Det relasjonelle livet i Trondheimsskolen

Forskning - Institutt for pedagogikk og livslang læring

Det relasjonelle livet i Trondheimsskolen

A person standing in front of a classroom

Description automatically generated

Den overordnede hensikten med prosjektet «Det relasjonelle livet i Trondheimsskolen» er å utforske sammenhengen mellom elevers opplevelse av velvære, tilhørighet og utvalgte predikerende/medierende faktorer ut fra følgende problemstilling: «Hvilke faktorer predikerer utviklingen av elevenes opplevelse av velvære og tilhørighet fra 7. klasse og ut videregående skole?» Denne problemstillingen gir videre retning for tre underliggende forskningsspørsmål som tar for seg hvordan faktorer på hhv individ- (elever), gruppe- (klasse) og system-nivå (skole) påvirker elevenes opplevelse av velvære og tilhørighet på de ulike klassetrinn.

Prosjektet er en longitudinell studie av ca. 2000 elever som begynte i 7. klasse høsten 2021, og vil vare frem til de samme elevene går ut videregående skole våren 2028. Studien benytter seg av en mixed-methods-design, der både kvantitative og kvalitative metoder blir brukt som datainnsamlingsmetoder (fokusgruppe-intervju, surveyer og sosiometriske kartlegginger).

Samarbeidspartnere

Prosjektgruppen har inngått en databehandler og en datadelingsavtale mellom Institutt for lærerutdanning/Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU og Trondheim kommune. Prosjektet er forankret i Trondheim kommunes satsning rundt SteinSaksPapir. Vi vil også samarbeide med andre forskere med beslektede prosjekter rundt kommunens arbeid, spesielt andre prosjekter under Universitetskommunen TRD3.0, samt NTNU Wellfare: Nordisk forskningssenter for livskvalitet og sosial bærekraft. Videre er et tett og godt samarbeid med kommunedirektøren, fagstaben oppvekst og utdanning, samt de enkelte skolenes ledelse og ansatte er avgjørende for at forskningen skal kunne gjennomføres. I tillegg samarbeider vi med Ungdommens bystyre og FAU sentralt for å ivareta elevenes og foreldrenes medvirkning og samskaping gjennom samtaler og respons på det planlagte forskningsdesignet, spesielt innholdet i spørreundersøkelsene hvert år, og intervensjoner basert på våre funn.