Temabeskrivelser av paraplyemner i historie våren 2020

Temabeskrivelser av paraplyemner i historie våren 2020

Tema: Vitenskapen, teknologien og havet.

I dette emnet tar vi for oss hvordan vitenskap og teknologi har bidratt til utviklingen av samfunnet over et langt tidsspenn. Emnet krever ingen tekniske eller naturvitenskapelige forkunnskaper, men gir innsikt i hvordan teknologi og vitenskapelig kunnskap er produkter av menneskelige handlinger, sosiale forhold, økonomi og kultur.

Våren 2020 vil emnet HIST2005 særlig rette søkelyset mot havet som tema. Verdenshavet, eller jordens mange ulike hav, har generelt fått liten oppmerksomhet i historie. Men havet som næringsvei, som transportåre og som slagmark har stått i sentrum for mange viktige historiske prosesser. I dag ser vi at havet både er i krise som følge av overfiske, forurensning og klimaendring, og som et sted hvor en leter etter fremtidens løsninger på matvareforsyning, energi- og miljøspørsmål. Havet er altså både truet og en mulig redning. Vitenskap og teknologi står sentralt i disse forståelsene, slik de også har gjort i et langt historisk perspektiv.

Opplegget for dette temaet tar utgangspunkt i 12 x 2 timers ukentlige undervisningsøkter. Emnet vil ha følgende inndeling: Den første delen gir en generell innføring i sentrale deler av teknologi- og vitenskapshistorie som fag. Forståelsen av fremveksten av moderne samfunn basert på ekspertkunnskap vil stå sentralt i denne delen. Her vil også de overordnete kunnskapsmålene med emnet innfris, i form av forelesninger preget av studentaktivitet.

Deretter kommer en tematisk fordypning i ulike aspekter ved havets teknologi- og vitenskapshistorie. I denne delen vil vi knytte sterkt an til pågående, tverrfaglige forskningsaktivitet, blant annet med prosjektet The high seas and the deep oceans: Representations, resources and regulatory governance som referanseramme. Se www.ntnu.edu/3roceans for nærmere beskrivelse av prosjektet. Kronologisk vil temaet spenne over tre perioder, 1500-1800-tallet, 1800-1900-tallet og 1900 til i dag. Vekten vil her ligge på moderne tid. Geografisk vil temaet spenne globalt, om enn med et tyngdepunkt rundt Nord-Atlanteren og norske farvann. Det gir anledning til å utforske ulike utviklingsløp når det gjelder teknologi og vitenskap av betydning for hvordan havet er blitt brukt, inndelt og forstått. Internasjonal regulering av havressurser vil stå sentralt i denne tematiske delen.

Undervisningsformer: Vi vil bruke en blanding av studentgruppearbeid rundt konkrete tekster, bilder, databaser og andre kildetyper, og ulike varianter av forelesninger. Målsettingen er å gjøre emnet forskningsbasert gjennom å involvere studentene i problemstillinger knyttet til forskningsprosjektet. Vi legger opp til en større (4-6 s.) eller to mindre skriftlige øvingsoppgaver.

Thomas Brandt har ansvar for undervisningen dette semester. Andre fagpersoner tilknyttet prosjektet kan også være aktuelle å trekke inn.

Tema vår 2020: Musikk, identitet og sosio-kulturell kommunikasjon 800–1600

I sine avhandlinger om den ideale staten behandlet de greske filosofene Platon og Aristoteles sanger og instrumentalmusikk som viktige temaer. Allerede den antikke verden rundt 400 f. Kr. hadde nemlig skjønt at musikk virker direkte på menneskets emosjoner og må derfor anses som et sterkt utrykks- og påvirkningsmiddel i samfunnet. Moderne psykologisk og musikkhistorisk forskning kan bare understreke at de eldgamle forfattere hadde rett. Musikk er et maktfult instrument i sosial og kulturell kommunikasjon – og dermed også et viktig tema for historikere.

Seminaret fokuserer på en tidsperiode av europeisk historie hvor interaksjonen mellom samfunn, kultur og musikk kommer særlig tydelig til syne: nemlig i løpet av middelalderen og renessansen, ca. 800–1600. I denne tidsperioden nådde utviklingen av den vestlige musikken første høydepunkter av teknisk og innholdsmessig kompleksitet. Den ble skapt, framført og overlevert av høy utdannete profesjonelle (som oftest: geistlige) og var håndverksmessig av ypperste kvalitet.

