Doktoravhandlinger ved Institutt for psykisk helse (Ph.d)

Doktoravhandlinger ved Institutt for psykisk helse (Ph.d)


​​​​​​​Ph.d.-avhandlinger

Doktoravhandlinger ved Institutt for psykisk helse (NTNU Open)

Forskningsdokumentasjon ved Institutt for psykisk helse

Åpent vitenarkiv NTNU - Institutt for psykisk helse

2021

2021

Doktorgradsprøve 15. april 2021

Kenneth Stensen, Institutt for psykisk helse, RKBU Midt-Norge

Doctoral thesis

Early detection of preschool children at risk for mental health problems

Veiledere

Kandidatens veiledere har vært professor May Britt Drugli, professor Frode Stenseng og professor II Jan Lance Wallander.

Bedømmelseskomité

Følgende komité har bedømt det innleverte arbeidet

  • Anne Mette Skovgaard, Professor Syddansk Universitet.
  • Silje Sommer Hukkelberg, Forsker I, NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge.
  • Tormod Rimehaug, Førsteamanuensis, Institutt for psykisk helse, NTNU.​​​​​​​

Prøveforelesning: 6. mai 2021 kl. 10.15

Intervensjoner for mentale helseproblemer hos barnehagebarn - hva er pedagogens rolle?

Disputas: 6. mai 2021 kl. 12.15

Opponenter

  1. Førsteopponent: Anne Mette Skovgaard
  2. Andreopponent: Silje Sommer Hukkelberg

Einar Vedul-Kjelsaas, førsteamanuensis ved Institutt for psykisk helse vil lede prøveforelesning og disputas.

Disputasoppslag​​​​​​​

Kenneth Stensen: Doktorgradsprøve 6. mai 2021 ved Fakultet for medisin og helsevitenskap

Doktorgradsprøve 15. april 2021

Magnus Nordvik Strømmen

Doctoral thesis

Towards individualized management of bariatric surgery patients

Veiledere

Kandidatens veiledere har vært professor emeritus Are Holen, professor Bård E. Kulseng og førsteamanuensis Ellen Andenæs, alle NTNU, overlege Ronald Mårvik, St. Olavs Hospital, og seniorrådgiver Inger Johanne Bakken, Helsedirektoratet.

​​​​​Bedømmelseskomité

Følgende komité har bedømt det innleverte arbeidet:

  • Professor Torsten Olbers, Linköpings Universitet
  • Professor Jøran Hjelmesæth, Universitetet i Oslo 
  • Professor Valentina Cabral Iversen, NTNU

Prøveforelesning torsdag 15. april kl. 10:15

Indikasjoner for bariatrisk kirurgi fra et pasient- og et helsetjenesteperspektiv - forskjeller og likheter
 
Disputas torsdag 15. april kl. 12:15

Opponenter

  1. Førsteopponent: Torsten Olbers, Professor
  2. Andreopponent: Jøran Hjelmesæth, Professor MD

Førsteamanuensis Lise Tevik Løvseth vil lede disputasen.

Disputasoppslag

Magnus Nordvik Strømmen - Doktorgradsprøve 15. april ved Fakultet for medisin og helsevitenskap

Digitale disputaser under koronaepidemien

Fakultetet tilstreber å gjøre disputas offentlig tilgjengelig i den grad det lar seg gjøre under koronautbruddet. I tråd med nasjonale retningslinjer blir alle disputaser avviklet digitalt via Zoom denne våren. Dersom noen ønsker å opponere ex auditorio, skal dette meldes til settedekan før pausen. En e-post tituleres EX AUDITORIO og sendes til lise.lovseth@ntnu.no. Etter disputasen er det rom for ordinære spørsmål til kandidaten. Disse kan sendes til samme e-postadresse.

Elektronisk versjon av avhandlingen kan fås ved henvendelse til sigrid.wold@ntnu.no

Doktorgradsprøve 17. mars 2021

Mona Nygård

Doctoral thesis

Force-generating capacity, skeletal health and functional performance in patients with mental and behavioural disorders: The impact of strength training

Mona Nygård, Doktorgradsprøve (Doctoral Defence) - video

Veiledere

Kandidatens veiledere har vært professor Jørn Heggelund, førsteamanuensis Einar Vedul-Kjelsås og førsteamanuensis Eivind Wang, alle NTNU

​​​​​Bedømmelseskomité

  • Professor Jonathan P. Folland, Loughborough University, UK
  • Associate Professor MD, Anne Høye, UiT The Arctic University of Norway
  • Professor Marius Steiro Fimland, NTNU

​​​​​​​Prøveforelesning

Resistance exercise for healthy ageing: musculoskeletal and mental health benefits

Opponenter

  1. Førsteopponent: Jonathan P. Folland, Professor
  2. Andreopponent: Anne Høye, Associate Professor MD

Førsteamanuensis Katrine Kveli Fjukstad ledet disputasen

​​​​Disputasoppslag

Mona Nygård - Doktorgradsprøve 17.mars ved Fakultet for medisin og helsevitenskap


Sammendrag

Styrketrening som behandling av redusert fysisk helse hos pasienter med psykiske lidelser og/eller rusproblemer

Pasienter med schizofreni og/eller rusavhengighet har høy forekomst av somatisk sykdom, redusert fysisk helse og 15-20 år kortere forventet levealder enn normalbefolkningen. Muskulær kraftutvikling (maksimal styrke og hurtig kraftutvikling) og funksjon er mangelfullt beskrevet for schizofrenipasienter, og få studier har undersøkt effekten av styrketrening på kraftutvikling, funksjon og skjeletthelse hos pasienter med schizofreni og/eller rusavhengighet.

I denne PhD avhandlingen har vi I) sammenlignet muskulær kraftutvikling i benmuskulatur og funksjon hos schizofrenipasienter med en frisk kontroll gruppe, II) undersøkt test-retest reliabilitet og indre konsistens for spørreskjemaet Patient Activation Measure-13 (PAM-13) i begge pasientgrupper, og undersøkt effekten av styrketrening på III) muskulær kraftutvikling i benmuskulatur, funksjon, helserelatert livskvalitet og pasientaktivering hos schizofreni- pasienter samt VI) skjeletthelse og mental helse hos amfetaminbrukere.

I artikkel I, viser vi at pasienter med schizofreni, sammenlignet med en frisk kontrollgruppe, har nedsatt hurtig kraftutvikling (menn: 30%, kvinner: 13%) og maksimal styrke (menn: 19%, kvinner: 13%) i benmuskulaturen. Pasientene hadde også nedsatt funksjon målt som trappe-test (63%), stol-test (45%), seks-minutters gangtest (22%), mekanisk nytteeffekt (14%), balanse med øyne åpne (20%) og øyne lukket (73%). Vi fant også at funksjon i alle tester korrelerte med muskulær kraftutvikling i pasientene.

I studie II fant vi at spørreskjemaet PAM-13 hadde god test-retest reliabilitet og indre konsistens og dermed kan brukes i klinisk behandling for begge pasientgruppene som et hjelpemiddel for å kartlegge områder hvor hver enkelt pasient har behov for mer informasjon og hjelp for å klare å være mer delaktig i ivaretakelsen av sin egen fysiske helse.

I studie III fant vi at maksimal styrketrening økte muskulær kraftutvikling hos pasienter med schizofreni til et nivå likt det man ser i friske, samt hadde en liten effekt på prestasjon i stoltest, men ingen effekt på helserelatert livskvalitet eller pasientaktivering.

I studie IV fant vi at styrketrening økte muskulær kraftutvikling og bentetthet på flere steder i skjelettet hos amfetaminbrukere. Pasientene som trente styrke ble mindre engstelige og deprimerte, men dette ga seg ikke utslag i forskjell mellom treningsgruppen og kontrollgruppen.

Konklusjonen på avhandlingen er at pasienter med schizofreni har nedsatt muskulær kraftutvikling og funksjon sammenlignet med friske. Maksimal styrketrening har positive effekter på muskulær kraftutvikling i pasienter med schizofreni og/eller rusavhengighet og forbedrer skjeletthelse i rusavhengige pasienter. Styrketrening er gjennomførbart for pasientene som en del av behandling og medfører ingen negative konsekvenser for mental helse eller helserelatert livskvalitet. Til slutt, PAM-13 kan benyttes i behandling for begge pasientgrupper.

2020

2020

Doktorgradsprøve 3. desember 2020

Merete Berg Nesset

Doctoral thesis

Reducing intimate partner violence through police interventions and group therapy

Veiledere

Kandidatens veiledere har vært professor II Tom Palmstierna og professor Johan Håkon Bjørngaard.

​​​​​Bedømmelseskomité

  • Ulrika Haggård, Professor ved Karolinska Institutet
  • Stål Bjørkly, Professor ved Høgskolen i Molde
  • Valentina Cabral Iversen,Professor ved  NTNU

​​​​​​​Prøveforelesning

Tema: Design and measurement of treatment effect in psychosocial interventions – strengths and limitations

Opponenter

  1. Førsteopponent: Professor Ulrika Haggård
  2. Andreopponent: Professor Stål Bjørkly

Førsteamanuensis Ismail Cüneyt Güsey ledet prøveforelesning og disputas

​​​​Disputasoppslag

Merete Berg Nesset: Doktorgradsprøve 3. desember 2020 ved Fakultet for medisin og helsevitenskap


Sammendrag

Partnervold: Politiets beskyttelse av den voldsutsatte og helsetjenestens behandling av voldsutøveren

Populærvitenskapelig tittel: Partnervold: Beskyttelse og behandling

Vold i nære relasjoner er et globalt folkehelseproblem, og det er et felles mål for politiet og helsevesenet å hindre og forebygge partnervold.

