Møte om norsk språk – MONS

Konferanse, Trondheim 2019

Møte om norsk språk – MONS

MONS 18

MONS. Logo

MONS – Møte om norsk språk – 18 blir arrangert i Trondheim 27.–29. november 2019 på Radisson Blu Royal Garden HotelInstitutt for språk og litteratur (ISL) og Institutt for lærartudanning (ILU) ved NTNU Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet står for arrangementet.


MONS er den største konferansen for utforsking av norske språk og det viktigaste forumet for utveksling av resultat, idear og synspunkt knytte til forsking på norske språk uavhengig av særdisiplin og teoretisk retning. Konferansen har vorte halden annakvart år sidan 1985 og vender seg til forskarar og masterstudentar.

Konferansen byrjar onsdag ettermiddag og sluttar med lunsj fredag. Sjå meir praktisk informasjon

VI har i år fire inviterte føredragshaldarar som til saman viser breidda i forskinga på norsk språk:


Plenarsammandrag

Aditi Lahiri

Phonology at its best: innovations and constraints affecting change and processing

‘Not everything goes’: a familiar phrase, applicable to phonological and morpho-phonological variation, observable in synchronic systems, change and processing. The well-known speaker-listener relationship is fraught with difficulties. The listener has no influence over a speaker’s utterances which could be as variable as they please. Variability occurs on all levels too, segmental as well as tonal. The level of variation is however, constrained, and the ways to deal with it are observable in texts as well as in speech. We attempt to provide a model which tries to account for the ways in which the variability is channelled to make comprehension possible and change accountable. Diachronic evidence as well as support from a series of psycholinguistic and neurolinguistic experiments on Norwegian, Swedish, German, English, and Bengali will be provided.

Marit Julien

Folk om språk – noen folkelingvistiske observasjoner

Jeg har tenkt å se på noen folkelige oppfatninger om språk – ikke for å latterliggjøre dem, men for å identifisere dem og prøve å forstå dem. Dette gjør jeg fordi jeg mener at vi som er profesjonelle språkvitere, må kjenne til disse oppfatningene for å kunne forholde oss til dem og eventuelt prøve å korrigere dem.

De som har forska mer systematisk på folkelingvistikk, har riktignok kommet fram til at mange folkelige oppfatninger om språk faktisk stemmer ganske bra med det i hvert fall noen lingvister mener, men det er også klart at det fins folkelige oppfatninger som er helt feilaktige, og som blant annet kan føre til fordømmelse av andres språkbruk, samt til at enkelte setter urimelig snevre grenser for sin egen språkbruk.

Mange av eksempla mine har jeg henta fra fjesbokgruppa Språkspalta, som med sine nærmere 40 tusen medlemmer vel er det største forumet der norsk språk blir diskutert.

Jeg har valgt ut tre områder som jeg konsentrerer meg om:

  • Forestillinger om ord
  • Forestillinger om språkøre og språknormer
  • Forestillinger om språkendring

Jeg kunne ha valgt andre, men de tre jeg har valgt ut, danner en viss sammenheng, og jeg nøyer meg med disse her. For alle tre områda gjelder det at jeg vil prøve å sette de observerte forestillingene i sammenheng med norskundervisninga, og særlig med utdanninga av norsklærere. Den største muligheta til å påvirke hvilke oppfatninger om språk som skal dominere i befolkninga, har vi jo i undervisninga, og særlig i undervisninga av framtidige norsklærere. Jeg tror de fleste av oss med fordel kan bli mer bevisste på hvilke forestillinger vi direkte og indirekte formidler, og hvilke forestillinger vi eventuelt bidrar til å punktere.

Jan Kristian Hognestad

Språkemnene i skolefaget norsk

Som medlem av Nasjonalt fagråd for nordiskfaget og som lærerutdanner har jeg gjennom mange år deltatt aktivt i debatten om utformingen av skolens læreplaner, nå sist i høringsarbeidet forut for igangsettelsen av den såkalte Fagfornyelsen, reformen der alle skolens læreplaner skal nylages – og iverksettes i 2020. MONS 2019 er slik sett en god anledning til å gjøre opp status ved å tematisere språkemnene i skolefaget norsk.

Tradisjonelt har opptattheten av skolefaget ikke alltid vært like stor i nordiskakademia: De driver med sitt, vi med vårt. Utviklingen vi har sett de siste årene: populariteten til de nye lektorprogrammene og en grunnskolelærerutdanning der alle lærere skal ha mastergrad, kan gi grunn til økt oppmerksomhet rettet mot skolen fra vår side. I framtida vil en svært stor prosentandel av de som tar utdanning innenfor nordisk språkvitenskap, være å finne på disse studieprogrammene, og tilsvarende færre vil i så fall følge de tradisjonelle disiplinstudiene. Samtidig tilsier samfunnsutviklingen at norsk som andrespråk vil være et fagområde i vekst i alle deler av utdanningssystemet.