Når slike musikkstykker ble framført i løpet av gudstjenester, kroninger og andre storslagne offentlige anledninger skjedde det ikke minst for å artikulere samfunnets verdier og idealer. Noen stykker tematiserer ikke noe mindre enn samfunnets posisjon i (frelses-)historien, forholdet mellom et kristelig samfunn, Gud og hans helgener. Denne musikken må betraktes som en vesentlig plattform for å utrykke og å stadfeste samfunnets identitet. Samtidig fikk musikk betydningen av et verdifull og effektiv status-symbol, like som arkitektur, maleri og skulptur. Mange fremtidsorienterte europeiske herskere investerte betydelige summer for å opprettholde et kostbart apparat av sangere og instrumentalister ved sine hoff. Som mesener og patroner av berømte komponister benyttet de seg av musikkens makt for å fremme sitt offentlige politiske image. Produksjon og utøvelse av musikk, også kirkemusikk, hadde i slike kontekster (nesten) ikke noen annen funksjon enn å signalisere det kulturelle potensialet av makthaverne som betalte for det – og det som oftest i skarp konkurranse med andre hoff.

Konkret berører seminaret blant annet de følgende temaer:

  1. Gregoriansk sang som element av karolingernes (stor)maktpolitikk rundt 800.
  2. Musikkens rolle i framstillingen av samfunnshierarkiet og konge-embetet i løpet av kroninger i 1000-tallet.
  3. Framstillingen av ideal politisk styre i kirkemusikken for hellige herskere: Officiene til ære av Olav av Norge, Louis IX av Frankrike, og keiser Heinrich II. av det tysk-romerske riket.
  4. Musikk som medium av politisk satire (Le Roman de Fauvel).
  5. Storslagen musikk for offentlig maktrepresentasjon: Guillaume Dufays motett til innvielsen av domkirken i Firenze 1436.
  6. «Patronage»: Kirken og fyrster som støttespillere av musikkproduksjon og musikkutøvelse i Paris, Roma og Nord Italia i 1500-tallet.

For deltakelsen i dette emne-opplegg er musikkhistoriske forkunnskaper nyttige, men ikke nødvendige. Avhengig av deltakere i emnet gjennomføres emnet enten på engelsk eller på norsk.

Forutsetninger for å kunne ta eksamen i emnet: Deltakerne skriver en øvingsoppgave om et tema de kan velge selv eller fra en liste og framstiller innholdet i en kort muntlig presentasjon i løpet av seminaret.

Roman Hankeln har ansvar for undervisningen dette semester

Tema vår 2020: Den lange veien til velferdsstaten, norsk økonomisk og sosial historie etter 1800

Norge er i dag et av verdens mest velstående land. I likhet med sine nordiske naboland har Norge en av verdens mest velutviklede velferdsstater. Hva er den historiske bakgrunnen for at det har blitt slik? Dette emnet analyserer fire hovedspål: 1) Når, hvordan og hvorfor ble Norge et rikt land? 2) Hva har preget norsk økonomisk politikk og hvordan har synet på stat, marked og individuell frihet endret seg over tid? 3) Når, hvordan og hvorfor ble landets omfattende velferdsordninger bygget opp? 4) Hvordan kan man forklare at Norge er blitt et av verdens mest likestilte land? Alle disse spørsmålene vil bli diskutert i et nordisk og internasjonalt perspektiv.

Pål Thonstad Sandvik har ansvar for undervisningen dette semester

Temabeskrivelse vår 2020:

HIST2011 explores political, economic, cultural, and social historical perspectives/themes within the whole or parts of the modern period. For the 2019-2020 academic year, the period in question is primarily the post-1945 world and an in-depth exploration of Globalizing the Cold War. It is emphasized that the various topics which are taught require basic knowledge of history, and that the course offered under the heading ‘International History’ provides a further deepening of the given topic, as well as enabling students to place the most central historiographical processes in perspective of the most important historiographical debates on the topic.

This year, the course explores the Cold War through an international lens, moving away from the more traditional Euro-centric approaches to the subject. Central to this module is an analysis of how Cold War rivalry between the United States and the Soviet Union emerged and ultimately came to dominate international affairs during the second half of the twentieth century. Put another way, how did the Cold War emerge as a new international system? What led it to flourish for almost half a century? How and why did the system collapse so peacefully (relatively)? We will examine the Cold War’s global reach and seek to understand how it affected the development of the post-Second World War world.

