Folkehelsetiltak i kommunene

Folkehelsetiltak i kommunene

Basert på oversiktsarbeidet som kommunene gjør, skal de iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer på folkehelseområdet. I følge folkehelseloven kan dette omfatte forhold som «oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol og annen rusmiddelbruk».

Noen utfordringer er felles for alle kommuner, for eksempel forekomst av fedme, mens noen kommuner kan ha helt spesifikke utfordringer innenfor ett område. Årsakene bak utfordringene man observerer er ofte sammensatte, noen ligger langt tilbake i tid mens andre er mer nærliggende og åpenbare. Det er vanlig å tenke seg en årsakskjede hvor man har noen bakenforliggende og grunnleggende faktorer knyttet til levekårssituasjonen som i sin tur påvirker atferd, som igjen påvirker biologiske faktorer, og til slutt manifesterer seg i sykdom og død (jfr. figur om årsakskjeden).

Årssakskjeden: 1: Bakenforliggende faktorer, som inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid. 2: Atferd, som røyking, fysisk inaktivitet, ernæring, miljørisiko. 3: Biologiske risikofaktorer, som blodtrykk, kolesterol, KMI. Resultat: god helse/sykdom/død

Kommunene kan sette inn tiltak på hvilket som helst trinn i denne årsakskjeden. De tiltakene som settes inn tidlig (bakenforliggende faktorer) er sannsynligvis de viktigste, men samtidig er de vanskeligst å evaluere.  Det betyr at det finnes mer tilgjengelig kunnskap om tiltak når det gjelder atferd- og endring av atferd, enn det gjør om betydningen av levekår og endring av levekår. Dette er «loven om den omvendte evidens» - vi har dårligst kunnskap om de tiltakene som har det største potensialet for å bedre helsetilstanden i kommunen.

 

Kommuneguider om livsstilstiltak

Kommuneguidene viser til kunnskap om tiltak på folkehelseområdet innenfor atferd og livsstil. Det er foreløpig utformet fire tiltaksguider innenfor områdene kosthold/ernæring, fysisk aktivitet, røyking og forebygging av alkoholskader.

 

Disse faktaarkene er alle oppbygd på samme måte, med en generell del om atferd og helsekonsekvenser, en del om forekomst og utbredelse i Nord-Trøndelag, og en tiltaksdel til slutt. Tiltakene som beskrives er dels basert på systematiske kunnskapsoversikter fra kunnskapssenteret for helsetjenesten, dels på tilgjengelig kunnskap fra offentlige myndigheter og kunnskapsmiljøer. Det eksisterer lenker til disse miljøene i kommuneguidene. Tiltakene beskrives med utgangspunkt i ulike arenaer i kommunen, i første rekke skole og arbeidsliv, men med kommunen som en overordnet arena. Det vises ellers til Helsedirektoratets veiviser i lokalt folkehelsearbeid for mer informasjon om folkehelsearbeidet.

 

Veileder: reduksjon av sosiale ulikheter i helse

Sosiale ulikheter i helse er en av våre største folkehelseutfordringer. I denne veilederen beskriver vi hva som ligger i begrepet sosiale helseulikheter og hvordan man kan bidra til å redusere dem med innsatser på lokalt nivå. Veilederen er ikke uttømmende og det finnes helt sikkert kunnskap og suksesshistorier rundt omkring i kommunene. Slike ønsker vi gjerne tilbakemeldinger på.