønnen minst settes til metallverdien etter vekt, med et tillegg som ikke må være under 10 pst. av metallverdien. Når særlige grunner foreligger, kan departementet fastsette en lavere finnerlønn eller at grunneierens andel helt eller delvis skal bortfalle. Departementets fastsettelse av finnerlønn kan ikke påklages. Departementets beslutning om å gå under minsteerstatning for gjenstander av sølv eller gull kan prøves av domstolene.

Når staten er eier kan vedkommende myndighet etter loven her - etter at funnet er undersøkt - overlate det helt eller delvis til finneren eller grunneieren. Avgjørelsen kan ikke påklages.»