Vi vet lite om politiets vurderinger på et åsted før de tar en beslutning om å arrestere voldsutøver og/eller relokalisere den voldsutsatte. Videre er det lite kunnskap om hvilken behandling som virker blant menn som søker behandling for vold mot sin partner. Målet med denne avhandlingen har derfor vært å undersøke politiets beslutninger på åstedet i saker om partnervold, samt å undersøke effekten av kognitiv gruppeterapi til menn som utøver vold mot sin partner.

Kognitiv gruppeterapi til voldsutøvere er en etablert, manualisert behandling utviklet ved St. Olavs hospital, avdeling Brøset. Den tar utgangspunkt i hvordan feiltolkning kan føre til negative automatiske tanker som påvirker følelsene som igjen kan lede til voldelig atferd. I behandlingen lærer man å kjenne sitt eget voldsmønster og om hvordan man kan å unngå å bruke vold. Samtidig blir man kjent med egne negative leveregler og sårbarhet som fører til vold.

Denne avhandlingen består av fire studier og inkluderer en beskrivende studie (Studie I), en systematisk oversiktstudie (Studie II) og resultater fra etrandomisert kontrollert forsøk (Studie III og IV).

Studie I var en del av et prosjekt ved Oslo politidistrikt og undersøkte 124 politirapporter etter at politiet hadde vært på et åsted etter melding om partnervold. Resultatene viste at politiet oftere besluttet å arrestere voldsutøver hvis han hadde værtfysisk voldelig eller misbrukte rusmidler, og at den voldsutsatte oftere ble flyttet ut fra hjemmet hvis voldsutøver hadde psykiske vansker eller at det var barn på åstedet. Det var mindre sannsynlig at politiet arresterte voldsutøver eller relokaliserte den voldsutsatte hvis de vurderte at volden var eskalerende.

Studie II vurderte og oppsummerte internasjonal forskning på effekten av kognitiv gruppeterapi for menn som utøver vold mot sin partner. Den fant få effektstudier på kognitiv gruppebehandling til voldsutøvere, men at noen av de inkluderte studiene viser lovende resultater.

Studie III og IV ble gjennomført ved St. Olavs Hospital, avdeling Brøset. Studie III undersøkte effekten av kognitiv gruppeterapi og mindfulness-basert stressmestring, på fysisk, psykisk og seksuell vold og skade på partner blant 125 menn som selv hadde søkt om behandling for voldelig atferd. Mennene ble tilfeldig fordelt i to grupper, hvor den ene gruppen fikk kognitiv gruppeterapi og den andre fikk mindfulness-basert stressmestring. Effektmålet var selv-og partnerrapportert vold 3, 6, 9 og 12 måneder etter første måling. 56 partnere deltok i studien. Resultatene fant ingen tydelige forskjeller mellom gruppene, selv om det var en sterk reduksjon i voldelig atferd i begge gruppene over et år.

Studie IV undersøkte om kognitiv gruppeterapi og mindfulness-basert stressmestring påvirker menns (n=122) selvrapporterte symptomer på angst og depresjon, og vansker med emosjonsregulering 3, 6, 9 og 12 måneder etter første måling. Heller ikke denne studienviste forskjeller mellom behandlingsgruppene, men det var en reduksjon i symptomer på angst og depresjon og bedring i emosjonsregulering i begge gruppene over et år. Likevel hadde mennene i begge gruppene et høyt symptomtrykk av angst og depresjon etter et år.

Samlet setter avhandlingen søkelyset på politiets og helsevesenets arbeid med vold i nære relasjoner. Resultatene synliggjør politiets utfordringer når det gjelder å identifisere saker med partnervold som har risiko for ny vold. Avhandlingen bidrar til de få effektstudiene som finnes på feltet av kognitiv gruppeterapi til menn som utøver vold mot sin partner. Resultatene i denne avhandlingen gir ikke støtte til at kognitiv gruppeterapi innen psykisk helsevernhar bedre effekt enn mindfulness-basert stressmestring. Dette betyr at det er behov for flere effektstudier av kognitiv gruppeterapi og mindfulness-basert stressmestring til denne gruppen. Avhandlingen viser også at det er behov for å adressere psykiske helseplager hos menn som utøver vold mot sin partner.

Kandidat: Merete Berg Nesset, MSc, St. Olavs hospital, avd. Brøset. ​​​​​

  • Institutt: Institutt for psykisk helse (IPH), Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.
  • Veileder(e): Professor Tom Palmstierna, St.Olavs hospital og Institutt for psykisk helse, NTNU. Professor Johan Håkon Bjørngaard, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU.
  • Finansieringskilde: St. Olavs hospital

Ovennevnte avhandling er funnet verdig til å forsvares offentlig for graden PhD i klinisk medisin. Digital disputas, Torsdag 3. desember 2020, kl. 12.15.

Nina Petersen ReedDoktorgradsprøve 30. oktober 2020

Nina Petersen Reed

Doctoral thesis

Personal Recovery - Unique and Collective Exploring Enacted Narratives of Mental Health Recovery in Everyday Life

​​​​​​​Veiledere

Kandidatens veiledere har vært professor Sissel Alsaker, NTNU og professor Staffan Josephsson, Karolinska Institutet.

​​​​​Bedømmelseskomité

  • Professor Tor-Johan Ekeland, Høgskulen i Volda
  • Senior Lecturer Sarah Kantartzis, Queen Margaret University, Edinburgh
  • Førsteamanuensis Toril Anne Elstad, NTNU

​​​​​​​Prøveforelesning

Tittel: Possibilities and pitfalls doing ethnographic research in community mental health settings and beyond

Opponenter

  1. Førsteopponent: Professor Tor-Johan Ekeland, Høgskulen i Volda
  2. Andreopponent: Senior Lecturer Sarah Kantartzis, Queen Margaret University Edinburgh, UK.

Førsteamanuensis Einar Vedul-Kjelsås vil lede disputasen.

​​​​Disputasoppslag

Nina Petersen Reed - Doktorgradsprøve 30. oktober 2020 ved Fakultet for medisin og helsevitenskap

Doktorgradsprøve 13. oktober 2020

Rannveig Storaune Osnes

Doctoral thesis

Mental illness in the perinatal period: Associations between gestational insomnia and perinatal anxiety and depression

Results from two Norwegian population-based, prospective cohort studies among pregnant and postpartum women

Veiledere

Kandidatens veiledere har vært overlege PhD John Olav Roaldset, OUS, professor Gunnar Morken, NTNU, forsker Håvard Kallestad, NTNU og professor II Malin Eberhard-Gran, Universitetet i Oslo.

​​​​​Bedømmelseskomité

  • ​​​​​​​Clinical Associate Professor Nichole Fairbrother, The University of British Columbia
  • Professor emeritus Jerker Hetta, Karolinska Institutet
  • Professor Eszter Vanky, NTNU

Prøveforelesning

Tema: Mental health during pregnancy – an overview

Opponenter

  1. Førsteopponent: Clinical Associate Professor Nicole Fairbrother
  2. Andreopponent: Professor emeritus Jerker Hetta

Førsteamanuensis Terje Torgersen vil lede disputasen

​​​​Disputasoppslag

Rannveig Storaune Osnes - Doktorgradsprøve 13. oktober 2020 ved Fakultet for medisin og helsevitenskap

Doktorgradsprøve 8. oktober 2020

Knut Langsrud

Doctoral thesis

Sleep at night and patients’ behaviours the next day in a catchment-area-based psychiatric hospital

Knut Langsrud. Foto: Håvar Kallestad/NTNU

Veiledere

Kandidatens veiledere har vært professor Gunnar Morken og professor Arne Vaaler, begge NTNU.

​​​​​Bedømmelseskomité

  • Professor emeritus Jerker Hetta, Karolinska Institutet, Stockholm
  • Førsteamanuensis Unn Kristin Haukvik, Universitetet i Oslo
  • Førsteamanuensis Sara Germans Selvik, NTNU

Prøveforelesning

Tema: Søvn ved psykiske lidelser

Opponenter

  1. Førsteopponent: Jerker Hetta, Professor emeritus ved Karolinska Institutet, Stockholm
  2. Andreopponent: Unn Kristin Haukvik, Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo

Dekan Björn Gustafsson ledet prøveforelesning og disputas.

​​​​Disputasoppslag

Knut Langsrud: Doktorgradsprøve 8. oktober 2020 ved Fakultet for medisin og helsevitenskap

Doktorgradsprøve 28. august 2020

Daniela Bragantini

Doctoral thesis

Genetic and psychopathological characteristics of patterns of nocturnal symptoms of insomnia - An epidemiological perspective using data from the HUNT3 Study

Veiledere

Kandidatens veiledere har vært førsteamanuensis II Ismail Cüneyt Güzey, NTNU, og seniorforsker Børge Sivertsen, Folkehelseinstituttet.

​​​​​Bedømmelseskomité

  • Professor Ole Andreassen, University of Oslo
  • Dr Nicola Barclay, University of Oxford
  • Professor Rolf Gråwe, NTNU

Prøveforelesning

28. august 2020 kl. 10:15

Tittel: Why do we sleep and what causes sleep disturbances? How new neurobiological insight can facilitate development of new treatments of sleep disturbances

Opponenter

  1. Førsteopponent: Professor Ole A. Andreassen
  2. Andreopponent: Dr Nicola Barclay

Professor Hans M. Nordahl vil lede prøveforelesning og disputas.

