Recent developments in machine learning and artificial intelligence are rapidly transforming contemporary media cultures. Text-to-image models and related generative AI tools (text-to-video, text-to-music, text-to-code) are currently changing the ways people around the globe communicate and create media content. Large language models are similarly shifting the ways people learn and gain knowledge. The AI Media research group investigates the transformative effects of machine learning and generative AI on media and society.

AI-powered media applications are complex socio-technical configurations that challenge the existing explanatory frameworks of media theory. Understanding the technological workings and societal impacts of these applications calls for transdisciplinary frameworks and new critical vocabularies. This includes developing knowledges about practices and conventions that transform technologies into media forms. The overall research goal of the AI Media research group is to develop such much-needed frameworks, vocabularies, and knowledges. 

The AI Media research group is made up of members with different but complementary backgrounds (humanities, social-science, computer science, and art). In this way, it seeks to build bridges and create an impactful dialogue across disciplines. In addition to the collaboration across departments and faculties at NTNU, the group engages in collaborations with several national and international research groups and centers. 

The research interests of the group include: 

• Machine vision
• AI-generated images and videos
• AI art
• Creative AI
• Deepfake AI

A further goal of the AI Media research group is to establish a collective learning environment that helps develop a critical digital literacy among colleagues and students. AI-powered digital tools, especially, are highly complex and impactful technical objects that seem to be evolving at an ever-quicker pace. This is why we are convinced that a joint effort to stay on top of these developments is the best way to move forward. 

Visit our website for more information

Group coordinators:

Aurora Hoel

Lukas R.A. Wilde

This group’s mission is to bridge documentary theory and practice through experimentation. We experiment with theoretical concepts and models to generate new insight into the workings of documentary media in contemporary culture. We engage with creative documentary practices to communicate novel perspectives about the world we live in. At the core of the work conducted at CreaDoc is the idea that creative documentary forms do not only show and tell what has been or what is; they actively shape the limits of the real and push reality to actualise in new ways.

CreaDoc is an interdisciplinary research group where the functions of documentary media are investigated in their intertwinement to, for instance, ecology, architecture, social justice, public policy, historiography, and technology.  

CreaDoc supports the research and creative productions of its members across all documentary media. It hosts symposia, screenings, and workshops, and provides an institutional platform for the development of scholarly and artistic projects.

Leader:

Ilona Hongisto

Faculty members:

Anna Ulrikke Andersen

Sara Brinch

Igor Devold

Aurora Hoel

Ilona Hongisto

Lukas Wilde

PhD candidates:

Denise Hauser

Samira Makki

Mads Outzen

Elly Stormer Vadseth

Affiliate members:

Amir Bashti Monfared (HiVolda)

Ole Christoffer Haga (Innlandet)

The Media, Data, Museums research group is based in the Department of Art and Media Studies, NTNU. Group members pursue collaborative as well as individual research projects that explore the nexus of media, data, and museums from historical as well as contemporary perspectives.

Media, Data, Museums supports research that engages with historical media, cultural data, and/or museum collections and practices. The group offers a capacious and inclusive umbrella for a wide range of research topics and approaches, and a supportive arena in which to practise research in its many stages, with a particular emphasis on enculturing PhD students.

Topics of current research among members include the collection and preservation of popular music as cultural heritage; the feminist legacy in art museums; potentials for imagining other art histories through museum archives; the impact of digitization on the sources of art history, and the hidden bias of metadata in digitized art collections.

Group coordinator: 

Nina Lager Vestberg

Faculty members:

Ulla Angkjær-Jørgensen

Thomas Brandt

Mattias Bäckström

Steffi de Jong

Guro Jørgensen

Christina Ådland Næss

PhD candidates:

Synnøve Engevik

Natalie Devin Hoage

Solveig Lønmo

Esther Momand

Pernille Zidore Nygaard

Affiliated members: 

Dimitra Christidou (National Museum)

Anna Näslund Dahlgren (Stockholm University)

Anne Ogundipe (Kulturdirektoratet)