Michael Geary har ansvar for undervisningen dette semester

Temabeskrivelse vår 2020 

(samme som for vår 2019)

Nazi Tysklands overgivelse 8. mai 1945 markerte krigens slutt i Europa, men det betydde ikke slutten på volden. Mens de allierte styrkenes seier brakte frihet til mange europeere, fortsatte (eller begynte) lidelsene for andre.

Emnet fokuserer på de store samfunns- og politiske omveltningene krigen har skapt. Det undersøker bruddene, men også de sterke politiske, økonomiske og sosiale kontinuitetene mellom krig- og etterkrigsårene. Dette emnet stiller dermed spørsmål om oppfattelsen av «zero hour» (nulte time) som et brudd med fortiden og en radikal ny begynnelse. Med fokus på de turbulente 1940-årene analyserer kurset hvordan andre verdenskrig påvirket og forandret samfunnene kulturelt, politisk og økonomisk, både i Øst- og Vest-Europa. Hvordan har krigen påvirket ulike grupper i samfunnet, som flyktninger, soldater eller kvinner? Men også: hvilke muligheter skapte krigens slutt, og for hvem? Hvilken rolle spilte institusjoner, som kinoen eller rettssystemet, i gjenopprettelsen av Europa etter krigen?

Emnet anvender et komparativt perspektiv for å fremme forståelsen for sammenheng mellom den politiske, kulturelle og samfunnsøkonomiske utviklingen i Europa etter 1945. Mens den også diskuterer politiske og økonomiske problemstillinger, legger kurset spesielt vekt på sosiokulturelle- og kjønnsperspektiver for å illustrere hvordan folk opplevde, satte i gang og ga mening til utviklingen.

Espen Storli har ansvar for undervisningen dette semester

Temabeskrivelser av paraplyemner i historie høsten 2019

Temabeskrivelser av paraplyemner i historie høsten 2019

Emneansvarlig: Leif Inge Ree Petersen

Temabeskrivelse høst 2019

Justinian og Muhammads tidsalder (ca. 450-700 e. Kr)

Perioden fra Romerrikets fall i vest til Islams fremvekst og dominans i Middelhavsområdet er en av de store kulturelle, politiske, religiøse og økonomiske omveltningene i verden. Fra barbarstatenes grunnleggelse i vest via Justinians monumentale kodifisering av romersk lov til Muhammads nye verdensreligion representerer perioden store sprang fra den antikke verden og har lagt forutsetningene for distinkte sivilisasjoners fremvekst i tidlig middelalder. Imidlertid bygde alle rikene som fulgte Romerriket på en felles senantikk arv som de formet og lot seg forme av, med klimaendring, pestepidemier og store kulturelle og sosiale omveltninger som katalysatorer. Emnet følger og forklarer disse endringene til ca 700 e.Kr. med spesiell vekt på nærlesing og diskusjon av samtidige kilder hvor forfatterne observerte, kommenterte og prøvde å forstå verden som endret seg rundt dem.

Emneansvarlig: Randi B. Wærdahl

Temabeskrivelse høst 2019

I perioden 800 – 1100 skjedde det en rekke endringer i det norrøne samfunnet. Rikssamling, kristning og innføringen av en europeisk skriftkultur hadde bakgrunn i økt kontakt med resten av Europa gjennom vikingenes aktiviteter. Vikingferdene satte imidlertid også dype spor i de områdene vikingene plyndret, handlet med og bosatte seg i.

I dette kurset tar vi utgangspunkt i det samfunnet vikingferdene sprang ut av og de menneskene som bodde der og stiller følgende spørsmål:

  • Hvordan var det norrøne samfunnet organisert?
  • Hvordan fungerte den norrøne religionen?
  • Hvem var vikingene og hva var bakgrunnen for deres aktiviteter?

Deretter ser vi nærmere på konsekvensene av vikingferdene hjemme og ute og blant annet drøfte følgende:

  • Hvilke konsekvenser fikk vikingferdene i de områdene hvor vikingene rettet sin aktivitet?
    • Bidro de til etableringen av et engelsk kongedømme?
    • Hva skjedde med piktene på Orknøyene?
       
