Det seneste tiåret har vi sett en ny bølge av digitalisering, som karakteriseres av fenomener som stordata, maskinlæring, smarte algoritmer, kunstig intelligens og avanserte nettverksløsninger. «Semi-autonome» digitale infrastrukturer har blitt delegert stadig flere oppgaver og mer ansvar og autonomi i samfunnet, samtidig som de har blitt stadig mindre åpne og gjennomsiktige for offentligheten. Dette påvirker samfunnslivet på en rekke områder: f.eks. hvordan vi kommuniserer og etablerer sosiale nettverk, hvordan vår arbeidshverdag og våre arbeidsoppgaver ser ut, hvordan vi får tilgang til medier og kultur, og relasjonene våre til offentlige myndigheter både som borgere og kunder/klienter.

Forskningsgruppen «Digitalisering og sosialt liv» arbeider med slike problemstillinger og er et ledende samfunnsvitenskapelig forskningsmiljø på forholdet mellom digitalisering og sosiale endringsprosesser.

Den datadrevne økonomien utfordrer samfunnsvitenskapene tematisk, teoretisk og metodisk. Forskningsgruppen er opptatt av å åpne de nye digitale teknologiene og infrastrukturene som tematisk felt og analyseobjekt gjennom å studere hvordan de blir til og tas i bruk i et samspill mellom sosiale og teknologiske faktorer. Det er lett å bli forført av moderne datasystemers tilsynelatende nøytrale, effektive og intelligente operasjoner. Men de er skapt for formål som ofte er langt fra nøytrale: å skape kapital og inntjening, å dirigere oppførsel og preferanser i bestemte retninger, og å identifisere, sortere og klassifisere mennesker. Å studere og følge denne innkoding av sosiale verdier gjennom alle faser av datasystemers utvikling – etablering av arkiver med stordata, utvikling av algoritmer og design av grensesnitt – er en av samfunnsvitenskapenes viktigste oppgaver fremover. Samtidig er det like viktig å studere hvordan infrastrukturene tas opp i og integreres i sosiale settinger, forhandlingene som finner sted og aksepten eller motstanden de møter, og hvordan brukere kan omgå og endre teknologiene på ulike måter og til andre formål enn de intenderte.

Forskningsgruppen arbeider med teori- og metodeutvikling. Digitalisering krever nytenking av etablerte teorier i sosiologien og samfunnsvitenskapene mer generelt (f.eks. mediesosiologiens teorier om filtreringsmekanismer og portvakter/døråpnere, demokratiteorier om offentligheter og deltagelse, kultursosiologiens teorier om dannelsen av kulturelle preferanser, interaksjonssosiologiens teorier om interaksjonsorden og samfunnsutvikling nedenfra). Dette er et prioritert område for forskningsgruppen fremover. Samtidig både muliggjør og krever digitaliseringen utviklingen av nye, både kvalitative og kvantitative metoder og analyseverktøy. Medlemmer av gruppen jobber bl.a. med nye former for etnografiske tilnærminger og for tekst- og innholdsanalyse.

Medlemmene av forskningsgruppen har en bred og langvarig erfaring med forskning på styring av nye teknologier og samspillet mellom teknologi og samfunn. Eksempler på nylige publikasjoner finnes under. Forskningsgruppen er i gang med flere spennende, større forskningsprosjekter på feltet.