Project Summary

Visualizing the Deep Sea in the Age of Climate Change (Deep Sea) is an interdisciplinary researcher project that brings humanities and social-science perspectives to bear on new and emerging marine technologies. The project asks how innovations in underwater sensors and robots open up a new frontier – the deep sea – for human exploration, expansion, and exploitation. It approaches marine technologies as media operations that institute new spaces of knowledge and action, and manage the human relationship with oceanic environments. The project examines the epistemic roles of these technologies, and their broader significance as enablers that allow the exploration of some of the last largely unknown areas on the planet for various types of purposes, ranging from new sources of food, energy, and minerals, via underwater cultural heritage, to environmental concerns relating to ocean heating and the imminent loss of marine biodiversity. The project investigates marine media operations along five interconnected lines: media-theoretical analyses of deep-sea remote sensing, marine-archaeological examinations of knowledge-production in unknown territories, social-anthropological ethnographies of control rooms for marine operations, art-historical investigations of the visual, historical, and economic dimensions of deep-sea explorations, and creative interventions that promote ocean literacy. The project is set up as a collaboration with the center of excellence Autonomous Marine Operations and Systems (AMOS) and the Applied Underwater Robotics Laboratory (AUR-Lab) at NTNU. 

Objectives of the Project

The main objective of the Deep Sea project is to contribute new knowledge about marine technologies as a driving force in societal changes pertaining to the ocean and to how humans relate to marine environments. It seeks to understand how marine technologies institute new knowledge and action spaces, and how they manage the human relationship with oceanic environments. This objective is reached through five sub-objectives: (1) to develop a conceptual framework for analyzing marine image operations as instances of remote sensing; (2) to develop heuristics for knowledge production in unknown underwater territories; (3) to map the settings of marine control rooms and compare them to other control-room settings (e.g., space operations); (4) to provide a deeper historical understanding of the socio-economic implications of today’s deep-sea mining activities; (5) to develop ocean literacy through creative projects and digital publications. 

Project leaders: Aurora Hoel and Pasi Väliaho

Read more about the project on our website

True Fabulations asks how documentary cinema looks to the future. At the core of this investigations is the concept of fabulation that is mobilized in the project to account for the ways in which documentary films actualize realities that are not yet. This conceptual work is undertaken in relation to the historical circumstances of the European transition period after 1989. In this context, the project explores how films from this period negotiate transition as a modality of time laden in uncertainty.

Prosjektleder: Ilona Hongisto

Prosjektet har som mål å bidra til innsikt i og debatt om kvinnekarakterar i norsk filmhistorie, og då gjennom undersøkingar av eit utval kvinnelege hovudroller i tre epokar; stumfilmtida med mange sentrale kvinnekarakter, den modernistiske filmen på 1960- og 1970-talet og filmar frå samtida vår der kvinna på lerretet inngår i kulturpolitisk debatt omkring kvinners posisjon framme og bak kamera i norsk filmbransje.

Sentralt i prosjektet står ein diskusjon av korleis kvinnelege hovudkarakterar har bidrege til å levandegjera og visualisera ‘det norske', og då i lys av ei forståing av nasjonal film som ein diskurs der nasjonen blir forhandla, ikkje nødvendigvis blir styrkt og blir styrkt. Norskdom er tett knytt til hvithet. Studiar av hvithet og film peikar både mot det nordiske som ein overordna hvithetskategori og kvinnekarakteren som sentral i posisjoneringa av hvithet som moralsk og estetisk overopphøgd. Hvitheten er som idé bore fram av førestillingar om ein ideell kvinnelighet som i samanhengen vår kjem til uttrykk som Nordisk femininitet; eterisk skjønnheit saman med beskjeden uselviskhet. Spørsmålet er då korleis norske filmheltinner har vore iscenesette i forhold til slik ideal all den tid meir opprørske og uregjerlege kvinnestereotypar har fanga kinopublikums merksemd i større grad.

Forutan forankringa innan hvithetsstudier og film og feltet film og nasjon, trekkjer prosjektet fram nyare feministisk filmhistoriografi, internasjonale studiar av kvinnelege filmkarakter, og dessutan kulturhistorisk kjønnsforsking med interesse for kvinnebiletets sentralitet og tvimeining.

Prosjektleder: Anne Marit Myrstad

Gelatinous Epistemes: Interspecies hydro-choreography and the expanded moving image is a transdisciplinary PHD project in artistic research. The project focuses on the evolving planetary dance between native and emerging species constellations.

The background for the project is dramatic ocean change: coastal ecosystems are in the process of adapting to new ocean realities. Fish populations are declining or migrating from their nested ecologies, while the gelatinous migratory ctenophora and jellyfish seem to thrive and continue their cyclical survival choreographies. Marine biological scientists are predicting that the biomass of ctenophores and jellyfish will increase in the ocean, possibly with less biodiversity of other marine species.

