Forskning

Midt på 1990-tallet markerte miljøet seg nasjonalt som et sentrum for modernismeforskning. I årene 1997-2000 ledet professor Petter Aaslestad det NFR-finaniserte forskningsprosjektet Norsk litterær modernisme 1930-1960, et fellesprosjekt som involverte så å si samtlige av seksjonens ansatte i tillegg til å rekruttere et tjuetalls hovedfagsstudenter. I nyere tid har seksjon for Nordisk litteratur driftet ytterligere to prosjekter finansiert av Norges Forskningsråd: Transkulturell estetikk. Samtidslitteratur og mediekultur (2008-2013) og Norsk litteraturkritikks historie 1870-2000. Verdiforvaltning og mediering (2009-2015).

Både individuelle og felles forskningsprosjekter ved seksjonen har i overveiende grad en kulturanalytisk og tverrfaglig profil der tekstanalytisk og filologisk basiskompetanse kombineres med diskursanalyse, offentlighetsteori og nyere disiplinovergripende perspektiver fra kulturstudier, globaliseringsteori, kognisjonsvitenskap, interartforskning og medievitenskap. Sjangermessig har seksjonen særlig profilert seg innenfor narratologi, metrikk-, kritikk- og selvbiografiforskning. Videre har kjønnsforskning og skriving vært sentrale interessefelt.

I dag har seksjon for Nordisk litteratur en kjernefunksjon i NTNUs lektorprogram, og mange av seksjonens nåværende masterstudenter er tilknyttet den femårige lektorutdanningen. At våre studenter i økende grad velger lektorstudiet, setter sitt preg på både undervisning og forskning ved seksjonen. Ikke desto mindre har seksjon for Nordisk litteratur stadig ambisjon om å være et attraktivt forskningsmiljø også for litteraturvitere som ikke prioriterer didaktiske studier.

Vårt samfunnsoppdrag er først og fremst knyttet til ansvaret vi har for å skape gode norsklærere for fremtiden, men seksjonens eksternfinansierte forskningsprosjekter viser at vi også kan bidra med kunnskap som kommer andre kulturarbeidere til gode. Både kritikkhistorieprosjektet og samtidslitteraturprosjektet handler i ytterste instans om å forstå offentlighetens funksjonsmåter og betingelsene for deltakelse i et moderne demokrati.