De siste studentene som fikk vitnemål fra NTH ble uteksaminert våren 1996. 
FOTO: GUNNFRID HOLAN
Fakta 
Noen tall og fakta 1985 -1995/96 
(samt oversikt over andre tall/tabeller i boken) 
 
 
Ved årsskiftet 1995/96 hadde NTH: 
  • Ca.7870 studenter 
  • Ca. 1230 ansatte (pluss ca 100 i felles Drifts-avdeling NTH/UNIT) 
  • 1231 sivilingeniører uteksaminert 
  • 44 sivilarkitekter uteksaminert 
  • 133 doktor ingeniører uteksaminert 
  • Over 22 prosent kvinnelige studenter 
  • Ordinært budsjett på rundt 524 millioner kroner (se. tabell 6
  • I tillegg eksternt tilførte midler på ca. 300 millioner kroner 
  • Over 50 millioner kroner i fond og legater - Bygningsmasse på vel 260.000 m2.
NTH - Norden største 
Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim var Nordens største utdanningsinstitusjon for sivilingeniører, -arkitekter og doktor ingeniø-rer (dr.ing.). I 1995 utdannet NTH over 80 prosent av landets sivilingeniører, over 60 prosent av sivil-arkitektene og omkring 90 prosent av doktor ingeniørene. 

«Lederfabrikk» 
Siden NTH ble grunnlagt i 1910, er over 37 000 studenter uteksaminert fra høgskolen. Halvpar-ten av dem som ble uteksaminert fra NTH for mer enn 10 år siden, sitter i dag i ledende stil-linger. Blant sivilingeniører utdannet fra Høg-skolen i løpet av de siste 20 årene, er omkring 35 prosent blitt ledere. 70 prosent av sivilinge-niørene arbeider i privat sektor. Andelen sivil-ingeniører i offentlig sektor er økende. 

En internasjonal høgskole 
I årene før nedleggelsen oppholdt omkring 400 utenlandsstudenter pluss 102 NORAD-studenter seg årlig ved NTH. Tilsvarende tok ca. 140 NTH-studenter deler av sitt studium i utlandet. Høg-skolen deltok blant annet i EU-programmene COMMETT og ERASMUS ( nå SOCRATES og LEONARDO) 
NTH hadde lenge hatt samarbeidsavtaler med de tekniske høgskolene i Norden. NTH ble også medlem av den prestisjetunge Leuven-klubben i EU, som omfatter KU Leuven og KU Louvain la Neuve (Belgia), RWTH Aachen (Tyskland), Grandes Ecoles (Paris/Frankrike) samt TU Delft (Nederland) og Imperial College (London/England). 
Universitetet i Karlsruhe og TU Darmstadt (Tyskland), TELECOM Paris, Sup`Aero Toulou-se, ENSPM/IFP (petroleum) Paris/Frankrike, og INPG (Grenoble/Frankrike) hørte også til blant NTHs sentraleuropeiske samarbeidspartnere. Høgskolen hadde i tillegg samarbeidsavtaler med blant andre University of Washington (Seatt-le) og University of Wisconsin (Madison) i USA, Universitetene i Kyoto og Tokyo (Japan), Energi-instituttet i Moskva (Russland), Budapest teknis-ke universitet (Ungarn), University of DarEs Salaam (Tanzania) og University of Science and Technology (Ghana) i Afrika. I tillegg tok omkring 30 av NTHs professorer "sabbatsår" ved læresteder i Europa og USA. Cir-ka 10 av Høgskolens omkring 260 professorer var fra utlandet. 

Tabell. 1: Ordinære og uteksaminerte studenter 1985-1996. 
  1985 1993 1994 1995 1996
Siv. ing.- og siv.ark. studenter 4839 6433 6444 6465 6398
Friv. fag. ordn. stud. 0 93 128 119 112
Dr.ing. (Ph.D.) studenter 345 860 904 910 901
Mastergradsstud. 0 10 61 69 87
Samarb. høgsk. 0 20 24 29 33
Nautikkstudenter 2 15 11 20 11
Pedagogisk etterutdanning/PPU 21 20 0 0 10
Hosp/AVH-stud 127 138 164 140 115
EEU-kurs 99 164 170 184 204
Ledelse og adm. + sommerkurs 45 29 4 0 0
Totalt antall studenter 5478 7782 7910 7936 7871
Uteksaminerte 893 1272 1267 1248 1276
TAB: NTNU INFO 

Stadig flere studenter pr. lærer 
I perioden 1985-94/95 fikk NTH 37 nye, perma-nente vitenskapelige stillinger. Samtidig økte det totale studenttallet med ca. 2426 heltidsstuden-ter. Antallet studenter pr. lærer økte dermed fra noe over 13 til ca. 15. 