The project deploys choreography, site-specific video installation and virtual technology to shed light on oceanic forms of communication and emerging ontologies. The project will take place in two climate zones marked by human activity and the migration of the ctenophora (the tempered cold zone of the Oslofjord/NO and the subtropic zone of Chioggia/IT), as well as in the Arctic coastal zone where the ctenophora might migrate to in the future (Bearalváhki – Berlevåg/ Sápmi – NO).

For the final artistic result, synchronization technology will be employed to interweave the research from the different sites into a multichannel video-installation. In the three-dimensional space between screens/projections, the ‘gelatinous episteme’ will be animated through an interactive approach where the viewer is invited to actively explore entangled interspecies worlds.

PhD-kandidat: Elly Stormer Vadseth

This PhD project explores the notion, experiences and aesthetics of belonging in the contemporary cinemas of Palestine and Israel. The project takes as its point of departure the capricious nature of belonging: To be in or long for a place; to experience homesickness or sickness of home; to be distraught, as the desire to stay and the fear to linger or clash. The paradox of belonging informs the project’s take on Palestine and Israeli films where home and homemaking is depicted in a constant state of flux, oscillating between entrapment in and breaking away from hegemonic structures of belonging. By looking at the experiential and aesthetic dimensions of belonging in these films, the project argues for a new conceptualization of belonging as a liminal space and time. This opens up the possibility to re-evaluate the political potential of film in the region.

PhD-kandidat: Samira Makki

To what extent may institutional bias be identified in the annotation of digitized images, and, if they are present, what are the implications of these biases? 

In this research project, I will analyze the descriptive metadata of digitized image collections of three art museums in three different countries, selected as they are prominent art institutions situated in countries with legacies of colonialism with collections that potentially reflect these histories. They are also at the forefront of the movement to digitize their collections and have invested in the development of online platforms which make the images available to the public. These institutions face the challenge of working with legacy metadata that could present an obstacle to the goal of inclusive accessibility. By taking a closer look at their institutional metadata the opportunity emerges to compare and contrast how these institutions have dealt with the fraught and often contested histories of their collections.

PhD-kandidat: Esther Momand

This PhD project in artistic research asks how animated documentaries enable us to gain knowledge about unfamiliar states of mind and mental experiences through prompting our imagination. By utilising a practise-based, self-reflexive artistic approach, the project explores and materializes the subjective experiences of three female filmmakers through the evocative use of space in mixed media moving image. 

The final artistic outcome, a hybrid film located between documentary and fiction, builds on interviews with three female filmmakers intertwined with the director’s own experiences. The final work is an experimentation with artistic methods combining live action and animation.

PhD-kandidat: Denise Hauser

Dette PhD-prosjektet handlar om populærmusikk som kulturarv. Det analyserer korleis musikalske praksisar i samtida materialiserer seg, og korleis dei blir samla inn og bevart i museum, bibliotek og arkiv, med hovudvekt på museum. Avhandlinga spør kva det er som særpregar dette materiale, og kva omsyn som må tas når kulturarvsinstitusjonar skal ta vare på det.

Prosjektet har ein empirisk ståstad i Noreg, og utgangspunktet for undersøkingane er dømer frå innsamlings- og forvaltingspraksis ved Rockheim – det nasjonale museet for populærmusikk og Nasjonalbiblioteket. Metoden og analysen baserer seg på aktør-nettverksteori. Praksisen med å produsere «autorisert» musikkarv er brutt ned i fire hovudkategoriar, som er tema for fire kapittel. Spørsmåla desse kapitla svarar på er: Korleis er samlarar og arkivskaparar utanfor etablerte institusjonar med på å påverke den «autoriserte» arva? Kva agens har sjølve kulturarvsmateriale, eksemplifisert gjennom konkrete lyd-, foto- og AV-opptak? Korleis er kuratorisk subjektivitet, institusjonsidentitet og organisasjonskultur med på å forme kulturarva? Og til sist, kva er agendaen til samlingsforvaltingssystema nytta i institusjonane? Oppgåva med å samle og bevare musikkarv i kulturarvsinstitusjonar er nokså uoverkommeleg i vår gjennom-kommersialiserte, globale og massive medierøynd. Kunnskapen produsert i dette prosjektet er eit bidrag i diskursen kring den generelle utviklinga i ABM-sektoren, då denne medierøynda pregar mange ulike sider ved samtida.

