Forskning ved Institutt for matematiske fag

Matematikk er teknologiens og naturvitenskapens språk, men matematikken er også en viktig del av vår kulturarv. Den er i stadig utvikling, og gjenstand for omfattende forskningsvirksomhet både i ren og anvendt retning.

Instituttets vitenskapelige ansatte er organisert i 5 forskningsgrupper.

Forskningsgrupper

Algebra

Forskningsområdet er hovedsaklig innen teoretisk algebra. Det er også virksomhet knyttet til anvendelser, spesielt kryptografi og kodeteori.

Analyse

Gruppens forskning dekker harmonisk analyse og kompleksanalyse i en og flere variable; anvendelser innen geometri, partielle differensiallikninger og tallteori; operatoralgebraer og ikke-kommutativ geometri.

Differensiallikninger og numerisk analyse (DNA)

DNA-gruppa driver forskning og undervisning innen ren og anvendt matematikk, med hovedvekt på teori og numerikk for differensialligninger og optimeringsproblemer.

Geometri & topologi

Forskningen innen geometri og topologi spenner over grunnforskning på strukturen til abstrakte rom til beregningsmetoder for et bredt spekter av praktiske problemer, for eksempel geometrien til store datamengder.

Matematikkdidaktikk

Forskningsområdet innebærer empirisk forskning på undervisning og læring av matematikk, både i høyere utdanning og i skolen. Forskningsaktivitetene inkluderer algebraisk tenkning, oppgavedesign, didaktisk design og undervisningspraksiser i matematikk. Videre drives forskning på overgang fra skole til høyere utdanning, samt på utvikling av matematikk- og statistikkundervisning i høyere utdanning.

Statistikk

Forskningsaktiviteten inkluderer utvikling av beregningskrevende metoder, ekstremverdistatistikk, forsøksplanlegging, pålitelighetsanalyse, romlig statistikk, teoretisk statistikk, funksjonell genomforskning, og stokastisk og statistisk modellering innenfor økologi, evolusjonsbiologi og bevaringsbiologi.