De siste årene har det vært en tendens til at norsk ungdom, og spesielt jenter, rapporterer om flere psykiske helseplager nå enn tidligere (Bakken, 2024; Eriksen & Bakken, 2018; Krokstad et al., 2022). Denne utviklingen samsvarer med funn fra flere vestlige land (Biddle et al., 2019; Collishaw, 2015; Hagquist et al., 2019). Psykologisk stress i denne livsfasen er knyttet til økt risiko for frafall fra skole, lavere akademiske prestasjoner, redusert velvære og høyere forekomst av psykiske helseplager (van Loon et al., 2020). Flere studier viser til at det er skolerelatert stress som ungdommer opplever som mest stressende, etterfulgt av kroppspress (Bakken, 2024; Eriksen & Bakken, 2018; Sletten & Bakken, 2016). 

Kroppsøving kombinerer to områder Sletten and Bakken (2016)  fremhever som særlig relevante å se nærmere på i forbindelse med stress, press og psykiske helseplager blant unge: 1) skolerelatert stress og 2) press knyttet til kropp og utseende. Kroppsøving kan forstås som en fusjon av de to områdene. I kroppsøving er det testing, vurdering og karaktersetting av kroppslige ferdigheter og prestasjoner, noe som kan oppleves som en sensitiv og problematisk sak, samtidig som elevene kan oppleve forventinger og press til å prestere og få gode karakterer (Pedersen et al., 2021). Oppfatningen av kroppsøving som pausefag forstås som muligheten for bevegelse, snakk og ha det gøy sammen med andre – en form for fysisk rekreasjon og pause i en ellers akademisk og monoton hverdag (Cothran, 2010; Lyngstad et al., 2020; Moen et al., 2018; Pedersen et al., 2021; Røset et al., 2020). Røset et al. (2020) argumenterer for at «en pause fra normal skole» kan ha positive konsekvenser for psykisk helse fordi det er et alternativ og en form for fysisk rekreasjon i et akademisk miljø. 

Formålet med dette PhD-prosjektet er å undersøke 1) hvem som opplever kroppsøving som pausefag, 2) hvordan denne akademiske pausen kan ha positive effekter på mental helse gjennom teorier om stress (Lazarus & Folkman, 1984) og selvbestemmelsesteori (Ryan & Deci, 2023), og 3) hvordan elementer (f.eks. vurdering, miljø og aktiviteter) i kroppsøving kan gjennomføres for å styrke elevens mentale helse, i lys av ideen om kroppsøving som pausefag. Prosjektet benytter en «mixed-method» tilnærming, og inkluderer både elever og kroppsøvingslærere fra ungdoms- og videregående skole som informanter.