  • Hvilke politiske og strukturelle endringer fikk vikingferdene for det norrøne samfunnet?
    • Hvordan foregikk møtet mellom hedendom og kristendom?
    • Hvilken betydning hadde vikingenes aktivitet for etableringen av et norsk kongedømme?

Emneansvarlige: Britta Kägler (historie), Roman Hankeln (musikkhistorie)

Temabeskrivelse høst 2019

«Tidlig nytid» forstås i dette seminaret som det meget viktige historiske tidsavsnittet mellom reformasjonen (1527-) opp til den franske revolusjonen (1789) og Wienerkongressen (1814). Seminaret tilnærmer seg perioden fra to sider: et allmenhistorisk perspektiv, og et musikkhistorisk perspektiv. Først informeres fra et historisk perspektiv om den overgripende tidshorisonten. Grunnlaget er dannet av sentrale – for det meste politiske – hendelser og utviklinger. Særskilt oppmerksomhet blir gitt til de europeiske hoff som politiske og kulturelle sentre. Kulturelle hendelser og iscenesettelse av det kongelige (daglig-)livet var i tidlig nytid en viktig del av høvisk representasjon og mellomstatlige forhold. Dette inkluderte det brede spekteret av musikk. Blant annet av denne grunnen betrakter det musikkvitenskapelige perspektivet utvalgte musikkstykker og komponister som konkrete representanter av denne fasens kulturelle, politiske og samfunnsmessige utvikling.

Seminaret er delt opp i seks tematiske felt:

I. Reformasjonen. Fokus ligger på maktpolitikken i Danmark-Norge før den tyske bakgrunnen og innføringen av den nye lutheranske kirkemusikken som et vesentlig element i utbredningen av reformasjonens nye gudstjeneste.

II. Renessanse. Her betraktes Medici-styret i Firenze som protoabsolutistisk fenomen og dens virkninger på andre fyrstedømmer – også nord for Alpene. Musikkens rolle for florentinsk statlig representasjon vises i den storslagne musikken til et fyrstebryllup fra 1589.

III. Absolutismen. Fokus ligger på det franske absolutistiske hoffet i Versailles med adelens «domestisering» (Norbert Elias) og omdannelse. Versailles ble en modell for andre europeiske hoff akkurat som dens musikk som var tilknyttet til den absolutistisk pregede franske operaen. I tillegg undersøkes funksjonen av Georg Friedrich Händels komposisjoner som ble skrevet til kroningsritualet til George II av England (1727).

IV. Venezia og Roma. Lagune-byen beskrives som et eksempel på en oligarkisk styrt by-stat. I dogens kapell utviklet det seg en egen meget inntrykksfull musikkstil som undersøkes som element av bystatens identitet. Dette sammenlignes med situasjonen i Roma hvor det valgte pavedømmet virket som en viktig kulturmesén.

V. Den franske revolusjonen. Her ligger fokuset på de politiske omveltningene i Frankrike (kirke, sosial orden, lov etc.). Musikkens rolle som massemedium og element av massepropaganda tas i betraktning.

VI. Etter de napoleonske kriger markerer Wiener-kongressen i 1814 en vesentlig cesur i europeisk historie og en ny-ordning av dens politiske struktur. Krigenes kaos og denne tidens nye ideer finner sin refleksjon i Ludwig van Beethovens musikk, som betraktes i to eksempler; operaen «Fidelio», og den musikalske beskrivelsen av et slag mellom engelske og franske tropper ved Vittoria i Spania, i 1813 («Wellingtons Sieg»).

Emnet retter seg mot norskspråklige studenter og gjennomføres på engelsk (historie) og norsk (musikk). Obligatorisk oppmøte og godkjent øvingsoppgave gjelder som forutsetning for å kunne ta eksamen i emnet. For deltakelsen i seminaret er musikkhistoriske forkunnskaper nyttig, men ikke nødvendig.

Emneansvarlig: Espen Storli

Temabeskrivelse høst 2019

Nasjonalisme og nasjonsbygging på det lange 1800-tallet

Emnet tar for seg fremveksten av nasjonalstaten og folkestyrets gjennombrudd og har som mål å skape forståelse for hvordan og hvorfor nasjonalismen og nasjonsbyggingen gjennom det lange 1800-tallet bidro til å forme det moderne samfunnet. Perspektivet er internasjonalt og komparativt, og i emnet vil vi diskutere utviklingen og betydningen av nasjonalisme i så vel Norge, som i utvalgte europeiske og ikke-vestlige stater. Den historiske betydningen av nasjonalisme og nasjonsbygging vil bli diskutert i lys av nasjonalismeteori. Hovedvekten legges på de endringsprosessene som skjedde i løpet av 1800-tallet, men trådene trekkes også i noen grad tilbake til opplysningstiden og frem til første del av 1900-tallet.