​​​​Disputasoppslag

Daniela Bragantini: Doktorgradsprøve 28. august 2020 ved Fakultet for medisin og helsevitenskap

Doktorgradsprøve 11. juni 2020

Eva Walderhaug Sæther

Doctoral thesis

Challenges and Barriers in Clinical Care Pathways: Patients and healthcare professionals experiences in the transitional process between primary to secondary mental health services

Veiledere

  • Valentina Cabral Iversen, professor, NTNU
  • Marit Følsvik Svindseth, professor, NTNU
  • Frøydis Perny Vasset, førsteamanuensis, NTNU
  • Paul Crawford, professor, University of Nottingham
  • Roderick Orner, Dr, University of Lincoln

Bedømmelseskomité

  • Professor Marianne Storm, Universitetet i Stavanger
  • Docent Lars Kjellin, Universitetssjukhuset Örebro 
  • Førsteamanuensis Einar Vedul-Kjelsås, NTNU

Opponenter

  1. Førsteopponent: Marianne Storm, professor
  2. Andreopponent: Lars Kjellin, docent

Disputasoppslag

Eva Walderhaug Sæther - Doktorgradsprøve 11. juni ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU

Doktorgradsprøve 19. mai 2020

Mathias Forsberg Brobakken

Doctoral thesis

Collaborative care of outpatients with schizophrenia: The role of physical health and aerobic interval training

Veiledere

Kandidatens veiledere har vært professor Einar Vedul-Kjelsaas og professor Eivind Wang fra NTNU, samt Jørn Heggelund fra St. Olavs hospital.

​​​​​Bedømmelseskomité

  • Philip B. Ward, Professor ved Universitet i New South Wales
  • John A. Engh, Overlege ved Sykehuset i Vestfold
  • Lise T. Løvseth, Forsker ved St. Olavs hospital

Prøveforelesning

Tema: Implementing evidence-based life-style interventions to improve physical health for outpatients with severe mental disorders

Opponenter

  1. Førsteopponent: Professor Philip B. Ward, Universitet i New South Wales
  2. Andreopponent: Overlege John A. Engh, St. Olavs hospital

Professor Arne Vaaler vil lede prøveforelesning og disputas

​​​​Disputasoppslag

Mathias Forsberg Brobakken: Doktorgradsprøve 19. mai 2020 ved Fakultet for medisin og helsevitenskap

2019

2019

Doktorgradsprøver ved Institutt for psykisk helse 2019

Doktorgradsprøve 11. november 2019

Morten Brix Sch​​​​​​​ou

Doctoral thesis

The Clinical Significance of Anti-Neuronal Antibodies in Patients Admitted to Acute Psychiatric Care

Veiledere

Arne Einar Vaaler, Solveig Merete Klæbo Reitan, Daniel Kondziella, alle ved NTNU

Bedømmelseskomité

  • Professor Belinda Lennox, University of Oxford
  • Dr. Dominique Endres, University Medical Center Freiburg
  • Førsteamanuensis Jorun Schei, NTNU

Prøveforelesning

Autoimmune causes of mental illness: what's the evidence?

Prøveforelesning og disputas fant sted 11. november i Festsalen, Østmarka.

Opponenter

  • Førsteopponent: Belinda Lennox, professor
  • Andreopponent: Dominique Endres, psykiater

FoU leder Hanne Gro Wenzel ledet prøveforelesning og disputas.

Disputasoppslag

Morten Brix Schou: Doktorgradsprøve 11.11.2019 ved Fakultet for medisin og helsevitenskap

Doktorgradsprøve 5. november 2019

Hege Rasmussen Eid

Doctoral thesis

Frontotemporal dementia: Early symptoms and modifiable risk factors: A study based on a systematic review, narrative interviews with family caregivers and data from the HUNT Studies and a dementia register

Kandidatens veiledere

  • Eystein Stordal, førsteamanuensis, NTNU
  • Tor Atle Rosness, daglig leder, Norsk legemiddelhåndbok
  • Ove Hellzen, professor, Mittuniversitetet
  • Ingela Enmaker, professor, Högskolan i Gävle

Bedømmelseskomité

  • Knut Engedal, Professor emeritus, Universitetet i Oslo
  • Per-Oluf Sandman, Professor emeritus, Universitetet i Umeå
  • Anne Engum, Førsteamanuensis, NTNU

Prøveforelesning

Sykepleie av personer med frontotemporal demens. Beste tilgjengelige kunnskap når det gjelder organisering av omsorgen, miljø og diagnoserelatert innhold.

Prøveforelesning fant sted 5. november 2019 i gymsalen ved Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos.

Opponenter

  • Førsteopponent: Knut Engedal, professor emeritus
  • Andreopponent: Per-Oluf Sandman, professor emeritus

Førsteamanuensis Sara Germans Selvik ledet prøveforelesning og disputas.

Doktorgradsprøve 20. september 2019

Bente Kirkhaug

Doctoral thesis

Externalizing problems in young students: assessment, correlates and interventions

Kandidatens veiledere

Bedømmelseskomité

  • Martin Bergström, Universitetslektor Lunds Universitet
  • Reidar Jacobsen, Forsker Universitetet i Bergen
  • Jannike Kaasbøll, Førsteamanuensis RKBU Midt-Norge, Institutt for psykisk helse, NTNU

Prøveforelesning

Når det gjelder barn med atferdsvansker - hva er forskjeller og likheter mellom skoleprogrammer og foreldreprogrammer? Hva kan de lære fra hverandres kontekst?

Prøveforelesningen var 20. september kl. 10:15 i auditorium MTA, Medisinsk teknisk forskningssenter.

Disputas

Disputas finner sted 20. september kl. 12:15 i auditorium MTA, Medisinsk teknisk forskningssenter.
Bente Kirkhaug - Doktorgradsprøve 20. september ved MH-fakultetet

Opponenter

Som førsteopponent er oppnevnt universitetslektor Martin Bergström og forsker Reidar Jacobsen, Universitetet i Bergen er oppnevnt som andreopponent.

Førsteamanuensis Tormod Rimehaug, RKBU Midt-Norge, IPH, NTNU, vil lede disputasen.

Bente Kirkhaug disputerte ved Institutt for psykisk helse
Bente Kirkhaug sin disputas den 20.09.2019. Kandiddaten i midten med sine opponenter og leder for disputasen. Foto: Frode Fossvold Jørum / NTNU

Doktorgradsprøve 9. september 2019

Johnny Andoh-Arthur

Doctoral thesis

It is a man's world: Exploring the cultural meaning(s) of suicide among men in Ghana

Kandidatens veiledere

  • Heidi Marie Hjelmeland, professor, NTNU
  • Birthe Loa Knizek, professor, NTNU
  • Joseph Osafo, Senior lecturer/Head of Department, University of Ghana

Bedømmelseskomité

  • Lars Jacobsson, Professor Emeritus, Umeå Universitet
  • Mavis Dako-Gyeke, Associate professor, University of Ghana
  • Marit By Rise, Professor, NTNU

Prøveforelesning og disputas

Female suicide in sub-Saharan Africa and globally

Prøveforelesningen mandag 9. september 2019 var i seminarrom MTS23, Medisinsk teknisk forskningssenter. Disputas fant sted samme dag i auditorium ØHA11, Øya helsehus.

Opponenter

  • Førsteopponent: Lars Jacobsson, Professor emeritus
  • Andreopponent: Mavis Dako-Gyeke, Associate professor

Roger Almvik, førsteamanuensis og nestleder for forskning ved Institutt for psykisk helse NTNU, ledet disputasen.

Johnny Andoh-Arthur- Doktorgradsprøve 9. september 2019 ved Fakultet for medisin og helsevitenskap

Doktorgradsprøve 8. mai 2019

Inger Hilde Hagen

Doctoral thesis

Parent experiences and satisfaction with neonatal intensive care units in Norway: Development and validation of a questionnaire

Kandidatens veiledere har vært professor Valentina Cabral Iversen og professor Marit Følsvik Svindseth, NTNU, og professor Orner Roderick, University of Lincoln.

Komité som har bedømt arbeidet

  • Barnelege Alf Meberg, Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg
  • Universitetslektor Pia Lundqvist, Lunds Universitet
  • Førsteamanuensis Sigrid Bjørnelv, NTNU

Prøveforelesning: Tilknytningsprosessen mellom foreldre og barn hos friske og syke nyfødte

Prøveforelesningen fant sted 8. mai, auditorium Brosundet, NTNU Ålesund. Førsteopponent var barnelege Alf Meberg og andreopponent var universitetslektor Pia Lundqvist. Instituttleder og professor Svanhild M. Schønberg ledet disputasen.

Doktorgradsprøve 7. februar 2019

Johannes Foss Sigurdson

Doctoral thesis

Long-term effects of bullying in adolescence: Mental health and social adaptation in adulthood

Kandidatens veiledere har vært professor Anne Mari Sund, professor II Jan L. Wallander og førsteamanuensis Anne Mari Undheim.

Komité som har bedømt arbeidet

  • Associate Professor Anat Brunstein-Klomek, School of Psychology at the Interdisciplinary Center (IDC) Herzliya, Israel
  • Professor Thormod Idsøe, Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge
  • Førsteamanuensis Silja Berg Kårstad, NTNU

Prøveforelesning: Bullying involvement is associated with both psychopathology and suicidal risk. What can be the mechanisms?

Prøveforelesning og disputas fant sted 7. februar 2019 i auditorium MTA i Medisinsk teknisk forskningssenter. Anat Brunstein-Klomek var førsteopponent og andreopponent var Thormod Idsøe. Førsteamanuensis Hanne Klæboe Greger ledet prøveforelesning og disputas.

Johannes Foss Sigurdson disputerte 7. februar 2019

2018

2018

Doktorgradsprøver ved Institutt for psykisk helse 2018

Doktorgradsprøve 20. november 2018

Anne Lise Høyland

Doctoral thesis

Event-Related Potentials and Executive Function in Adolescents with Autism Spectrum Disorders; a Case-Control Study (NTNU Open)

Veiledere

Kandidatens veiledere har vært professor May Britt Drugli, NTNU, samt professor Ole A. Andreassen og forsker Terje Nærland ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO).