PhD-kandidat: Synnøve Engevik

Denne forskargruppa tek for seg forholdet mellom kunstnarsubjekt og kjønn, fortrinnsvis i filmkunst og kunstitstitusjoner. Kva betyr det når kunstnarsubjektet, som tradisjonelt er mann, blir ei kvinne? Ifølgje denne tradisjonen, kva identitet blir gitt det kvinnelege subjektet og kva moglegheiter har ho for å reforhandla denne posisjonen? Denne forskargruppa er interessert i forholdet mellom representasjon på lerret og kunsterisk agens som inneber både empiriske undersøkingar og diskusjonar klargjort av estetisk teori.

Nettsida til forskargruppa Gender and Arts finn du her (berre på engelsk).

Gruppeledere: 

Ulla Angkjær Jørgensen

Anne Marit Myrstad

Gruppemedlemmer:

Denise Hauser

Samira Makki

Pernille Zidore Nygaard

Tilknyttede medlemmer:

Margrete Abelsen (Utstillingsprodusent ved Trøndelag senter for samtidskunst).

Prosjektet tek utgangspunkt Asbjørn Tillers tidlegare forsking innan filmlyd og lyd i installasjonskunst. Tiller vil i dette prosjektet fokusera på bruk av lyd og funksjonane til lyden i dokumentarfilm, eksperimentell dokumentarfilm og etnografisk film. Førebels samarbeidspartnarar; Marit Kathryn Corneil. Presentasjon av paper «Asynchronism in non-fiction film» ved The third Work Symposium, Hunter College, New York. Prosjektet skal utviklast i løpet av 2016 i samarbeid med fagmiljø ved ulike fakultet ved NTNU og internasjonalt.

Prosjektleder: Asbjørn Tiller

(European Commission, Horizon 2020, Marie Skłodowska-Curie Actions Individual Fellowships Programme, 2015-2017)

Advanced imaging technologies are currently transforming operating rooms into sophisticated augmented reality studios that explore recent developments in computer visualization, navigation applications, and robotic systems. The new imaging methods promise to increase precision and improve health outcomes. However, as medical diagnosis and therapy grow more dependent on images, the status and roles of these images become increasingly controversial. Image-guided applications reshape clinical practices, impact medical decisions, and transform the relationship between physician and patient. The objective of the project is to develop a new framework that accounts for the active role of images in surgical contexts, providing a systematic basis for handling the impact of these images and assessing their controversial aspects. The project pursues its goal through a collaborative and interdisciplinary effort that involves medical practitioners. It articulates the visual knowledge of medical practitioners by undertaking in-depth operational analyses of three image-guided technologies in current use: the 3D Slicer software application, the da Vinci surgical system, and the CyberKnife robotic radiosurgery system. The analyses introduce the notion of styles of objectivity, which accounts for the key features of these applications, including agency, alignment, and automation, while acknowledging that images have a certain agency and that there is an inner connection between aesthetic and epistemic factors. A second objective of the project is to contribute to conceptual and methodological innovation through a two-way transfer of visual literacies across medicine and humanities/social science domains, by operationalising the visual knowledge of medical practitioners so that it can be fed into visual/media/science studies, and vice versa. This includes developing concepts for new ways of teaching the visual knowledge of medicine. The project is hosted by the excellence cluster Image Knowledge Gestaltung: An Interdisciplinary Laboratory, Humboldt University, Berlin, Germany. Role: MSCA Fellow.

Kontaktperson: Aud Sissel Hoel

Prosjektet er avslutta.

Bymiljøkampen er ein dokumentar under produksjon, som trekkjer linjer gjennom 100 års historie om bydelane Møllenberg og Bakklandet i Trondheim. Frå arbeidarfamiliane som hadde sitt virke i industrien rundt hundreårsskiftet, til studentane som busette seg der på 70-talet og reiste bymiljøkampen som redda bydelane frå forslumming og rivning. I dag blir det igjen mobilisert til bymiljøkamp i området, med fokus på hyblifiseringen, forslumming, skyhøge husleiger og vanskane til dei unge med å komma seg inn på bustadmarknaden. Filmen undersøkjer om minne frå livet og engasjementet i fortida kan inspirera til innsats for ein sosial bustadpolitikk og bymiljøkampen i dag?

Bymiljøkampen er eit tverrfagleg kunstbasert forskingsprosjekt ved IKM, NTNU. Første fase av prosjektet har fokus på minneinnsamling og filmproduksjon i kontekst. I andre fase blir utvida prosjektets teknologiske og tverrkunstneriske forskingsplattform og moglegheita for eit større vandreteater/performance basert på innsamla minnemateriale eit mogleg resultat.

