Video Norsk forskningslaboratorium for universell utforming

Institutt for vareproduksjon og byggteknikk

Video Norsk forskningslaboratorium for universell utforming

Norsk forskningslaboratorium for universell utforming har laget en film sammen med Høgskolen i Innlandet og Institutt for design, NTNU, laget en video hvor de simulerer hørselshemmede og svaksynte i en undervisningssituasjon.

 

Brukerveiledning til filmen

"Jeg er læreren din. Kan du se og høre meg?"

Av Førsteamanuensis PhD Jonny Nersveen, Norsk forskningslaboratorium for universell utforming, NTNU i Gjøvik

Bakgrunn

Både opplæringsloven og Diskrimineringsloven stiller krav til undervisningskvalitet i Norsk skole. Barn med sansetap har ekstra utfordringer med å følge undervisningen i vanlige klasserom. Barn med store hørsels- og synsreduksjoner har i stor grad tilgang til egne undervisningssteder, mens grupper med noe mindre reduksjoner oftest følger vanlig undervisning i klasserommene. Gruppen som følger vanlig undervisning på ordinære skoler har tilgang til hjelpemidler og har ofte tilgang til hjelpelærer som bidrar.

Denne filmen er laget for å gi læreren mer innsikt i hvordan det kan være for en elev med sansetap og følge en undervisning.

Det som vises i filmen er eksempler på sansetap og vil aldri ble en fulldokumentasjon på alle tilfeller. Redusert syn og hørsel er spennet mellom normalt syn og hørsel til blind og døv. Det finnes et stort utall varianter av sykdommer eller skader i varierende grad. Derfor skal det som vises i denne filmen ikke bli sett på som en dokumentasjon på hvordan en syns- eller hørselsnedsettelse er. Det er kun eksempler på hvordan nedsettelsen kan arte seg.

Teknisk metode

Filmen viser klipp fra ekte undervisningssituasjoner på en ungdomsskole. Filmkameraet er montert opp på en elevpult i øyehøyde og filmer mot undervisningsstedet. Kameraet er fjernstyrt av filmprodusentene, og styres av en videomann og en lydmannn som befinner seg utenfor klasserommet. Det er vist bruk av både smartboard, projektor mot lerret og tavle med kritt som visuelt undervisningsmetode. Filmingen var omfattende og varte så lenge at både lærere og elever vendte seg til at kameraet var der. Dette ble gjort for at undervisningssituasjonen skulle være se reell som mulig.

Etter at filmene er tatt opp er digitale filtre benyttet for å herme syn- og hørselsnedsettelser. Slike filtrere er ikke noe man kan kjøpe over disk men må lages. Dette er en svært omfattende prosess med prøving og feiling. Deretter må filmene gjennomgå en korrigering ved hjelp av filterteknikken.

 

Synsnedsettelser

Det finnes flere hundre ulike varianter av øyesykdommer, men de har noen klassiske konsekvenser som gir mulighet for noe generalisering.

Synsnedsettelser kan kategoriseres med skader i optisk system, netthinneskader, skader på synsnerven og i synssenteret i hjernen.

Ved skader i optisk system oppstår uønsket lysspredning i hornhinnen, øyelinsen, glasslegemet (øyeeplet), lyslekkasje i iris eller manglende evne til å regulere pupillåpningen (aniridi). Ved lysspredning oppnås ikke en klar avbildning av synsobjektet på netthinna og synet blir uklart. Den mest utbredte synslidelsen i det optiske systemet er grå stær (katarakt). Lyslekkasje i iris fører til at lys passerer utenom pupillåpningen og fører til kraftig synsnedsettende blending. Manglende iris fører til at pupillen konsekvent har full åpning uavhengig av lysmengden og som derfor gir betydelig synsnedsettende blending.

Netthinnesykdommer finnes også i stort antall. De mest vanlige er skader i makula (området på netthinna hvor vi har skarpsynet), tunnelsyn (retinitis pigmentosa) og blødninger på netthinna forårsaket av diabetes (diabetes retinopati).