Bedømmelseskomité

Førsteamanuensis Bernhard Weidle ledet prøveforelesning og disputas.

Prøveforelesning

ASD med og uten ADHD: Fenotypiske karakteristika og behandlingsbehov

Disputas og prøveforelesning fant sted 20. november 2018  i Kunnskapssenteret KA12, Campus Øya.

Anne Lise Høyland: Doktorgradsprøve 20. november 2018 ved Fakultet for medisin og helsevitenskap

Bedømmelseskomité. Foto
Bedømmelseskomitéen med kandidaten i midten. Foto: Frode Fossvold-Jørum/NTNU

 

 

Terje Nærland, Anne Lise Høyland, Bernhard Weidle og May Britt Drugli. Foto: Frode Jørum / RKBU
Terje Nærland, Anne Lise Høyland, Bernhard Weidle og May Britt Drugli. Foto: Frode Fossvold-Jørum/ IPH, NTNU

 

Sammendrag / abstract

Event-Related Potentials and Executive Function in Adolescents with Autism Spectrum Disorders; a Case-Control Study

På tross av at autismespekterforstyrrelser (ASF) oppfattes som en nevrobiologisk
utviklingsforstyrrelse, er diagnosen fortsatt basert på atferdsbeskrivelser. Årsaksforståelsen i dag er et samspill mellom genetikk og miljø. De store variasjonene i tilstandsgruppen nødvendiggjør forskjellige og individuelt tilpassete tiltak. Vår studie registrerte elektrofysiologiske responser under en databasert test. På denne måten ønsket vi å bely se hjerneaktivitet på et biologisk nivå mellom genetikk og klinikk.

Vi inkluderte 49 ungdommer 12-20 år med ASF og 49 ungdom uten lærevansker eller psykiatriske diagnoser (TD) og registrerte elektrofysiologiske responser i EEG på en test med både nøytrale og emosjonelle bilder som stimuli. Sosiale vansker og eksekutiv funksjon (egenledelse) i hverdagen ble kartlagt ved hjelp av henholdsvis Sosial responsivitetsskala (SRS) og Behavior Rating Inventory of Executive Functions (BRIEF), spørreskjemaer fylt ut av foreldrene. Høyere skårer viser økende vansker.

Resultatene viser forsinket gjenkjenning av emosjoner hos ungdom under 16 år med høy skåre på SRS. Atferdsdata ene er nokså like i de 2 gruppene og viser ved denne testen ikke eksekutive vansker i ASF gruppen, tvert imot var det tegn til økt utholdenhet hos de eldste deltagerne med høy SRS-skåre.De elektrofysiologiske målingene i de delene av testen hvor deltagerne skulle gjøre noe aktivt (trykke på en knapp) er svært like i de 2 gruppene-ved begge typer stimuli. Deltagerne med ASF viste derimot forsinkete elektrofysiologiske responser relatert til bearbeiding av synsinntrykk og annerledes utslag i elektriske bølger relatert til skifte av oppmerksomhet i de passive delene av testen. Dette kan ha samm enheng med overfølsomhet for sanseinntrykk og uhensiktsmessig fokus på mindre relevante stimuli, kjente vansker ved ASF. Noen av deltagerne med ASF hadde samtidig ADHD, noe som påvirket resultatene. Å undersøke samsykelighet ved forskning på nevropsykiatriske tilstander er derfor viktig for tolkning av resultater.

Å beskrive undergrupper innen autismespekteret med tanke på individualisering av tilbud har vist seg vanskelig. Atypiske elektrofysiologiske bølger kan være meningsfulle biologiske markører med tanke på underliggende forstyrrelser i hjerneaktivitet og på denne måten bidra til mer målrettede og effektive tiltak. Biologiske holdepunkter relatert til symptomer kan bidra til å beskrive undergrupper med tanke på både forståelse og behandling/tilrettelegging.

Heidi BrattlandDoktorgradsprøve 9. november 2018

Heidi Brattland

Doctoral thesis

For whom, when, and how does Routine Outcome Monitoring (ROM) improve psychotherapy outcomes? A randomized clincal trial and a qualitative study at a hospital mental health center (NTNU Open)

Veiledere

Kandidatens veiledere har vært professor Valentina Cabral Iversen, førsteamanuensis Truls Ryum, professor Olav Linaker, alle fra NTNU.

Bedømmelseskomité

  • Professor emeritus Rolf Holmqvist, Linköping University (1. opponent)
  • Professor Michael Barkham, The University of Sheffield (2. opponent)
  • Associated Professor Sigrid Bjørnelv, NTNU

Professor emeritus Rolf Holmqvist var førsteopponent og professor Michael Barkham andreopponent. Professor Anne Mari Sund ledet prøveforelesning og disputas.

Disputas fant sted 9. november 2018 i Laboratoriesenteret LA21, Øya.

Prøveforelesning

The current empirical knowledge from randomized and naturalistic studies on extent of premature termination in psychological treatments and ways to prevent it.

Professor Anne Mari Sund ledet prøveforelesning og disputas.

Heidi Brattland: Doktorgradsprøve 9. november 2018 ved Fakultet for medisin og helsevitenskap

Doktorgradsprøve 27. august 2018

Trine Tetlie Eik-Nes

Doctoral thesis

Correlates and adverse outcomes in a spectrum of eating disorders in male and female populations (NTNU Open)

Veiledere

Kandidatens veiledere har vært førsteamanuensis Sigrid Bjørnelv og Turid Lingaas Holmen ved NTNU, samt dr. Nadia Micali ved University College London.

 

Kandidaten og hennens veiledere. Dr Nadia Micali, Trine Tetlie Eik-Nes, Sigrid Bjørnelv og Turid Lingaas Holmen. Foto
Kandidaten og hennens veiledere. Dr Nadia Micali, Trine Tetlie Eik-Nes, Sigrid Bjørnelv og Turid Lingaas Holmen.

 

 

 

Bedømmelseskomité

Førsteopponent: Anna Keski-Rahkonen, Associate Professor, University of Helsinki

Andreopponent: Egil Wilhelm Martinsen, Professor, University of Oslo

Solveig Klæbo Reitan, Førsteamanuensis, NTNU

Førsteamanuensis Tormod Rimehaug, Institutt for psykisk helse, ledet prøveforelesning og disputas.

Prøveforelesning

The relation between eating disorders and obstetric complications; Empirical knowledge and hypotheses about mechanisms

Prøveforelesning og disputas fant sted torsdag 27. august 2018 i Bevegelsessenteret BS31

Trine Tetlie Eik-Nes: Doktorgradsprøve 27. august 2018 ved Fakultet for medisin og helsevitenskap

Fornøyd bedømmelseskomité, administrator og kandidat etter doktorgradsprøven. Fra venstre Egil Wilhelm Martinsen, Solveig Reitan, Trine Tetlie Eik-Nes, Anna Keski-Rahkonen og settedekan Tormod Rimehaug. Foto

Sammendrag / Abstract

Correlates and adverse outcomes in a spectrum of eating disorders in male and female populations

The aim of this thesis was to study the spectrum of eating disorders (ED), its correlates and adverse outcomes in both clinical and population-based settings.

The background literature of ED is provided as an important framework for the four epidemiological papers included. Thus, this doctoral dissertation gives an updated overview of ED, including diagnostic categories, comorbid disorders, burden of disease, prevalence, incidence, gender, ethnicity, morbidity, mortality and recovery. This is followed by an overview of body image, which is framed in a historical perspective and in a gender-specific perspective.

To meet the goals of this thesis, two population based cohorts from Norway and the United States both female and male, and one clinical cohort from Norway were utilized. Using these cohorts, we aimed to:

  1. assess the prevalence of disordered eating, dieting and weight dissatisfaction in a large population-based setting,
  2. examine correlates of drive for muscularity and adverse health outcomes in a large male population,
  3. examine the risk of pregnancy and birth complications in a sample of women with clinically diagnosed eating disorders and
  4. examine the risk of pregnancy and birth complications in a sample of women with clinically diagnosed binge eating disorders.

The results of these studies are followed by a discussion of the strengths and limitations of each study.

The studies show that ED exist in both female and male populations. Moreover, ED have a profound impact on psychological and physical health.

Sverre Sæter. Foto: Irene Aspli/NTNUDoktorgradsprøve 22. august 2018

Sverre Georg Sæther

Doctoral thesis

Biomarkers of Systemic and Neuronal Autoimmunity in Acute Psychiatric Disorders

Veiledere

Kandidatens veiledere har vært førsteamanuensis Daniel Kondziella, professor Arne Vaaler og førsteamanuensis Solveig Klæbo Reitan, alle Institutt for psykisk helse, Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU.

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Bjørn H. Ebdrup, Overlege/PhD, CNSR, Medisinsk Fakultet, København Universitet
  • 2. opponent: Sigrun Hope, Overlege/PhD, Oslo Universitetssykehus
  • Administrator: Sara Germans Selvik, Førsteamanuensis, Institutt for psykisk helse, NTNU

Professor Marit By Rise ledet disputasen.

Prøveforelesning

Clinical work up for detecting organic causes of psychosis in psychiatric patients

Disputas og prøveforelesning fant sted onsdag den 22. august 2018 i auditorium MTA, Medisinsk-teknisk forskningssenter, NTNU.