I mitt plenumsforedrag vil jeg legge inn et grunngitt bud på hvordan norskfagets språkemner bør utformes. Det er viktig å se at dette vil slå begge veier: Som lingvister og lærerutdannere bør vi ønske å påvirke språkprofilen i skolens norskfag, og det vil være naivt å tro at utviklingen i skolen ikke vil ha konsekvenser for hvordan studiefaget nordisk vil bli seende ut. Slik sett kommer foredraget mitt både til å handle om faglig innhold og fagpolitisk strategi.

Ingrid Lossius Falkum 

«Mamma, hvorfor sier du at du er så glad i meg at du kan spise meg opp?» Om utvikling av pragmatikk hos norske barn.

Lenge trodde vi at pragmatikken – det vil si evnen til å slutte seg frem til taleres meningsinnhold – var noe barn tilegnet seg relativt sent. Nyere forskning har tilbakevist dette. Allerede i barnehagealder støtter barn seg på evnen til å forstå taleres intensjoner blant annet når de lærer nye ord, når de bruker og forstår gester og pronomen, og når de tolker komplekse substantivfraser. Der vi før antok at unge språkbrukere manglet pragmatiske ferdigheter viser dagens forskning at de har en overraskende velfungerende pragmatikk.

I dette foredraget vil jeg fokusere på norske barns forståelse og produksjon av ikke-bokstavelige uttrykk, som for eksempel metaforer, metonymi og ironi. Dette er uttrykk der de må gå forbi bokstavelige ordbetydninger for å komme frem til talerens intenderte mening. Mens produksjonsdata viser en imponerende evne til språklig og pragmatisk kreativitet, viser forståelsesdata fra studier med bildeutvelgelse at barna har en tendens til å tolke slike uttrykk bokstavelig. Samtidig viser data fra blikksporing at de tar i betraktning både kontekstuelle og prosodiske faktorer i tolkningsprosessen, selv i tilfeller der de ender opp med en gal, bokstavelig tolkning. Jeg vil diskutere disse funnene i lys av hypotesen om at barns økende bevissthet rundt betydningskonvensjoner i språktilegnelsesprosessen påvirker deres pragmatiske slutninger.

Dugnadsgrupper

Dugnadsgrupper 

Det blir tre dugnadsgrupper på MONS18. Viss du ønskjer å delta på ei av dei, ta kontakt med den ansvarlege for gruppa, ikkje send inn samandrag via EasyChair! Klikk på titlane for utfyllande informasjon om gruppene.

  • Korpusbasert grammatikkforsking. Ansvarleg: Torodd Kinn (torodd.kinn@uib.no)
  • Språklig mangfold i skolen. Ansvarlige: Ingunn Indrebø Ims (ingunn.i.ims@usn.no), Guro Fløgstad og Irmelin Kjelaas
  • Skriftspråkveksling og skriftspråkskifte. Ansvarlege: Eli Bjørhusdal (eli.bjorhusdal@hvl.no) og Hege Myklebust

Dugnadsgrupper

Eit klart utviklingstrekk i grammatikkforskinga internasjonalt dei siste tiåra er ei sterkare empirisk orientering der analysane byggjer meir på observasjon av språkbruk enn på intuisjon og introspeksjon. Utviklinga er på den eine sida gjord mogleg av at det er bygd opp store tekstkorpus for stadig fleire språk, og på den andre sida er utviklinga teoretisk fundert særleg (men ikkje utelukkande) i bruksbaserte retningar som t.d. konstruksjonsgrammatikk. Med denne dugnaden ønskjer vi å fremje slik forsking på norsk, og vi ønskjer å halde programmet ope for bidrag fokuserte på andre nordiske språk òg. Bidrag må vere korpusbaserte, men kan elles handle om kva som helst tema innanfor feltet grammatikk, her forstått som morfologi og syntaks.

Ansvarleg: Torodd Kinn.

Kontakt: torodd.kinn@uib.no

Dugnadsgruppa har som mål å løfte fram ulike sider ved det overordna temaet språklig mangfold i skolen. Språklig mangfold og variasjon preger hverdagen til barn og unge som vokser opp i Norge i dag, og skolen er en av de fremste arenaene for utvikling og læring av så vel språklige ferdigheter og kunnskaper, som holdninger til språk, språkbruk og språkbrukere. Mange elever i norsk skole er sjøl flerspråklige, og alle elever forholder seg til en stadig mer språklig sammensatt hverdag både i og utafor skolen.  

 

Dette stiller høye krav til framtidas lærerutdannere og lærere. Lærerne skal på den ene sida rustes til å gi ei opplæring som gir alle elever, uavhengig av språkbakgrunn og -kompetanse, solide språkferdigheter og -kunnskaper. På den andre sida skal de legge til rette for refleksjon over og kritisk bevissthet om sammenhenger mellom språk, identitet, tilhørighet og makt. Lærerne (og lærerutdannerne) må med andre ord ha formallingvistisk kunnskap om emner som grammatikk, grammatisk variasjon og grammatikkdidaktikk, språktypologi og skriftspråksnormer, så vel som sosiolingvistisk kunnskap om blant annet språklig variasjon på individ- og gruppenivå, transspråking, språkholdninger og språklige ideologier.