Økte driftsutgifter pr. student 
De årlige utgiftene pr. student økte fra ca. 61. 400,- kroner i 1992 til omkring 63.000,- i 1994/95. Utgifter fordelt på henholdsvis sivilarki-tektstud. og sivilingeniørstud. i 1994 ( i 1000,- kr) var: 
 
Sivilarkitektstud: 83,1
Sivilingeniørstud: 62,0
Totalt: 63,0
  
Kurs og eksamener 
Strategiplanen for 1991-95 la opp til en reduk-sjon i antallet kurs. Dette ble gjennomført ved å kombinere kurs med lav søkning, eller ved å tillate studentene å ta kursene som et uavheng-ig innslag i studiet. NTH opererte med to typiske eksamenspe-rioder sommer- og vinterstid, samt en mulighet for å kontinuere i august. I 1993/94 avla stu-dentene til sammen omkring 60 000 eksame-ner, hovedmengden skriftlig. Studieplanen omfattet obligatoriske såvel som valgfrie emner. Den ukentlige vekttallsproduksjonen (UV) kunne uttrykkes slik: 
UV = (2 x F) + L +E  
(F= Forelesninger,L= Laboratorieøvelser, E= antall timer ekstra undervisning/ gruppearbeid). 
(Antallet undervisningstimer ganges med to; en time undervisning tilsvarer to timer selv-studium. Normal ukesbelastning er 48 timer.) 

Innspurten på studiet besto for det meste av selvstendig arbeid, og inkluderte semester-oppgaver og diplomarbeid. I løpet av studiet tok en NTH-student omkring 30 større eksame-ner. 

Fig 2. Ordinære studenter (heltid) og uteksaminerte fordelt på fakultet 1995 
  Stud. Uteks.
Fakultet for arkitektur 351 63
Fakultet for berg/petroleum/metallurgi 635 102
Fakultet for bygningsingeniørfag 803 196
Fakultet for elektro- og datateknikk 1662 369
Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi 746 125
Fakultet for maskinteknikk 930 170
Fakultet for fysikk og matematikk 480 70
Fakultet for marin teknikk 510 85
Fakultet for økonomi og arb. vitenskap 348 68
Totalt 6465 1248
TAB: NTNU INFO 

Mange kvinnelige studenter 
Over 22 prosent av studentene ved NTH var kvinner. Sammenlignet med andre tekniske høgskoler/universitet rundt omkring i verden var dette en meget høy kvinneandel. Siden 1972 steg kvinneandelen ved opptak til NTH fra 5,7 prosent til 22,5 prosent i 1994. I løpet av de siste årene, derimot, stabili-serte antallet kvinnelige søkere seg. Dette var et resultat av at færre kvinner valgte matematikk og naturfag i vidergående skole. I 1995 var antallet kvinnelige studenter som ble tatt opp ved NTH (prosentvis fordeling på fakultetene): 

  • Fakultet for arkitektur 54,0
  • Fakultet for berg-, petroleums- og metallurgi-fag 34,7
  • Fakultet for bygningsingeniørfag 17,9
  • Fakultet for elektro- og datateknikk 8,8
  • Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi 44,8
  • Fakultet for maskinteknikk 13,4
  • Fakultet for fysikk og matematikk 26,2
  • Fakultet for marin teknikk 16,6
  • Fakultet for økonomi og arbeidslivsvitenskap 30,8
  • Totalt: 22,5
(Øvrige tall se kap. 2.3 jentene på NTH) 

Sterk økning i antall doktorgrader 
I 1994/95 var 928 studenter registrert i Dr. ing. - programmet. 133 tok doktorgraden i 1995, 28 av doktorandene var kvinner. Årlig uteksaminerte NTH dobbelt så mange studenter som de andre norske universitetene og høgskolene til sammen. Årlig ble det uteksa-minert like mange doktorander fra NTH som det totale årlige antallet dr. scient. fra samtlige andre norske universitet og høgskoler. (Se tabell 5). 