Nettside Bymiljøkampen

Kontaktpersonar: Barbro Rønning, Jon B. Huseby

Prosjektet ”Terrorens ansikt” undersøkjer mediering av terrorisme med utgangspunkt i det menneskeleg ansiktet og nyare medieteori. Utgangspunktet vårt er at terrorisme i overveiande grad er ”mediert”, og at media speler ein aktiv og konstruerande rolle i opplevinga vår og forståing av kva terrorisme er. Prosjektet er teoribasert og har som mål å utvikla ei djupare forståing for rolla til media i ei globalisert og medierte verda gjennom eit kritisk medie-estetisk perspektiv på terrorisme.

Forskinga er delt inn i fire tematiske område som er samanvovne, og vi undersøkjer: Rolla til media som identitetsskapar, rolla til det medierte ansiktet som identitetsmarkør, rolla til medieteknologien, og mediespesifikke forskjellar i opplevinga vår av terrorisme.

Ved hjelp av ei rekkje case-studiar, der terrorhendingane 22. juli står i ei særstilling, blir undersøkte særleg medierte framstillingar av terroristar og offer i dagspresse, fotografi og film.

Prosjektleiar er Anne Gjelsvik, i samarbeid med professor Aud Sissel Hoel, som saman med, Ingvild Folkvord (NTNU) and Mette Mortensen (Københavns universitet) er kjernemedlemmer i forskingsgruppa. Ein stipendiat vil vera på plass frå hausten 2016.

Finansiert av Forskningsrådet.

Den digitale revolusjonen kan sjåast både som ei moglegheit og ei utfordring for dagens filmbransje. Målet med dette prosjektet er å undersøkja korleis norske bransjeaktørar operer i det nye digitale landskapet. Digitalisering endrar all ledda i verdikjeda og vil halda fram med å influera alle aspekt ved norsk filmproduksjon.

Prosjektet "The Chain Reaction of Digital Transformation (CReDiT): Investigating the Norwegian film value chain in a digital environment" vil undersøkja innverknaden digital distribusjon har (og vil få) for norsk film, såvel estetisk som innhaldsmessig og korleis norske aktørar utviklar, produserer og marknadsfører film i eit digital landskap.

Hovudspørsmåla i prosjektet er: Korleis endrar digital distribusjon rolla til distributøren? Korleis påverkar den digitale utviklinga korleis bransjeaktørar (distributørar, filmprodusentar, film festivalar, etc.) agerer? Og korleis bør dette influera norsk filmpolitikk? Prosjektet er empirisk og case-basert og vil gjennomførast i tett samarbeid med ulike aktørar i norsk film.

Prosjektet er avslutta.

Digitization and Diversity: Potentials and Challenges for Diversity in the Culture and Media Sector (The Research Council of Norway (KULMEDIA), 2015-2019)

In this interdisciplinary research project we examine the impact of public and private digitization initiatives on diversity. Diversity is a key objective in culture and media policy documents and securing a public infrastructure is a primary task. New digital conditions for production, distribution and consumption imply new challenges for policy making and public funding. This research project will contribute to the production of knowledge of relevance for a new digital culture and media policy. The Digitization and Diversity project divides its attention across four industries: the library and book sector (e-books), museums (digital collections), film (digital cinema and movie files), and the press, especially local newspapers (e-papers). Focusing on the interaction between public and private actors, the research addresses content production, user patterns of digital consumption, private and public distribution and dissemination channels, as well as the new technological production conditions relating to interfaces, software (algorithms) and new methods of analysis (Big Data). The overarching objective of the project is to determine how digitization influences different diversity dimensions in the culture and media sector. The research project is a collaboration between the Norwegian Business School (BI), the Norwegian University of Science and Technology (NTNU), the National Library of Norway and the University of Copenhagen. Role: Co-leader of WP on museums. Hoel’s contribution focuses on the use of computational tools in the exploration of visual (big) data.

Kontaktperson: Aud Sissel Hoel

Prosjektet er avslutta.

How are metaphors used in DV (digital visualisation) to make information more cognitive comprehensible and how are different metaphors interpreted by DV-readers?

The goal of this research project is to present a theory of how cognitive mind sets and the affordances of media technologies and software applications interact in visual tropes found in digital data visualizations.