Det overordna temaet språklig mangfold i skolen rommer slik et bredt sett av temaer, tilnærminger og perspektiver. På bakgrunn av dette ønsker vi å innlemme både sosiokulturelle og formallingvistiske, samt diakrone og synkrone perspektiver i denne dugnadsgruppa. En slik bredde vil synliggjøre hvordan disse tilnærmingene kan supplere hverandre og/eller integreres på produktive måter i undersøkelsen, forståelsen og ivaretakinga av språklig mangfold i skolen.

Vi ønsker derfor innlegg om blant annet følgende temaer velkommen:

  • Anvendt flerspråklighetsteori i klasserommet
  • Sosiokulturelle perspektiver på språk og språklig mangfold i skolen
  • Den konkrete implementeringa av lingvistiske og/eller sosiolingvistiske temaer i skolen (f.eks. typologi, kontrastiv lingvistikk, grammatikkdidaktikk, språk og identitet, språkholdninger og -ideologier osv.)
  • Språkvitenskapens plass i henholdsvis læreplaner og i lærerutdanninger
  • Forståelsen av lingvistikk som disiplinfag ved profesjonsuniversiteter (friksjon som oppstår knytta til definisjonen av anvendt lingvistikk)
  • Masterveiledning: Hva kan/skal studentene skrive om som er språkvitenskapelig og -didaktisk relevant? Hva er det rom for i rammeplanene slik de foreligger nå?

I tillegg til dette ønsker vi å sette fokus på hvordan aktuell språk- og språkopplæringspolitikk står i et spenningsforhold til språkvitenskapelig innsikt når det gjelder språklig mangfold i skolen. Vi foreslår derfor å avslutte dugnadsgruppa med en panelsamtale om forholdet mellom fag og politikk på dette området.   

Ansvarlige: Ingunn Indrebø Ims, Guro Fløgstad og Irmelin Kjelaas

Kontakt: ingunn.i.ims@usn.no

 

Den norske språksituasjonen er rekna for å vere prega av høg grad av variasjon i både skrift- og talespråk og av høg grad av toleranse for denne variasjonen (sjå til dømes Papazian, 2012). Nyare forsking kan likevel tyde på at det føregår skriftspråkveksling og skriftspråkskifte som har mindre bruk av nynorsk som resultat, til dømes i opplæringa og i sosiale medium (sjå Sønnesyn, 2018, for eit forskingsoversyn). Det er no i gang fleire studiar av skifte frå nynorsk i skulen / veksling mellom nynorsk og bokmål mellom ungdom / veksling og dialektskriving i sosiale medium, av kva for faktorar som spelar inn, og av kva for implikasjonar skriftspråkskifte/-veksling har for den norske toskriftspråksituasjonen (eit UHNV-finansiert prosjekt leia av Endre Brunstad (UiB), dessutan doktorgradsarbeidet til Janne Sønnesyn (HVL), dessutan ein studie av Øystein Vangsnes (UiT) og Unn Røyneland (UiO) om skriftspråkpraksisar i sosiale medium).

Skriftspråkskifte og skriftspråkveksling har potensielt store konsekvensar for utbreiing av og praktisering av nynorsk og bokmål som bruksspråk. At fleire språkforskarar ved ulike institusjonar no arbeider med dette, og det at det er levert fleire masteroppgåver om dette feltet dei siste åra (sjå til dømes Hårstad, 2018; Krogsæter, 2017; Aamli, 2017; Idsøe, 2016) viser ei veksande interesse for emnet. Det er eitt argument for å skipe til ei dugnadsgruppe om dette på MONS.

Dessutan er det slik at jamvel om språkveksling og språkskifte er eit temmeleg stort forskingsfelt internasjonalt (sjå til dømes Fishman, 1991; Hornberger, 2002; Potowski, 2013), trengst fleire studiar av fenomena i norsk kontekst. Ei dugnadsgruppe på MONS kan vere eit steg på vegen til samordning av større prosjekt og etablering av nye, og det er det viktigaste argumentet for denne dugnadsgruppa.

Ansvarlege: Eli Bjørhusdal og Hege Myklebust

Kontakt: eli.bjorhusdal@hvl.no

 

Viktige datoar

Viktige datoar

  • 30.6. Frist for å føreslå dugnadsgrupper
  • 12.8. Frist for å sende inn ordinære samandrag
  • 31.8. Tilbakemelding på samandrag
  • 16.9. Påmeldingsfrist

Rett før MONS arrangerer LIA-prosjektet (Language Structure made Accessible) sluttseminar same stad, så det ligg vel til rettes for å få med seg båe delar.

MONS Samandrag

Program MONS

Praktisk informasjon

Arrangementskomité

Historia om Mons