Konferanse, Trondheim 2019

Møte om norsk språk – MONS

MONS. Logo

MONS – Møte om norsk språk – 18 blir arrangert i Trondheim 27.–29. november 2019 på Radisson Blu Royal Garden HotelInstitutt for språk og litteratur (ISL) og Institutt for lærartudanning (ILU) ved NTNU Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet står for arrangementet.


MONS er den største konferansen for utforsking av norske språk og det viktigaste forumet for utveksling av resultat, idear og synspunkt knytte til forsking på norske språk uavhengig av særdisiplin og teoretisk retning. Konferansen har vorte halden annakvart år sidan 1985 og vender seg til forskarar og masterstudentar.

Konferansen byrjar onsdag ettermiddag og sluttar med lunsj fredag. Sjå meir praktisk informasjon

VI har i år fire inviterte føredragshaldarar som til saman viser breidda i forskinga på norsk språk:

Dugnadsgrupper

Det blir tre dugnadsgrupper på MONS18. Viss du ønskjer å delta på ei av dei, ta kontakt med den ansvarlege for gruppa, ikkje send inn samandrag via EasyChair! Klikk på titlane for utfyllande informasjon om gruppene.

  • Korpusbasert grammatikkforsking. Ansvarleg: Torodd Kinn (torodd.kinn@uib.no)
  • Språklig mangfold i skolen. Ansvarlige: Ingunn Indrebø Ims (ingunn.i.ims@usn.no), Guro Fløgstad og Irmelin Kjelaas
  • Skriftspråkveksling og skriftspråkskifte. Ansvarlege: Eli Bjørhusdal (eli.bjorhusdal@hvl.no) og Hege Myklebust

1. Korpusbasert grammatikkforsking

Eit klart utviklingstrekk i grammatikkforskinga internasjonalt dei siste tiåra er ei sterkare empirisk orientering der analysane byggjer meir på observasjon av språkbruk enn på intuisjon og introspeksjon. Utviklinga er på den eine sida gjord mogleg av at det er bygd opp store tekstkorpus for stadig fleire språk, og på den andre sida er utviklinga teoretisk fundert særleg (men ikkje utelukkande) i bruksbaserte retningar som t.d. konstruksjonsgrammatikk. Med denne dugnaden ønskjer vi å fremje slik forsking på norsk, og vi ønskjer å halde programmet ope for bidrag fokuserte på andre nordiske språk òg. Bidrag må vere korpusbaserte, men kan elles handle om kva som helst tema innanfor feltet grammatikk, her forstått som morfologi og syntaks.

Ansvarleg: Torodd Kinn.

Kontakt: torodd.kinn@uib.no

2. Språklig mangfold i skolen

Dugnadsgruppa har som mål å løfte fram ulike sider ved det overordna temaet språklig mangfold i skolen. Språklig mangfold og variasjon preger hverdagen til barn og unge som vokser opp i Norge i dag, og skolen er en av de fremste arenaene for utvikling og læring av så vel språklige ferdigheter og kunnskaper, som holdninger til språk, språkbruk og språkbrukere. Mange elever i norsk skole er sjøl flerspråklige, og alle elever forholder seg til en stadig mer språklig sammensatt hverdag både i og utafor skolen.  

 

Dette stiller høye krav til framtidas lærerutdannere og lærere. Lærerne skal på den ene sida rustes til å gi ei opplæring som gir alle elever, uavhengig av språkbakgrunn og -kompetanse, solide språkferdigheter og -kunnskaper. På den andre sida skal de legge til rette for refleksjon over og kritisk bevissthet om sammenhenger mellom språk, identitet, tilhørighet og makt. Lærerne (og lærerutdannerne) må med andre ord ha formallingvistisk kunnskap om emner som grammatikk, grammatisk variasjon og grammatikkdidaktikk, språktypologi og skriftspråksnormer, så vel som sosiolingvistisk kunnskap om blant annet språklig variasjon på individ- og gruppenivå, transspråking, språkholdninger og språklige ideologier.

Det overordna temaet språklig mangfold i skolen rommer slik et bredt sett av temaer, tilnærminger og perspektiver. På bakgrunn av dette ønsker vi å innlemme både sosiokulturelle og formallingvistiske, samt diakrone og synkrone perspektiver i denne dugnadsgruppa. En slik bredde vil synliggjøre hvordan disse tilnærmingene kan supplere hverandre og/eller integreres på produktive måter i undersøkelsen, forståelsen og ivaretakinga av språklig mangfold i skolen.