Disputasoppslag [pdf]

Sverre Georg Sæther - Doktorgradsprøve 22. august ved Fakultet for medisin og helsevitenskap

Sverre Georg Sæther, Doktorgradsprøve 22. august 2018. Foto: Irene Aspli/NTNU
Sverre Georg Sæther, Doktorgradsprøve 22. august 2018. Foto: Irene Aspli/NTNU

Samandrag

Norwegian summary, Biomarkers of Systemic and Neuronal Autoimmunity in Acute Psychiatric Disorders

Autoantistoff hos pasientar med akuttpsykiatriske lidingar

Det har lenge vore kjend at immunsystemet ved nokre høve produserer protein (antistoff) som angrip kroppen sjølv (autoantistoff). Dette kan gje opphav til autoimmune sjukdomar, som for eksempel leddgikt. Dei seinare åra har ein oppdaga fleire typar autoantistoff som angrip protein på hjernecellene og fører til sjukdomar med alvorlege psykiatriske og nevrologiske symptom (som psykose, krampar og ufriviljuge rørsler).

I dette doktorgradsarbeidet undersøkte eg i kor stor grad autoantistoff retta mot protein på hjerneceller og andre celler er til stade i blodet hjå menneske innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling. Eg fann at fleire typar autoantistoff førekjem hyppig hjå desse pasientane, men fann ikkje nokon skilnad i førekomst mellom pasientar med ulike psykiske lidingar. Frå anna forsking veit vi at autoantistoffa førekjem om lag like hyppig hjå friske menneske som det vi fann i våre studiar.

Det er uklart kvifor autoantistoff tilsynelatande skapar sjukdom hjå nokre menneske, men andre ikkje. Framtidig forsking bør søke å avklare om autoantistoff har ei klinisk tyding hjå menneske med psykiske lidingar eller om dei er til stades utan å gjere skade. Finn ein at autoantistoff er årsak til sjukdom for ei undergruppe av pasientar med alvorlege psykiske lidingar vil dette på sikt kunne opne for nye behandlingsmetodar. Allereie no pågår behandlingsstudiar kor ein gir immunmodulerande behandling til menneske med schizofreniliding og nokre typar autoantistoff i blodet.

Hovudrettleiar: Førstamanuensis Daniel Kondziella

Medrettleiarar: Professor Arne Vaaler og Førsteamanuensis Solveig Klæbo Reitan

Finansieringskjelder: Helse Midt-Norge

Asbjørn JunkerDoktorgradsprøve 25. mai 2018

Asbjørn Junker

Doctoral thesis

Villet egenskade er utfordrende og påvirker både personen som skader seg selv, venner og familie, helsevesenet, og samfunnet som helhet. Dette er tema for Asbjørn Junkers doktoravhandling til forsvar for graden Ph.D. i medisin.

Adolescent Risk Factors for Self-Harm Hospitalisation: The Young-HUNT Study, Norway

Veiledere

Kandidatens veiledere har vært Ottar Bjerkeset og Johan Håkon Bjørngaard fra NTNU.

Bedømmelseskomité

Disputas fant sted 25. mai 2018 kl. 12:15 i Kunnskapssenteret KA11.

Professor Elsebeth Stenager var oppnevnt som førsteopponent og professor Lars Mehlum var andreopponent. Professor Rolf W. Gråwe ledet prøveforelesning og disputas. Kandidatens veiledere har vært Ottar Bjerkeset og Johan Håkon Bjørngaard fra NTNU.

Prøveforelesning

Villet egenskade blant ungdommer - Teoretiske forståelsesmodeller

Prøveforelesning og disputas fant sted 25. mai 2018 i Kunnskapssenteret KA11

Disputasoppslag [pdf]

Asbjørn Junker: Doktorgradsprøve 25. mai 2018 ved Fakultet for medisin og helsevitenskap


Sammendrag avhandling

Risikofaktorer for sykehusinnleggelse grunnet villet egenskade hos ungdom og unge voksne

Ung-HUNT, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag

Villet egenskade er utfordrende og påvirker både personen som skader seg selv, venner og familie, helsevesenet, og samfunnet som helhet. Villet egenskade er en av de viktigste årsakene til sykehusinnleggelser blant unge, og er sterkt knyttet til risiko for senere selvmord. Manglende enighet blant forskere og klinikere om hvordan atferden best kan defineres og klassifiseres, gjør det vanskelig å etablere et omforent kunnskapsgrunnlag – noe som er essensielt for å kunne overvåke, studere, forebygge og behandle villet egenskade på en hensiktsmessig og effektiv måte.

Nesten 9000 ungdommer deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 1995-97 (Ung-HUNT1). Vi fulgte ungdommene i opptil 15 år ved å koble data fra Ung-HUNT1 med informasjon fra pasientjournaler, og undersøkte hvordan ulike faktorer blant ten åringer i Nord-Trøndelag påvirket risikoen for senere sykehusinnleggelse på grunn av villet egenskade. Resultatene er presentert i tre vitenskapelige artikler.

Sannsynligheten for sykehusinnleggelse på grunn av villet egen skade påvirkes av mange ulike faktorer i ungdomstiden. Mobbing, ensomhet og negative livshendelser er eksempler på faktorer som kan medvirke til villet egenskade, enten direkte eller via utvikling av angst- og depresjonsplager, som også er tett knyttet til søvnplager. Vi fant at omtrent en av ti tenåringer har ofte søvnproblemer, som regel vansker med å sovne om kvelden. Slike søvnproblemer er assosiert med økt risiko for senere sykehusinnleggelse på grunn av villet egen skade. Sammenhengen kan imidlertid delvis forklares av samtidige symptomer på angst og depresjon, som i seg selv påvirker risikoen for villet egen skade og en rekke andre helseutfordringer. Videre fant vi at opplevd ensomhet og mobbing medfører en selvstendig økning i risiko for villet egen skade. Dessuten kan fysiske sykdommer, deriblant migrene og epilepsi, samt andre kroppslige smerter og ubehag, øke sannsynligheten for senere sykehusinnleggelse på grunn av villet egen skade. Personlighetstrekk er i stor grad utviklet og relativt stabile allerede i ungdomsårene, og på virker hvordan en person oppfatter seg selv og verden rundt seg, og hvordan man reagerer på ulike former for stress og påkjenninger. Ungdom med en personlighet preget av nevrotiske eller psykotiske trekk, har ifølge våre funn høyere risiko for å bli innlagt på sykehus på grunn av villet egenskade. En personlighet preget av ekstroversjon og høy selvfølelse ser derimot ut til å virke beskyttende.

Doktorgradsprøve 16. februar 2018

Julia Hagen

Tvetydigheten mellom omsorg og kontroll i behandlingen av pasienter som er innlagt i psykiatrisk avdeling på grunn av selvmordsfare: En analyse av holdninger og erfaringer hos behandlere og pasienter.

Doctoral thesis

Care and control - Exploring experiences and perceptions of treatment and care of suicidal inpatients in psychiatric wards (NTNU Open)

Veiledere

Kandidatens veiledere har vært professor Birthe Loa Knizek og professor Heidi Hjelmeland ved Institutt for psykisk helse, NTNU.

Julia med sine veiledere, Heidi Hjelmeland og Birthe Loa Knizek.
Julia med sine veiledere, Heidi Hjelmeland og Birthe Loa Knizek. Foto: Irene Aspli/NTNU

Bedømmelseskomité

Første opponent var Lars Jacobsson og andre opponent var Hanne Haavind.

Marit By Rise ledet prøveforelesning og disputas.

Prøveforelesning

Hvordan forebygge selvmord fra pasienter under psykiatrisk behandling? Drøft relevante erfaringer fra forskning og fra klinisk praksis som kan si noe om ulike former for oppmerksomhet og innsats fra personer i ulike yrkesroller.

Prøveforelesning og disputas fant sted 16. februar 2018 i auditorium MTA, Medisinsk teknisk forskningssenter, Campus Øya.

Julia Hagen: Doktorgradsprøve 16. februar 2018 ved Fakultet for medisin og helsevitenskap

Foto av kandidaten Julia og bedømmelseskomitéen som har vurdert det innleverte arbeidet
Julia og bedømmelseskomitéen. Foto: Irene Aspli/NTNU

Sammendrag (Norwegian summary)

Care and control - Exploring experiences and perceptions of treatment and care of suicidal inpatients in psychiatric wards

Denne doktorgradsavhandlingen består av fire artikler hvor jeg har utforsket behandling og omsorg for selvmordstruede pasienter i psykiatriske døgnavdelinger fra helsepersonells og tidligere pasienters perspektiv.

Jeg intervjuet åtte behandlere (fire psykiatere, fire psykologer), åtte psykiatriske sykepleiere, og fem tidligere innlagte selvmordstruede pasienter. Materialet ble analysert ved hjelp av ulike kvalitative metoder; Tematisk analyse, Systematisk tekstkondensering, Interpretative Phenomenological Analysis (IPA), og ved å kombinere Systematisk tekstkondensering med en mer teoretisk tilnærming.

Artikkel 1 bidrar med økt innsikt om ideologiske og organisatoriske forhold som påvirker psykiateres og psykologers arbeid, slik som deres fokus på diagnostikk og selvmordsrisikovurderinger, deres begrensede direkte omsorg for pasientene, samt en fragmentert psykisk helsetjeneste. Disse aspektene kan utfordre deres innsats for å oppnå god kontakt/relasjon med pasienter som er suicidale.

Artikkel 2 bidrar med økt kunnskap om psykiatriske sykepleieres spesialiserte ferdigheter i å identifisere og respondere på selvmordsatferd blant pasienter. Sykepleiernes omsorg innebærer en god del emosjonelt arbeid og er emosjonelt belastende, og studien peker på viktigheten av å sikre dem tilstrekkelig ressurser og støtte slik at de kan yte god omsorg.