Visualizations of ‘big data’ has brought along a growing consciousness about the potentials for forming knowledge through data visualizations and infographics, as well as a focus on the beauty and aesthetics of visualization as such. Some studies also focus on how DVs generate knowledge parallel to written discourse. In this research project image studies oriented theories on visual figures, theories of visual analytics and George Lakoff and Mark Johnson’s work on how we relate to and engage with metaphors in our everyday life will be combined with theories of media aesthetics. The purpose of this is to analyse figural strategies found in various visualization practices (infographics included), exemplified in a material based on ‘best practice’ presentations, with a particular focus on information concerning natural resources and climate. The result will be a comparative study of the tropes found both in analogue and digital visualizations, implying that the project also has a historical aspect.

The research project apply text analysis and user study as methods.  Categories of DVs derived from analysing the text material in the initial part of the project will form a basis for protocol interviews with a strategic selection of informants. Samples exemplifying various metaphors will be tested on the informants. The results of this study will be brought back into a final theoretical reflection on the aesthetics of digital metaphors and the forms of literacy related to understanding information through the means of visualization.

Kontaktperson: Sara Brinch

The project is finished.

Dei siste åra har digital barnelitteratur vorte eit satningsområde for norske forlag, og i 2012 var målet til Gyldendal og fleire andre forlag å selja fleire ”appbøker” til barn enn papirbøker. Satsinga blir driven av ideen om at interaktive format er spesielt godt eigna for dei minste, samtidig som sal av ein bokapp også bidreg til å auka salet av papirutgåva. Samtidig som tilbodet av interaktiv barnelitteratur har hatt ein eksplosjonsarta auke sidan lanseringa av nettbrettet, har ho også vorte kritisert for å vera kjedeleg, og ikkje ta det interaktive formatet på alvor. Den interaktive litteraturen er i for stor grad prega av at biletbøker i digitalisert form er direkte eksportert til app-plattformene, blir det likevel påstått, og det som blir sakna er historier skrivne tilpassa formatet. Litteratur-app'eine har til no fordra eit samarbeid mellom dei etablerte forlaga og software-utviklarar, men vi ser også uavhengige utgivarar etablera seg frå utviklarsida – slik som det digitale forlaget Propell.

Målsetjingane for prosjektet er:

• å høgna den faglege kompetansen på interaktiv litteratur, gjennom innovasjon, design og utvikling av app'er, gjerne i samarbeid med forfattarar
• analyse av interaktiv litteraturs form og innhald
• analyse av bruken av digitale barnebøker og interaktiv litteratur
• analyse av forretningsmodellar for bok-app'er og interaktiv barnelitteratur

Leken litteraturs nettside

Kontaktperson: Sara Brinch

Prosjektet er avslutta.

Merking som informerer forbrukarane om utløpsdatoen på matvarer har vore ein viktig reiskap for å sikra kvaliteten på maten me oppbevarer heime i våre eigne kjøkken. Likevel ser vi at avgrensingane som ligg i datomerkinga frå produsentanes side, kombinert med variasjonar i forbruket, resulterer i store mengder spel av mat. Øydelegginga av fullt etande matvarer er eit veksande problem, miljømessig så vel som etisk sett. I dette delprosjektet vil me studera korleis media diskuterer årsakene til merking av matvarer, og korleis det blir retta eit kritisk lys mot dei meir negative sidene til denne praksisen. Prosjektet vil konsentrera seg om måten dette blir gjort innanfor avismedium og allmennkringkasting, ved mellom anna å studera NRKs program for forbrukarspørsmål, FBI (Forbrukerinspektørene), tematisering av datomerking og spel av mat. Ved å veksla mellom å vektleggja helsa til forbrukarane og ønskte om å hindra unødvendig kasting av mat, har FBI klargjort problemet frå fleire vinklar. Delprosjektet vil sjå nærare på dette gjennom tekstanalyse av eit utval beståande av relevante program, intervju med produsentane av programmet, og dessutan kontekstualiserande analysar av avisoppslag og andre medietekstar. Resultata av denne studien vil mellom anna kunna brukast som grunnlag for ei spørjeundersøking om merking av matvarer og dei etiske, tryggingsmessige og miljømessige konsekvensane av dette.

Prosjektet inngår som eit delprosjekt i In Food We Trust, leidd av professor Per Østby (KULT), med midlar frå NFRs SAMKUL-program. Link til nettsida for In Food We Trust prosjektet.

Link til nettsida for In food we trust prosjektet.

Kontakperson: Sara Brinch

Prosjektet er avslutta.

Dagens medieforskarar er samde om at media som omgir oss ikkje er nøytrale teknologiar, men kva gjer media? Og korleis formar media våre moderne omgivnader? Forskargruppa Media Acts undersøkjer korleis media fungerer som agentar og korleis media formgir perspektiv på menneske, klimaendringar eller terror.