Vi ønsker derfor innlegg om blant annet følgende temaer velkommen:

  • Anvendt flerspråklighetsteori i klasserommet
  • Sosiokulturelle perspektiver på språk og språklig mangfold i skolen
  • Den konkrete implementeringa av lingvistiske og/eller sosiolingvistiske temaer i skolen (f.eks. typologi, kontrastiv lingvistikk, grammatikkdidaktikk, språk og identitet, språkholdninger og -ideologier osv.)
  • Språkvitenskapens plass i henholdsvis læreplaner og i lærerutdanninger
  • Forståelsen av lingvistikk som disiplinfag ved profesjonsuniversiteter (friksjon som oppstår knytta til definisjonen av anvendt lingvistikk)
  • Masterveiledning: Hva kan/skal studentene skrive om som er språkvitenskapelig og -didaktisk relevant? Hva er det rom for i rammeplanene slik de foreligger nå?

I tillegg til dette ønsker vi å sette fokus på hvordan aktuell språk- og språkopplæringspolitikk står i et spenningsforhold til språkvitenskapelig innsikt når det gjelder språklig mangfold i skolen. Vi foreslår derfor å avslutte dugnadsgruppa med en panelsamtale om forholdet mellom fag og politikk på dette området.   

Ansvarlige: Ingunn Indrebø Ims, Guro Fløgstad og Irmelin Kjelaas

Kontakt: ingunn.i.ims@usn.no

 

3. Skriftspråkveksling og skriftspråkskifte

Den norske språksituasjonen er rekna for å vere prega av høg grad av variasjon i både skrift- og talespråk og av høg grad av toleranse for denne variasjonen (sjå til dømes Papazian, 2012). Nyare forsking kan likevel tyde på at det føregår skriftspråkveksling og skriftspråkskifte som har mindre bruk av nynorsk som resultat, til dømes i opplæringa og i sosiale medium (sjå Sønnesyn, 2018, for eit forskingsoversyn). Det er no i gang fleire studiar av skifte frå nynorsk i skulen / veksling mellom nynorsk og bokmål mellom ungdom / veksling og dialektskriving i sosiale medium, av kva for faktorar som spelar inn, og av kva for implikasjonar skriftspråkskifte/-veksling har for den norske toskriftspråksituasjonen (eit UHNV-finansiert prosjekt leia av Endre Brunstad (UiB), dessutan doktorgradsarbeidet til Janne Sønnesyn (HVL), dessutan ein studie av Øystein Vangsnes (UiT) og Unn Røyneland (UiO) om skriftspråkpraksisar i sosiale medium).

Skriftspråkskifte og skriftspråkveksling har potensielt store konsekvensar for utbreiing av og praktisering av nynorsk og bokmål som bruksspråk. At fleire språkforskarar ved ulike institusjonar no arbeider med dette, og det at det er levert fleire masteroppgåver om dette feltet dei siste åra (sjå til dømes Hårstad, 2018; Krogsæter, 2017; Aamli, 2017; Idsøe, 2016) viser ei veksande interesse for emnet. Det er eitt argument for å skipe til ei dugnadsgruppe om dette på MONS.

Dessutan er det slik at jamvel om språkveksling og språkskifte er eit temmeleg stort forskingsfelt internasjonalt (sjå til dømes Fishman, 1991; Hornberger, 2002; Potowski, 2013), trengst fleire studiar av fenomena i norsk kontekst. Ei dugnadsgruppe på MONS kan vere eit steg på vegen til samordning av større prosjekt og etablering av nye, og det er det viktigaste argumentet for denne dugnadsgruppa.

Ansvarlege: Eli Bjørhusdal og Hege Myklebust

Kontakt: eli.bjorhusdal@hvl.no

 

Viktige datoar

  • 30.6. Frist for å føreslå dugnadsgrupper
  • 12.8. Frist for å sende inn ordinære samandrag
  • 31.8. Tilbakemelding på samandrag
  • 16.9. Påmeldingsfrist

Rett før MONS arrangerer LIA-prosjektet (Language Structure made Accessible) sluttseminar same stad, så det ligg vel til rettes for å få med seg båe delar.

 

Innsending av samandrag

Frist for innsending: 12. august

Påmelding og betaling av konferanseavgift

Frist for påmelding: 16. september