Artikkel 3 bidrar med økt innsikt i noen av forskjellene mellom behandlernes og sykepleiernes erfaringer, og hvordan deres erfaringer kan bli forstått i lys av omsorgsetikk og rettferdighetsetikk. Studien gir kunnskap om teoretiske-etiske perspektiver og hvordan omsorgen for selvmordstruede pasienter innebærer både relasjonelle og emosjonelle aspekter, samt instrumentelle og formelle elementer.

Artikkel 4 bidrar med kunnskap om hvordan tidligere selvmordstruede pasienter har opplevd behandling og omsorg i psykiatriske døgnavdelinger. Deltakerne la vekt på en tillitsfull tilknytning/relasjon med helsearbeideren, og verdsatte å bli ivaretatt av profesjonelle som respekterte dem og fikk dem til å føle seg som verdifulle mennesker, og som oppfattet og responderte på deres vanskeligheter og behov, og som støttet dem i deres personlige utvikling og bedringsprosess. Selv om de tidligere pasientene rapporterte flere positive enn negative erfaringer knyttet til omsorgen de mottok, pekte de på flere aspekter som kunne forbedres.

Samlet sett så indikerer hovedfunnene i denne studien på at behandling og omsorg for selvmordstruede pasienter i psykiatriske døgnavdelinger innebærer ulike aspekter av omsorg og kontroll, inkludert både en relasjonell, følelsesmessig og personsentrert omsorg, og en mer biomedisinsk og instrumentell tilnærming.

Det er spenninger og potensielle konflikter mellom de ulike måtene å yte omsorg på. Noen ganger synes det som om den biomedisinske og instrumentelle tilnærmingen har forrang fremfor den relasjonelle og personsentrerte tilnærmingen, og det kan være knyttet til det biomedisinske paradigmet i psykiatrien og fokuset på behandling av psykiske lidelser og håndtering av selvmordsrisiko.

En slik prioritering kan imidlertid utfordre helsearbeidernes innsats for å oppnå en god kontakt/relasjon med pasienten og dermed utfordres en personsentrert omsorg. Fagfolk bør fokusere på å oppnå en god kontakt/relasjon med pasienten, forsøke å forstå kompleksiteten i personens suicidalitet, og yte den form for omsorg som folk med levde erfaringer med suicidalitet søker.

En verdig omsorg for personer som opplever en selvmordskrise bør prioriteres av helsemyndigheter, forskere, ledelse ved psykiske helsetjenester, klinikere og utdanningspersonell.

Forskningsresultater og publikasjoner

Forskningsdokumentasjon av Julia Hagen (CRIStin)

Research documents by Julia Hagen (Scopus)

 

 

2017

2017

Inger Elise Opheim MoljordDoktorgradsprøve 20. juni 2017, Inger Elise Opheim Moljord

Doctoral thesis

Effects of a Self-referral to Inpatient Treatment Program in Mental Health

Inger Elise Opheim Moljords doktorgradsavhandling tar for seg brukerstyrte sengeplasser ved DPS i Midt-Norge.

Veiledere

Kandidatens veiledere har vært professor Olav Morten Linaker, førsteamanuensis Anne Engum og førsteamanuensis Øyvind Salvesen.

Bedømmelseskomité

  • Professor Lars Jacobsson, Umeå Universitet
  • Overlege psykiatri Tordis Sørensen Høifødt, Universitetssykehuset Nord-Norge
  • Førsteamanuensis Solveig Klæbo Reitan, NTNU

Prøveforelesning

Trengs døgnplasser i dagens psykiatri? Belys temaet ut fra kunnskap om effekter av døgnbehandling og ut fra et kostnad-nytte perspektiv.

Prøveforelesning og disputas fant sted 20. juni 2017 i Festsalen, Østmarka sykehus.

Førsteamanuensis Einar Vedul-Kjelsås ledet prøveforelesning og disputas.

Omtale

Inger Elise Opheim Moljord: Doktorgradsprøve 20. juni 2017 ved Fakultet for medisin og helsevitenskap

Første doktorgradsstudie på brukerstyrte sengeplasser (NAPHA, 15.11. 2017)


Sammendrag

Effekt av et brukerstyrt plass program i Mental Helse

Avhandlingen tar utgangspunkt i studier hvor hovedmålet er å undersøke effekt av et brukerstyrt plass program for pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Brukerstyrt plass er et frivillig, myndiggjørende og selvstendiggjørende behandlingstilbud med økt ansvar for å mestre eget liv. Brukerstyrt plass er et tilbud hvor pasientene selv legger seg inn i sengepost ved et Distrikt psykiatrisk senter (DPS). Brukerstyrt plass ble implementert i en rekke DPS i Norge etter lovende resultater fra en studie i 2008 (Heskestad & Tytlandsvik, 2008). Tiltaket ble også anbefalt i DPS-veilederen for Helse Midt-Norge RHF (Oppdragsdokument 2010, 2009), samt etterspurt av brukerrepresentanter.

Nidaros DPS, som studiene har sitt utspring fra, etablerte brukerstyrt plass som et prosjekt i samarbeid med brukerrepresentanter i 2009. Brukerrepresentantene har vært med i hele prosessen, fra utvikling av prosjektet til dokumentasjon og publisering av artikler. Prosjektet ble gjennomført som en randomisert kontrollert studie, hvor første pasient ble inkludert i 2010. Studien inkluderte 53 personer, hvor 26 ble randomisert til intervensjonen brukerstyrt plass, og 27 til ordinær behandling. Alle var diagnostisert med psykose lidelse og evt. komorbid rusdiagnose. De hadde hatt sin diagnose i mer enn to år, hadde behov for kommunale tjenester, og hadde tidligere vært innlagt i rehabiliteringsenheten ved Nidaros DPS. Brukerstyrt plass ble opprettet for å hjelpe pasienter gjennom en forverringsperiode ved å tilby korte innleggelser i vanskelige faser, med den hensikt å hindre ytterligere sykdomsforverring, lange innleggelser og bruk av vedtak om tvang. Pasientene ble oppfordret til å være bevisst egne varselsignal og søke hjelp i tide. En brukerstyrt plass innleggelse kan vare inntil fem dager og det må gå minst 14 dagers mellom hvert opphold.

Denne avhandlingen består av to studier som er publisert som fire vitenskapelige artikler. Studie I (n = 290) (Artikkel 1) er en valideringsstudie av Patient Activation Measure (PAM- 13). PAM-13 viste gode psykometriske egenskaper (akseptabel faktor struktur, test-retest og sensitivity to change).

Studie II (n = 53) (Artikkel 2-4) måler effekt av brukerstyrt plass etter 4 og 12 måneder. Etter 4 måneder ble spørreskjemaene PAM-13 og Recovery Assessment Scale (RAS) benyttet i tillegg til at gruppene ble sammenlignet i antall innleggelser (brukerstyrt plass, DPS og sykehus), døgnopphold og polikliniske konsultasjoner. Det var ingen gruppeforskjeller i pasient aktivering og recovery. Brukerstyrt plass førte til et økt antall innleggelser, men det var ingen gruppe- forskjell i totale antall dager innlagt og antall polikliniske konsultasjoner.

Etter 12 måneder ble gruppene sammenlignet ved bruk av PAM-13, RAS og Behavioural Symptoms and Identification Scale (BASIS-32). Det var ingen forskjeller i pasientaktivering, recovery eller symptomer, fungering og adferd. Begge gruppene opprettholdt sin baseline verdi. De i brukerstyrt plass som skåret lavt på PAM-13 (47) oppnådde høyere grad av aktivering enn kontrollgruppa.

Gruppene ble også sammenlignet i antall innleggelser og døgnopphold (brukerstyrt plass, DPS og sykehus), i vedtak om tvang og bruk av kommunale tjenester. De som mottok brukerstyrt plass hadde flere innleggelser i DPS (DPS og brukerstyrt plass), ellers var det ingen forskjell i totale innlagte dager (brukerstyrt plass, DPS og sykehus), antall innleggelser, bruk av tvang eller i bruk av kommunale tjenester. Begge gruppene reduserte antall liggedøgn med 40% over 12 måneder.

Forskningsresultater

Mette Kviste SteinanDoktorgradsprøve 23. mai 2017: Mette Kvisten Steinan

Doctoral thesis

Sleep disturbances in bipolar disorder

Avhandlingen undersøker og beskriver omfang og form på søvnvansker i Bipolar lidelse. Søvnvansker i Bipolar lidelse er vanlig. Forstyrrelser i søvn oppstår ofte som et tidlig varseltegn på depresjon og oppstemte episoder er et vanlig symptom i affektive episoder og ett av symptomene som henger i lengst etter sykdomsepisoder.

Veiledere

Kandidatens veiledere har vært professor Gunnar Morken, NTNU og professor Jan Scott, Newcastle University.

Bedømmelseskomité

  • Associate Professor Benicio Frey, McMaster University
  • Overlege Signe Karen Dørheim, Stavanger universitetssykehus
  • Førsteamanuensis II Torunn Stene Nøvik, NTNU

Associate Professor Benicio Frey var førsteopponent og overlege Signe Karen Dørheim var andreopponent.

Professor Rolf Gråwe ledet prøveforelesning og disputas.

Prøveforelesning

Non-pharmacological interventions for sleep problems in bipolar disorder – current status and future prospects

Prøveforelesning og disputas fant sted 23. mai 2017 i Festsalen på Østmarka sykehus.