Tabell 3: Vitenskapelige stillinger 1985 - 1996 
  1985 1992 1993 1994 1995 1996
Professor/amanuensis 408 454 473 464 455 454
Assistenter/stipendiater 205 295 243 238 240 221
TAB: NTNU INFO 

Tabell 4: Stab 1985 - 1996   
(1993 = NTH Driftsavdeling under UNIT. 1996 = NTH nedlagt som forvaltningsorgan) 
(Omregnet til heltidsstillinger)
  1985 1992 1993 1994 1995 1996
Antall vitensk. stillinger tot. 613 749 716 702 695 675
Professor II 14 16 16 15 14 15
Tekn.pers./vedlikehold/drift 323 390 235 231 232 232
Bibliotek, arkiv og administrative stillinger 252 272 268 280 287 240
Total 1202 1427 1493 1228 1228 1162
Rengjøringspersonale 
(NTH driftsavdeling lagt under UNIT etter 1993)
31 100 - - - -
Total 1233 1327 1493 1228 1228 1162
TAB: NTNU INFO 

Fakultetsvis uteksaminering av doktor ingeniører 1995 (kvinner i parentes): 

  • Fakultet for arkitektur 4 (2) 
  • Fakultet for berg-, petroleums-, og metallurgi-fag 24 (3) 
  • Fakultet for bygningsingeniørfag 12 (2) 
  • Fakultet for elektro- og datateknikk 25 (4) 
  • Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi 20 (8) 
  • Fakultet for maskinteknikk 24 (2) 
  • Fakultet for fysikk og matematikk 13 (2) 
  • Fakultet for marin teknikk 6 (3) 
  • Fakultet for økonomi og arbeidslivsvitenskap 5 (2) Totalt: 133 (28)

  • (Se for øvrig kap. 2.3 om jentene på NTH og kap. 2.1 om Utvikling mot «graduate School») 

    Budsjett 
    I de senere år ble det mer og mer vanlig å skaffe økonomiske midler fra ulike kilder. NTH engasjerte seg også mer og mer i konsulent- oppdrag og oppdragsforskning. I 1995 var de ordinære budsjettpostene som følger (i 1000 kroner): 

  • Standard budsjett: 504 095
  • Innsparinger: -582
  • Tilleggsbevilgninger studenter: 3 035
  • Tilleggsbevilgninger lønn: 6 217
  • Stipendiater: 7 672
  • Dr.ing./Ph.D program: 3 960
  • Evalueringspris: 200
  • Til sammen: 524 597 (inkl. tilleggsbev.)
  • Anvendt forskning 
    I 1993 foregikk over 550 av NTHs omkring 1200 forskningsprosjekter i samarbeid med industri, næringsliv og forvaltning. Gjenom-snittlig brukte fakultetene 26 prosent av bud-sjettet til forskning. Høgskolen hadde blant annet over 70 professor II -stillinger besatt av personer i institusjoner og bedrifter som sam-arbeidet 
    nært med skolen. 

    Internasjonalt forskningssamarbeid 
    NTH la stor vekt på å delta i internasjonale forskningsprogram. I samarbeid med SINTEF var høgskolen bl.a. involvert i forskning for den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, såvel som med det internasjonale energibyrået IEA, Eureka-programmet COST og EU-program som ESPRIT, EURAM og RACE. NTH drev også forskning ved CERN i Gene-ve og ved det nye Synkrotronstrålelaboratoriet (European Synchrotron Radiation Facility (ESRF)) i Grenoble. 

    Tabell. 5: Uteksaminerte dr.ing. 1990-1995 
    1990 1991 1992 1993 1994 1995
    90 77 92 130 129 133
    TAB: NTNU INFO 

    Tabell 6: Budsjett 1985 - 1995 (Tall i tusen kroner. Tillegsbevilgninger er ikke tatt med) 
    (Regnskap kap. 262 og 281) 1985 1991 1992 1993 1994 1995
    Lønn og godtgjørelse 272.317 405.251 416.871 355.420 371.875 378.657
    Varer og tjenester 102.553 183.450 183.467 117.030 119.852 132.076
    Utstyr 19.658 34.599 36.564 39.849 16.460 6.446
    Ombygninger, utvidelse 4.136 5.248 5.269 2.574 0 0
    Total 398.664 628.548 642.171 514.873 514.187 517.179
    TAB: NTNUINFO 

    Et av Europas største forskningssenter  
    Høgskolen samarbeidet fortrinnsvis med indus-tri-" lokomotiver" som blant andre Norsk Hydro, Kværner, Aker og Statoil. Den best kjen-te oppfinnelsen fra NTH er de såkalte Ugelstad-kulene (oppkalt etter professor John Ugelstad), som har skapt grunnlaget for Dyno-selskapet Dynal. Høsten 1994 ble Dynal anslått å ha en børsverdi på to milliarder kroner. I 1950 opprettet NTH SINTEF (Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved NTH) for å ta seg av oppdragsforskningen ved høgskolen. I 1995 hadde NTH og SINTEF til sammen nærme-re 3500 ansatte. Over 5000 prosjekter ble full-ført hvert år. Samlet omsetning var på over 2 milliarder kroner. 