Emneansvarlig: Jonas Scherner

Temabeskrivelse høst 2019

The course introduces students to global economic history after the Napoleonic wars (1814/1815), which will be placed in the larger cultural and societal context.  We will especially discuss aspects of globalisation and de-globalisation, such as the growth of international trade, the war economies during World War I and World War II, as well the international economic system, including the development from the gold standard during the 19th century to today’s liberal economic order.

Temabeskrivelser av paraplyemner i historie våren 2019

Temabeskrivelser av paraplyemner i historie våren 2019

Våren 2019 er HIST2005 inndelt i tre temaer, med fire dobbelttimer hver til undervisning. Studentene følger alle delene av emnet og det oppgitte pensum for de tre delene gjelder for alle.

Temadel 1: Introduksjon – om veier til kunnskap og ekspertise

Den første delen er en generell introduksjon til teknologi- og vitenskapshistorie, med vekt på framveksten av vitenskapelig og teknologisk ekspertise i vestlige samfunn siden midten av det 19. århundre. Førsteamanuensis Thomas Brandt vil stå for undervisningen i denne delen.

Temadel 2: Havet og teknologi

Den andre temadelen i emnet omhandler havet og teknologi. Her undersøker vi sammenhengene mellom havets ressurser, regulering av disse ressursene og ulike representasjoner av havet som ressurs. Undervisningen beveger seg historisk fra havoverflaten, ned i vannsøylen og til havbunnen. Professor Håkon With Andersen underviser i denne delen av emnet. For en smakebit av innholdet, se: https://www.ntnu.edu/3roceans

Temadel 3: Psykiatri og kriminalitet

Den siste temadelen behandler vitenskaps- og teknologihistoriske perspektiver på psykiatri og kriminalitet. Temaet berører problemstillinger knyttet til «den syke og kriminelle sjel», det diskuterer utilregnelighet og behandling, utviklingshemming og klinisk-vitenskapelige praksiser, samt spørsmål om tvang i psykiatrien og den såkalte antipsykiatrien og nedleggelse av institusjoner. Professor Øyvind Thomassen står for undervisningen i denne delen.

Temabeskrivelse vår 2019

Emneansvarlig: György Peteri

Kursen introducerar studenterna i två viktiga och tätt sammanhängande företeelser som egentligen inte skulle förekomma i de socialistiska/kommunistiska samhällen: (a) en härskande klass vilken inte bara har privilegier i förhållande till politisk maktutövning men också i termer av att kunna ta del av "det goda livet" och (b) konsumeristiska värderingar vilka inte bara etablerar fotfäste under sena 1950- talet och tidiga 1960-talet i dessa samhällen men kommer till och med att inta 'mainstream' positioner och forma attityderna och vardagslivet ända fram till det statssocialistiska systemets kollaps 1989-1991. Området vilkets historiska erfarenheter kursen handlar om består av Sovjetunionen och Öst-Centraleuropa, regionen som kallades för “the Soviet Bloc” under kalla kriget, 1948-1989/91. Kronologiskt sträcker vi oss hele vägen tillbaka till 1933, då den andra femårsplansperioden börjar i Sovjetunionen och Stalin annonserade “Livet har blivit mera glädjefyllt, kamerater!”

Læringsutbytte etter temakurs våren 2019

Den framgångsrikt utexaminerade studenten efter denna kurs kommer att besitta nya kunskaper

– om kalla krigets historia, särskilt om sådana aspekter som hittills har lämnats i skuggan av “storpolitik”, bland de om

– vardagslivets förändringar och modernisering i efterkrigstiden

– historiskt varierande normativa och empiriska mänskliga beteendemönster beroende av föränderliga värderingar och normer

– levnadsstandarder och livstil som den systemiska rivaliseringens terräng under kalla kriget

– parti-statens apparatklass (stassocialismens politiska klass eller ‘nomenklaturan’ i bred bemärkelse) och dess roll och betydelse i moderniseringsprocessen

Efter temakurs våren 2019 kommer studentene också att ha bättre färdigheter till

– att reflektera över och artikulera det senmoderna samhällets mest centrala problem och inre motsättningar (utveckling och efterblivenhet, modernitet och autenticitet, demokrati och auktoritära och diktatoriska tendenser, marknadens och statens roll i utvecklingen, etc.)