Mette Kvisten Steinan: Doktorgradsprøve 23. mai ved Fakultet for medisin og helsevitenskap


Søvnvansker i bipolar lidelse

Avhandlingen undersøker og beskriver omfang og form på søvnvansker i Bipolar lidelse. Søvnvansker i Bipolar lidelse er vanlig. Forstyrrelser i søvn oppstår ofte som et tidlig varseltegn på depresjon og oppstemte episoder er et vanlig symptom i affektive episoder og ett av symptomene som henger i lengst etter sykdomsepisoder. Avhengig av definisjoner og metoder, finner vi i tillegg at mellom 70-100% rapporterer søvnvansker også i stabil fase av sykdommen.

Avhandlingen baserer seg på data fra: 1) en systematisk oversiktsartikkel over kliniske studier om søvnvansker i stemningsstabil bipolar lidelse, 2) en nasjonal kohort studie om bipolar lidelse hvor deltakerne har svart på spørsmål om søvn, og 3) en lokal klinisk studie hvor vi har fulgt mennesker med stemningsstabil bipolar lidelse og subjektive søvnvansker.

Den systematiske oversiktsartikkelen (artikkel 1) fant at minst 50% av pasienter med bipolar lidelse i stemningsstabil fase rapporterer søvnvansker og at 20% fyller kriteriene til en søvnlidelse.

Den nasjonale kohort studien (artikkel 2 og 3) fant at både insomni og hypersomni er vanlig i bipolar lidelse, henholdsvis 40% og 29%. Mens insomni var assosiert med depressiv fase i Bipolar lidelse type 2, var hypersomni sterkest assosiert med depressiv eller stemningsstabil fase i Bipolar lidelse type 1. De som rapporterte hypersomni var yngre, hadde oftere Bipolar type 1 og hadde fått foreskrevet antidepressiva, mens de som rapporterte insomni hadde hatt Bipolar lidelse lengre og hadde oftere fått foreskrevet benzodiazepiner og sovemedisin. Ti prosent av de som rapporterte søvnvansker fylte kriteriene for forsinket søvnfase, og gruppen var yngre, hadde høyere BMI og hadde oftere fått foreskrevet stemningsstabiliserende og antidepressive medikamenter enn gruppene med insomni og hypersomni.

Den lokale kliniske studien (artikkel 4) sammenlignet stabilitet i søvn-våkenhets-rytmen hos mennesker med stemningsstabil bipolar lidelse, og fant at gruppen med ustabil søvn/våkenhetsrytme var yngre og hadde mer humørsvingninger enn den stabile gruppen. Ti av 11 pasienter diagnostisert med forsinket søvnfase hadde ustabil søvn/våkenhets-rytme og havnet i den ustabile gruppen. I aktigrafimålinger fant vi at gjennomsnittlig aktivitetsnivå ikke varierte mellom gruppene, men at variabiliteten minutt-til-minutt var større i den ustabile gruppen.

Forskningsresultater og publikasjoner 

Doktorgradsprøve 9. juni 2017

Hanne Klæboe Greger

Ungdom i risiko: Overgrepserfaringer, psykopatologi og livskvalitet blant ungdom i barnevernsinstitusjoner

Ungdom i barnevernsinstitusjoner utsatt for overgrep vil ha utbytte av tiltak som øker selvbildet. Funnene viser at overgrepserfaringer spiller en nøkkelrolle i utviklingen av psykiske lidelser og utviklingen av dårlig livskvalitet blant ungdom i barnevernsinstitusjoner.

Doctoral thesis

Youth at risk: Childhood adversity, psychopathology, and quality of life among adolescents in residential youth care

Veiledere

Kandidatens veiledere har vært professor Thomas Jozefiak og førsteamanuensis Arne Kristian Myhre.

Bedømmelseskomité

  1. David Finkelhor, professor, University of New Hampshire
  2. Grete Dyb, professor, University of Oslo and Norwegian Center of Violence and Traumatic Stress
  3. Anne Mari Undheim, førsteamanuensis, NTNU

Prøveforelesning

The current state of evidence based interventions to reduce long-term psychopathology in maltreated children

Prøveforelesning og disputas fant sted 9. juni 2017 i auditorium i Kunnskapssenteret KA11. Marit Indredavik var administrator.

Hanne Greger: Doktorgradsprøve 9. juni 2017 ved Fakultet for medisin og helsevitenskap

Les mer om Hanne K. Gregers disputas og doktoravhandling (RKBU Midt-Norge)

 

Fr.v: Marit Indredavik (administrator), Anne Mari Undheim (bedømmelseskomiteen), Grete Dyb (andreopponent), David Finkelhor (førsteopponent), Hanne K. Greger og veilederne Thomas Jozefiak og Arne Kristian Myhre. Foto
Fra venstre Marit Indredavik, Anne Mari Undheim, Grete Dyb, David Finkelhor, Hanne K. Greger og veilederne Thomas Jozefiak og Arne Kristian Myhre. Foto: Frode Fossvold-Jørum/NTNU

 

Sammendrag

Ungdom i risiko: Overgrepserfaringer, psykopatologi og livskvalitet blant ungdom i barnevernsinstitusjoner

Overgrep og omsorgssvikt i barndommen er assosiert med en rekke fysiske og psykiske helseplager senere i livet. Å kunne identifisere risikoutsatte befolkningsgrupper er svært verdifullt med tanke på å kunne forebygge helseplager. Barn og unge i fosterhjem og på barnevernsinstitusjoner har opplevd mer overgrep og omsorgssvikt enn barn og unge i normalbefolkningen, og kan derfor være i en høy-risikogruppe for helseproblemer.

Hovedmålet med denne studien var å studere om overgrepserfaringer var assosiert med psykiske lidelser og redusert livskvalitet også i en høy-risikogruppe av ungdom bosatt i barnevernsinstitusjoner. Et sekundært mål var å forsøke å identifisere medierende faktorer som kunne øke kunnskapen om disse assosiasjonene ytterligere.

Prosjektet er en del av studien «Psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner» som ble gjennomført mellom 2010 og 2015. 400 ungdommer mellom 12 og 20 år bosatt i barnevernsinstitusjoner i Norge ble inkludert, og av disse gjennomførte 335 et semi-strukturert diagnostisk intervju som i tillegg til informasjon om psykiske lidelser også ga informasjon om overgrepserfaringer.

En stor andel av ungdommene (71%) oppga å ha overgrepserfaringer (å ha vært vitne til vold, å ha vært utsatt for fysiske eller seksuelle overgrep). I denne gruppa var det høyere forekomst av en rekke psykiske sykdommer sammenlignet med de andre ungdommene i barnevernsinstitusjonene. Det var statistisk signifikant forskjell i forekomst av alvorlig depresjon, dystymi, generalisert angstlidelse, alvorlig atferdsforstyrrelse og autismespekterforstyrrelse mellom de to ungdomsgruppene. I tillegg var det signifikant økt forekomst av tidligere selvmordsforsøk blant ungdommene med overgrepserfaringer. Denne gruppen ungdommer hadde også dårligere livskvalitet enn ungdom i normalbefolkningen i forhold til fysisk og emosjonelt velvære, selvtillit og i forholdet til venner. Økende antall ulike typer overgrepserfaringer inkludert dysfunksjonelle familieforhold, var assosiert med økt odds for flere av de psykiatriske diagnosene, og for dårligere livskvalitet på alle undersøkte livsområder. Tre potensielle medierende faktorer ble undersøkt: globalt selvbilde, tilknytningsproblemer og bruk av tobakk/rusmidler. Av disse ble det funnet at kun globalt selvbilde hadde medierende effekt både på assosiasjonen mellom overgrepserfaringer og psykopatologi, og overgrepserfaringer og livskvalitet.

Hanne K. Greger, disputas 9. juni 2017. Foto: Frode Jørum

Unge i barnevernsinstitusjoner hadde opplevd en rekke overgrepserfaringer. Resultatene fra denne studien indikerer at overgrepserfaringer spiller en nøkkelrolle i utviklingen av psykiske lidelser og utviklingen av dårlig livskvalitet blant ungdom i barnevernsinstitusjoner. Global selvfølelse ble identifisert som en mediator, og kan derfor være et velegnet angrepspunkt for intervensjon innenfor denne ungdomsgruppa. Studien åpner for muligheten av at tiltak som øker selvbildet kan forebygge den negative helseutviklingen de er i høy risiko for.

Doktorgradsprøve 1. mars 2017

Magnhild Singstad Høivik

Early parent – child interaction problems in primary health care: Screening, video-intervention and parental psychopathology

Foreldres psykiske helse og evne til relasjonsbygging til sitt barn er avgjørende for barnets utvikling. Vansker i relasjonen mellom foreldre og små barn i primærhelsetjenesten: foreldres psykiske problemer og effekten av veiledning.

Early parent–child interaction problems in primary health care: Screening, video-intervention and parental psychopathology (NTNU Open)

Foreldres psykiske helse og evne til relasjonsbygging til sitt barn er avgjørende for barnets utvikling

Magnhild Singstad Høivik - Doktorgradsprøve 1. mars ved MH-fakultetet

Onsdag 1. mars 2017 disputerte Magnhild Singstad Høivik i et fullsatt auditorium ved Medisinsk-teknisk forskningssenter (MTFS) på Campus Øya i Trondheim. Kolleger, fagfolk, venner og familie var møtt opp til kandidatens forsvar for graden Ph.d. i klinisk medisin ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU. Kandidatens veiledere har vært professor Turid Suzanne Berg-Nielsen og professor Stian Lydersen ved RKBU Midt-Norge. Førsteamanuensis Torunn Stene Nøvik ledet disputasen.

Ph.D.-kandidaten Magnhild Singstad Høivik under doktorgradsdisputasen. FotoMagnhild Høivik holdt først en presentasjon av selve avhandlingen «Vansker i relasjonen mellom foreldre og små barn i primærhelsetjenesten: foreldres psykiske problemer og effekten av veiledning». Anders Broberg, Professor ved Göteborgs Universitet var førsteopponent og kom med mange interessante betraktninger og spørsmål til kandidaten. Høivik svarte godt og forklarte ut i fra sine studier og forskningsresultater. Andreopponent var forsker I emerita, dr. med. Sonja Heyerdal.

