Forskningsgruppens formål er å fremme livskvalitet for all og støtte mennesker til å leve verdige liv, som de har grunn å sette pris på i inkluderende fellesskaper, på tvers av generasjoner og sosial bakgrunn. Gjennom innovasjons- og forskningsarbeid vil innbyggere, kommuner, akademia, frivilligheten, næringsliv og andre relevante aktører, gå sammen om å bærekraftige velferdsløsninger basert i sosial retterferdighet og støttende relasjoner.

Relasjonell velferd og livskvalitet

Relasjonell velferd er et begrep og en tilnærming til velferdsutvikling som ble utarbeidet av den britiske sosiale innovatøren Hillary Cottam (2011, 2018). Forskningsgruppens definisjon av relasjonell velferd er inspirert av hennes arbeid, Larry Davidsons og Alain Topors arbeid om recovery, menneskerettigheter, medborgerskap og levekår, rammeverket til Sen og Nussbaum om kapabiliteter, WHOs tilnærming til helsefremmende arbeid og Taos Institute sitt arbeider om fellesskapende praksiser:

«Relasjonell velferd er en menneskesentrert, samarbeids- og deltakerbasert tilnærming som er dypt fundert i menneskerettigheter, sosial rettferdighet og bærekraftig utvikling av samfunnet. Relasjonell velferd innebærer at velferd er en verdi som mennesker skaper sammen, der deres relasjoner og livsbetingelser settes i sentrum for velferdsutviklingen. Offentlig sektors fremste oppdrag blir å bygge «fellesskapsverdier» gjennom å understøtte betingelser for at alle mennesker kan blomstre og leve et liv de setter pris på gjennom hele livet. Hensikten er å styrke personers, relasjoners og lokalsamfunnets ressurser til å skape gode livsløp og verdige hverdagsliv, nå og i fremtiden.» (Ness & Heimburg, 2020, s. 36)

Det å skape livskvalitet for alle handler grunnleggende sett om menneskerettigheter og sosial rettferdighet, og hvordan velferdsløsninger kan gjøres mer bærekraftige. Kjernen i relasjonell velferd med livskvalitet som mål, er kapasitetsbygging i mennesker, mellom mennesker, i lokalsamfunn ved å bringe offentlige, private og/eller aktører i sivilsamfunnet til å samarbeide om å skape offentlig velferd gjennom å dele kunnskap og ressurser med hverandre. Forskningslitteraturen beskriver samskaping- og relasjonelle velferdsløsninger som en styring- og praksisform som kan redde et offentlig velferdssystem under press, i møte med knappe ressurser og stadig mer komplekse samfunnsutfordringer. Disse perspektivene handler om å flytte fokuset fra å se på bærekraft og velferd som bare offentlige organisasjoners oppdrag, atskilt mellom sektorer og profesjoner, til å se på det som et felles oppdrag på tvers av sektorer, organisasjoner og aktører i samfunnet som helhet.

Offentlig sektor trenger å bygge kapasitet for å systematisk kunne prøve, teste, feile, lykkes, lære og å dele praksiser og kunnskap om relasjonelle velferdsløsninger og samskaping. Dette innebærer også hvordan en slik utvikling kan ledes. På svært få år har samskaping og relasjonell velferd gått fra å være ukjente begreper til å bli utbredt som styringsord, både i Norge og internasjonalt. Til tross for denne optimismen henger kunnskapsutviklingen på feltet langt bak. Det er et stort behov for teoriutvikling og empirisk utforsking av samskaping og relasjonell velferd. Dette er utgangspunktet for forskningsgruppen Relasjonell velferd og livskvalitet.

Pågående forsknings- og utviklingsprosjekter:

• WELCOME: WELlbeing COMmunities in Europe: Experimenting with deliberative and participatory democratic processes towards wellbeing for all
• Recovery og recovery-orienterte tjenester og praksiser innen psykisk helse og rus
• Public Conversations Project
• Tverrfaglig samarbeid for oppfølging i grunnopplæringen til barn og unge som får bistand fra barnevernet (PhD-prosjekt i samarbeid med forskningsgruppen COIN)
• Relasjonell kapasitet
• Styrkebasert lokalsamfunnsutvikling
• Demokratisk innovasjon
• Nærmiljøråd
• Folkehelse og styrkebaserte læringsfellesskaper
• Tenk Ut – dialogiske refleksjonsgrupper i fengsler
• Aksjonsforskning som forandrer liv og lokalsamfunn (bok-antologi)
• Det trengs en hel landsby: Samskaping av sosial inkludering blant familier med barn i barnehage (PhD prosjekt ved Nord universitet og Levanger kommune)
• Lokalt folkehelsearbeid: Fra forebygging til samfunnsbygging (bok-antologi).

Samarbeidspartnere

• CABE - Capacity Building and Evaluation
• Joint Action Analytics
• Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling
• Nurture Development
• SESAM - Senter for sosial innovasjon og entreprenørskap
• TAOS Institute
• The Yale Program for Recovery and Community Health, Yale University
• Unginvest