     
    Utendørs skulptur ved Skiboli, Gløshaugen. Kunstneren bak verket er professor Knud Larsen, NTNU. 
    FOTO: GUNNFRID HOLAN 

    Mange «spin-off» bedrifter 
    NTH/SINTEF, Statoils forskningssenter og Medi-sinsk- teknisk forskningssenter med til sammen nesten 4200 ansatte er grunnstammen i landets "teknologihovedstad". Ut fra dette miljøet er det dannet omkring 50 bedrifter i Trondheim med nesten 1500 ansatte og en total omsetning på rundt 1,1 milliarder kroner. Autronica og Oce-anor er blant de mest kjente. NTH, SINTEF og UNIT satset stadig sterkere på kommersialise-ring av ideer og oppfinnelser med utspring i miljøet via FORNY-programmet, hvor et hun-dre- tall prosjekter var registrert i 1995. 

    Satset på det man kunne best 
    NTH/SINTEF blinket ut ti strategiske styrke- og satsnings-områder der miljøet skulle ligge blant de fremste i ver-den. Disse områdene var lettmetaller, fartøystyring, poly-merkjemi, molekylær biologi og protein strukturkjemi, prosess - systematikk, anvendt signalbehandling, sikker-het og pålitelighet, hydroelastisitet, forbrenningsteknolo-gi og KFK - fri teknologi for kuldeanlegg og varmepum-per. Disse strategiske områdene ble tilført ekstra midler over en fem - års periode for å øke innsatsen ytterligere. 

    Laboratorier på et internasjonalt nivå 
    NTH hadde laboratorier med internasjonal tyngde innenfor en rekke fagområder. Eksem-pler på slike "tunge" laboratorier ved NTH/SIN-TEF var de hydrodynamiske laboratoriene på Tyholt (Havlaboratoriet, Slepetanken etc.), de hydrotekniske laboratoriene på Valgrinda, de material- og konstruksjontekniske laboratorie-ne på Gløshaugen (som omfattet Konstruk-sjonsteknisk laboratorium, Materialteknisk laboratorium og Laboratorium for marine kon-struksjoner), samt Mikroelektronikk- og elek-trofysikklaboratoriene (f.eks. Støvfri-laborato-riet). Andre viktige laboratorier var Flerfaselaboratoriet (petroleum) og Brannla-boratoriet på Tiller utenfor Trondheim, Maski-nerilaboratoriet (Tyholt), Oppredningslabora-toriet , «Pilot - plant» anlegget (bioteknologi) og Vindtunnelen. 

    Neste århundres sivilingeniører og arkitekter 
    NTH la stor vekt på etter- og viderutdanning av sivilingeniører og -arkitekter. I 1995 ble det holdt 80 eksamenrettede etterutdanningskurs (EEU-) med 1585 deltagere og omlag 16 konfe-ranser med omkring 1500 deltagere. Samme år ble det tatt opp 45 såkalte spesialutdannings-studenter, og 27 vitnemål ble tildelt for fullført spesialutdanning. SEVU (Stiftelsen for etter- og videreutdanning ved NTH) var ansvarlig for dis-se kursene. Fra 1975 - 1994 ble det holdt 1075 EEU - kurs for 20 500 deltagere. Det ble også avholdt et tyvetall nordiske og internasjonale konferanser ved NTH årlig. Fra 1975 til 1994 ble det holdt 227 slike konferan-ser for 35 412 deltagere. I tillegg arrangerte Norske sivilingeniørers forening (NIF) "Kursdagene ved NTH", som hvert år samlet over 1000 sivilingeniører, -arkitekter og andre til faglig oppdatering. 

    Andre tabeller og figurer: 

    NTH i utdanningssamfunnet 

    NTH-studiet i endring  Administrative endringer  Faglig virksomhet  (OBS: Det er til dels store uoverensstemmelser i tallmaterialet fra NTH. Bok-komiteen har ikke maktet å rydde opp i dette)  
      
    TEKNOLOGI FOR SAMFUNNET 
    NTH I EN BRYTNINGSTID 1985 - 1995 
    EN ESSAYSAMLING 
    Tilbake til hovedsiden