Høivik understreket i sin disputas hvor viktig en god foreldre-barnrelasjon er for et barns normale utvikling. Mors bånd og samspill til sitt nyfødte barn er avgjørende for barnets utvikling. Ofte er denne tilknytningen forstyrret når foreldre (mor) har psykiske vansker, symptomer på depresjon eller personlighetsforstyrrelse. Det er svært viktig å fange opp og komme tidlig inn i behandlingen der en ser problemer relatert til mor-barnrelasjonen rett etter fødsel.

Avhandlingen har hatt som mål å studere effekten av Marte Meo- eller VIPI-metoden som ofte tilbys der en ser foreldre har vansker i relasjonen til sine små barn. Studiene i avhandlingen bygger seg på data fra to utvalg av foreldregrupper, fortrinnsvis nybakte mødre.

Magnhild Singstad Høivik sin disputas og studier er et sterkt bidrag til økt forståelse av et komplisert men viktig tema. Foreldres psykiske helse og evne til relasjonsbygging til sitt barn er avgjørende for barnets utvikling. Der en ser at relasjonen ikke tilfredsstiller barnets behov må hjelpeapparatet tilby riktig veiledning, behandling og tiltak til foreldre og barn.

Fr.v.: Turid Suzanne Berg-Nielsen, Anders Broberg, Sonja Heyerdahl, Magnhild Singstad Høivik, Torunn Stene Nøvik, Norbert Skokauskas og Stian Lydersen. Foto: Frode Jørum/NTNU


Sammendrag

Vansker i relasjonen mellom foreldre og små barn i primærhelsetjenesten: foreldres psykiske problemer og effekt av veiledning

Å fange opp og behandle tidlige problemer i foreldre – barn relasjonen etter fødsel er avgjørende da en god relasjon danner grunnlaget for en normal utvikling hos barnet. Det er også viktig å få mer kunnskap om hvordan foreldres psykiske vansker, som symptomer på depresjon og personlighetsforstyrrelse har betydning for barna, forholdet mellom foreldre og barn og for selve behandlingen når det oppstår problemer.

Avhandlingen har hatt som målsetning å undersøke effekten av den mest brukte metoden som tilbys foreldre som har vansker i relasjonen til sine små barn, manualbasert Marte Meo eller såkalt Videofeedback of Infant Parent Interaction (VIPI). VIPI er et åtte ukers veiledningsprogram basert på videopptak av foreldrene i samspill med barna, veiledningen foregår hjemme. Videoklipp blir brukt i tilbakemelding til foreldrene for å belyse og utvikle viktige sider av samspillet og for støtte opp under det som er velfungerende i relasjonen. Vi fant at veiledningen på kort sikt bedret foreldre – barn forholdet sammenlignet med familier som fikk vanlig oppfølging på helsestasjonen. Metoden viste seg også på lang sikt å ha effekt på barnas sosiale og emosjonelle utvikling og foreldrenes depresjonssymptomer. Dersom foreldrene viste symptomer på depresjon, paranoid og avhengig personlighetsforstyrrelse, syntes det å være ekstra gunstig å bli tilbudt VIPI-veiledning framfor å få ordinær oppfølging.

Foreldre som hadde symptomer på schizotyp personlighetsforstyrrelse viste seg å være mindre sensitive, mer invaderende og hadde problemer med å lage god struktur i samspillet med barna sine. Barna på sin side syntes å respondere dårligere på de voksnes initiativ til samspill. Vi fant i tillegg at foreldre med symptomer på borderline personlighetsforstyrrelse framsto mer fiendtlige i relasjonen til barna.

Funn fra en av studiene i avhandlingen viste også at det kan være nyttig å bruke et enkelt spørreskjema, the Mother and Baby Interaction Scale (MABISC), for å fange opp tidlige vansker i foreldre – barn relasjonen. Skjemaet viste lovende måleegenskaper, videre undersøkelser er likevel nødvendig for å bekrefte hvor vidt det egner seg til mer utstrakt bruk.

Studiene som inngår i avhandlingen baserer seg på data fra to utvalg. Det ene utvalget besto av 160 foreldre, primært mødre, rekruttert fra fem bydeler i Trondheim/Oslo og seks kommuner på Østlandet. Foreldrene oppgav problemer i samspillet med barn i alderen 0-2 år. Siden effekten av Marte Meo i liten grad er undersøkt tidligere, var effektmåling og faktorer som virket inn på effekten hovedfokuset i studien. Manualen ble utviklet før studieoppstart og er egnet for familier med barn opp til 2 år. Vi målte effekt rett etter og seks måneder etter avsluttet VIPI-veiledning sammenlignet med ordinær oppfølging ved helsestasjonen. Data fra det samme utvalget ble også brukt til å undersøke foreldres symptomer på ti ulike personlighetsforstyrrelser og hvordan disse påvirket relasjonen mellom foreldre og barn ett år etter.

Vårt andre utvalg besto av 76 nybakte mødre rekruttert fra seks fastlegekontor i Trondheim, mødrene fylte ut spørreskjema to og fire måneder etter fødsel. MABISC ble sammenlignet med en metode mye brukt i tidligere forskning.

Forskningsresultater og publikasjoner

Doktorgradsprøve 27. januar 2017

Mariela Loreto Lara Cabrera, Master i Helsevitenskap, Tiller DPS, St Olavs hospital, og Institutt for psykisk helse (IPH), Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.

Doctoral thesis

Veiledere har vært Professor Rolf W. Gråwe og professor Olav Linaker, begge ved St Olavs hospital og Institutt for psykisk helse, NTNU. Professor Aslak Steinsbekk, Institutt for samfunnsmedisin og professor Valentina Cabral Iversen, St Olavs hospital/Institutt for psykisk helse, NTNU.

Bedømmelseskomité

Bedømmelseskomitéen som har vurdert det innleverte arbeidet er Arnstein Finset, UiO, Eva Kristin Biringer, Helse Fonna og Sigrid Bjørnelv, NTNU.

Prøveforelesning

Pasientaktivering

Intensjonen med opplæringsgrupper er at pasienter får informasjon og kunnskap til å delta mer aktivt i behandlingen. Formålet med denne avhandlingen har vært å undersøke effekten av pasientopplæringstiltak til voksne i psykisk helsevern.

Disputas og prøveforelesning fant sted i festsalen, Østmarka sykehus, Fredag 27. januar 2017.

Finansiering: Helse Midt-Norge (Regionalt prosjekt for stimulering av forskning i Psykisk Helsevern og rusfelt), Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU, og St Olavs hospital.

Mariela Loreto Lara-Cabrera, PhD disputas. Foto: Irene Aspli / NTNU
Mariela Loreto Lara Cabrera, PhD disputas. Foto: Irene Aspli/NTNU

Sammendrag:

Effekter av gruppebaserte opplæringstiltak gitt i samarbeid med brukerrepresentanter i psykisk helsevern

Gruppebasert pasientopplæringstiltak har vært en lovpålagt oppgave for spesialisthelsetjenesten siden 1999. Intensjonen med opplæringsgrupper er at pasienter får informasjon og kunnskap til å delta på en mer aktiv måte i behandlingen, men effekten er dårlig dokumentert. Formålet med denne avhandlingen har derfor vært å undersøke effekten av pasientopplæringstiltak til voksne i psykisk helsevern.

Pasientopplæringstiltak har vært utviklet og gjennomført i samarbeid med helsepersonell på Tiller og Nidaros Distriktspsykiatriske sentre (DPS), Mental Helse Trondheim og to regionale brukerstyrte sentre i helseregion Midt-Norge. Vårres Regionalt brukerstyrt senter Midt Norge og Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling har også bidratt aktivt i gjennomføring og videreutvikling av pasientopplæringsgrupper. Innholdet i pasientopplæringstiltakene har bestått av informasjon om psykisk helse, pasientrettigheter, behandlingsmuligheter, forventninger, målsettinger og rammer for behandling, sammenhenger mellom kropp og psyke, samt selvhjelpsmuligheter. I tillegg har pasienter hatt anledning til å delta i diskusjoner i smågrupper. Disse forberedende opplæringstiltak ble gitt før og i tillegg til vanlig behandling ved DPSer.

De fire studiene som presenteres i denne avhandlingen inkluderer en valideringsstudie, to randomiserte kontrollerte studier og en oversiktsstudie. Valideringsstudien (studie I) undersøker måleegenskapene til et spørreskjema som måler selvrapportert pasientaktivering (Patient Activation Measure-13, PAM-3). Studie II undersøker effekten av et 8-timers forberedende opplæringstiltak, på kunnskap om behandlingspreferanser. Studie III undersøker effekten på pasientaktivering av et 4-timers opplæringstiltak gitt før og i tillegg til vanlig behandling ved to DPSer. Studie IV vurderer og oppsummerer effektene av gruppebaserte opplæringstiltak vist i internasjonal forskning.

Samlet viser avhandlingen at PAM-13 har gode måleegenskaper og at gruppebaserte pasientopplæringstiltak fører til økt kunnskap om behandlingspreferanser og økt pasientaktivering. Selv om det er få studier på feltet tyder studie IV på at pasientopplæring har gunstig korttidseffekt på pasientaktivering. Avhandlingen viser også at det mangler kunnskap om langtidseffekter, samt kliniske og økonomiske forhold. Resultatene i denne avhandlingen vurderes å bidra med ny kunnskap om effekter av pasientopplæringstiltak gitt til voksne pasienter i psykisk helsevern.