– att skilja mellan och reflektera över olika sidor av historisk-social praksis (diskurs, ideologi, politik, och vardagsliv)

– att reflektera över de transnationella/transsystemiska förbindelsernas betydelse även i en tid då en “järnridå” påstods ha isolerat “Öst” ifrån “Väst”

– att använda bildliga föreställningar som historisk källa och förhålla sig till texter som bärare av diskurser (i stället för “faktiska påståenden”)

Temabeskrivelse vår 2019

Emneansvarlig: Pål Thonstad Sandvik
Norge er i dag et av verdens mest velstående land. I likhet med sine nordiske naboland har Norge en av verdens mest velutviklede velferdsstater. Hva er den historiske bakgrunnen for at det har blitt slik? Dette emnet analyserer fire hovedspørsmål: 1) Når, hvordan og hvorfor ble Norge et rikt land? 2) Hva har preget norsk økonomisk politikk og hvordan har synet på stat, marked og individuell frihet endret seg over tid? 3) Når, hvordan og hvorfor ble landets omfattende velferdsordninger bygget opp? 4) Hvordan kan man forklare at Norge er blitt et av verdens mest likestilte land? Alle disse spørsmålene vil bli diskutert i et nordisk og internasjonalt perspektiv.

 

Temabeskrivelse vår 2019

Emneansvarlig/ Course coordinator: Dr Michael J. Geary, Associate Professor of Modern History, michael.j.geary@ntnu.no

The course covers political, economic, cultural, and social historical perspectives/themes within the whole or parts of the period. For the 2018-19 academic year, the period in question is primarily the post-1945 world and an in-depth exploration of the Cold War. It is emphasized that the various topics which are taught require basic knowledge of history, and that the course offered under the heading ‘International History’ provides a further deepening of the given topic, as well as enabling students to place the most central historiographical processes in perspective of the most important historiographical debates on the topic.

Central topics covered during the 2018-19 academic year, with a particular focus on globalising the Cold War, include:

  • Great Power Politics since 1900
  • The German Problem in International Relations 1870-1945
  • The Rise and Fall of Communism 1917-1991
  • End of Empires
  • European Integration
  • The Middle East

This year, the course explores the Cold War through an international lens, moving away from the more traditional Euro-centric approaches to the subject. Central to this module is an analysis of how Cold War rivalry between the United States and the Soviet Union emerged and ultimately came to dominate international affairs during the second half of the twentieth century.

Temabeskrivelse vår 2019

Emneansvarlig: Maria Fritsche

Nazi Tysklands overgivelse 8. mai 1945 markerte krigens slutt i Europa, men det betydde ikke slutten på volden. Mens de allierte styrkenes seier brakte frihet til mange europeere, fortsatte (eller begynte) lidelsene for andre.

Emnet fokuserer på de store samfunns- og politiske omveltningene krigen har skapt. Det undersøker bruddene, men også de sterke politiske, økonomiske og sosiale kontinuitetene mellom krig- og etterkrigsårene. Dette emnet stiller dermed spørsmål om oppfattelsen av «zero hour» (nulte time) som et brudd med fortiden og en radikal ny begynnelse. Med fokus på de turbulente 1940-årene analyserer kurset hvordan andre verdenskrig påvirket og forandret samfunnene kulturelt, politisk og økonomisk, både i Øst- og Vest-Europa. Hvordan har krigen påvirket ulike grupper i samfunnet, som flyktninger, soldater eller kvinner? Men også: hvilke muligheter skapte krigens slutt, og for hvem? Hvilken rolle spilte institusjoner, som kinoen eller rettssystemet, i gjenopprettelsen av Europa etter krigen?

Emnet anvender et komparativt perspektiv for å fremme forståelsen for sammenheng mellom den politiske, kulturelle og samfunnsøkonomiske utviklingen i Europa etter 1945. Mens den også diskuterer politiske og økonomiske problemstillinger, legger kurset spesielt vekt på sosiokulturelle- og kjønnsperspektiver for å illustrere hvordan folk opplevde, satte i gang og ga mening til utviklingen.