Skader på synsnerven kan også finnes i flere varianter og er ofte et resultat av følgeskader av andre oppståtte situasjoner. Den mest vanlige er grønn stær (glaukom), men slag eller svulster er også ofte en årsak til synsfeltutfall. Felles for skader på synsnerven er synsfeltutfall i deler av synsfeltet.

Skader i synssenteret er oftest forårsaket av slag eller svulster.

I filmen er det valgt eksempler på grå stær, grønn stær, makulaskader og tunnelsyn.

Grå stær forbindes ofte ikke med barn, men grå stær kan være en følgesykdom ved andre synslidelser og grå stær viser konsekvensen ved kontrasttap som også gjelder ved hornhinneskader.

Grønn stær forbindes ofte med alderdom, men også grønn stær kan være en følgetilstand til andre skader. Ved grønn stær skades synsnerven og vil oftest føre til synsfeltutfall (skotom). Det spesielle ved denne tilstanden er at bare deler av synsfeltet fungerer.

Den mest klassiske makulaskaden er aldersrelatert makuladegenerasjon. Den oppstår vanligvis ikke før i 40-50 års alderen og blir ofte kalt på folkemunne som forkalkning. Det finnes imidlertid andre makulaskader som både kan være medfødt eller oppstått på grunn av blødninger eller andre grunner. Ved makulaskader er skarpsynet berørt slik at personen må se med sidesynet. Sidesynet er uklart og man mister i vesentlig grad evnen til avstandsinnstilling.

Tunnelsyn (ritinitis pigmentosa=RP) er en genetisk øyelidelse som fører til innsnevring av synsfeltet. Sykdommen er sterkt progressiv der den utvikler seg sakte fra lett innsnevring til enten helt blind eller sterkt begrenset synsfelt. Tunnelsyn er medfødt og de første symptomene oppstår ofte i ungdomsårene.

For nærmere informasjon henvises til www.blindeforbundet.no.

Hørselsnedsettelser

Hørselsbegrensinger er også svært utbredt med en rekke ulike tilstander. Årsakene til hørselshemninger er svært variable, alt fra ulykker, følgeskader ved sykdom eller en medfødt skade. Som for syn er også progreerende svekkelser grunnet alder normalt.

Av hørselssvekkelser som er tatt med i denne filmen er; normal nedsatt hørsel, lyd formidlet med høreapparat, svekket diskant, øresus og tinnitus. Det er viktig å være klar over at hørselsskader kan variere veldig i omfang og varianter. Derfor er det som vises i denne filmen kun eksempler på hvordan det kan arte seg.

Normal hørselssvekkelse er utbredt. Den kan arte seg litt forskjellig, med at lyden oppleves dempet eller at det høres ut som om den kommer fra et sted langt unna.

Øresus er svært utbredt. Ofte er dette en følgetilstand av andre lidelser som meniér, tett passasje mellom nese og øreganger eller andre grunner som fører til trykkendringer i innerøret.

Svekket diskant kan være forårsaket av traumer, utsettelse for smell eller annen høyfrekvent lyd. Taleoppfattelse kan bli betydelig berørt ved svekket diskant fordi skille mellom lyder ofte involverer frekvenser i høyere frekvensskala.

Tinnitus er forårsaket av manglende signal fra enkelte frekvensområder til hørselssenteret i hjernen. Lyden er falsk og det er bare personen selv som kan høre lyden. Tinnituslyden kan være høy og maskere all annen lyd i gitte frekvensspekter.

Høreapparat er et hjelpemiddel til å oppfatte lyder som ellers blir for svake. Høreapparatteknologien tillater å endre frekvensspektre uavhengig av hverandre. Hvis svekket diskant er utfordringen så kan høreapparatet stilles inn slik at det kun er frekvenser i diskantområdet som forsterkes. Oftest er taleoppfattelse det viktigste og frekvensene for tale ligger i området 125 til 5000 Hz. Oftest er det diskantområdet som har skader og derfor forsterkes oftest de høyere frekvensene mer enn de lavere.

For nærmere informasjon henvises til www.hlf.no.


person-portlet

Kontakt

Jonny Nersveen
Førsteamanuensis
jonny.nersveen@ntnu.no
61135172
93445121