Skiller min kommune seg ut fra nabokommunene eller resten av fylket? For noen typer data har vi sammenlignbare tall fra HUNT 1 (1984-86), HUNT 2 (1995-97( og HUNT 3 (2006-08). Da kan vi også spørre: Hvordan har utviklingen vært fra midten av 80-tallet til midten av 2000-tallet?

Et overordnet inntrykk er at det skjer store endringer i helserelaterte forhold i befolkningen, selv i en så stabil del av verden som Nord-Trøndelag. Enkelte utviklingstrekk gir grunn til bekymring, for eksempel øker andelen av befolkningen med fedme nokså betydelig. Andre viser en gledelig utvikling, andelen som røyker går stadig nedover.

Lag dine egne kart og figurer

Publiseringen av kommunedataene skjer gjennom et interaktivt helseatlas som er en elektronisk formidlingsløsning. Her kan brukerne selv fremstille kart og figurer over helsetilstanden i kommunene. Det eksisterer tre versjoner av atlaset, ett for voksne (som er 20 år eller eldre) og to for ungdom (mellom 12-18 år).

Atlaset for voksne inneholder indikatorer innenfor følgende tema:

• Egenrapportert helse, sykdom og livskvalitet
• Livsstil og risikofaktorer
• Egenrapportert helsetjenestebruk
• Levekår (fra FHI)
• Demografi (fra SSB og FHI)
• Nye tilfeller av kreft (fra FHI)
• Legemiddelbruk (fra FHI)
• Helsetjenesteforbruk (fra FHI)
• Pleie og omsorgstjenester (KOSTRA)

Ungdomsatlasene har indikatorer innenfor følgende tema:

• Egenrapportert helse, sykdom og livskvalitet
• Livsstil og risikofaktorer
• Familie, venner, skole og fritid
• Egenrapportert helsetjenestebruk
• Skole (fra FHI)
• Fremskrevet ungdomsbefolkning (fra FHI)

I ungdomsatlaset vil det for enkelte indikatorer mangle tall for noen kommuner. Disse er utelatt fordi flere av kommunene har en liten ungdomsbefolkning og tallene er upålitelige i en kommunevis fremstilling. I regionatlaset for ungdom er statistikken fremstilt for større geografiske enheter ved at noen kommunetall er slått sammen.

De interaktive atlasene er langt på vei selvforklarende, men det eksisterer en enkel hjelpemeny som du kan benytte for å komme i gang. Det er også mulig å laste ned kommunedata i excel-format for de som ønsker det. Atlaset vil fortløpende oppdateres med nye indikatorer fra HUNT databank.

Atlas

• Kommunehelseatlas for voksne
• Kommunehelseatlas for ungdom
• Regionatlas for ungdom

Folkehelserapport

Rapporten Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag. HUNT 1 (1984-86) – HUNT 2 (1995-97) – HUNT 3 (2006-08) (PDF) viser utviklingen i folkehelsa i Nord-Trøndelag gjennom tre tiår. Rapporten viser at folkehelsa er i overraskende stor endring til tross for stabile levekår og en stødig befolkningssammensetning. Med data fra tre tiår i HUNT databank kan vi på en meget god måte beskrive hvor det bærer.

Utvalget av resultater som presenteres i denne rapporten viser forekomst av forskjellige helseforhold, endringer over tid og geografiske ulikheter i helse.

Verdt å huske når man studerer tallene

Hvordan skal man fortolke kommunedataene som er fremstilt? For alle indikatorer på helsetilstand så vil man finne variasjon mellom kommuner. Helt generelt kan variasjon ha en bakenforliggende årsak, men det kan også skyldes tilfeldigheter, dette gjelder også for variasjonen vi observerer mellom kommuner.

Et annet moment som bør nevnes er følgende: det er ofte sånn at vi rangerer alle kommunene fra dårlig til god, og retter oppmerksomheten mot de dårligste. En slik fortolkning kan være problematisk, fordi selv om alle kommunene skårer godt på en indikator så må noen kommuner nødvendigvis havne blant de dårligste.

Tall for helsetilstanden i befolkningsmessig små kommuner vil være beheftet med større usikkerhet enn de større kommunene. Konsekvensen av dette vil ofte være at de små kommunene havner blant de beste eller dårligste når vi rangerer kommunene.

Det er også viktig å presisere at variasjonen i helsetilstand mellom kommunene som fremstilles ikke kan brukes til å si noe om hvorvidt det er spesielle miljøforhold i kommunene som ligger bak. Slike spørsmål vil kreve helt andre analyser og er et eget forskningsfelt.

HUNT-dataene for voksne er aldersstandardiserte tall. Standardiserte tall anbefales ved sammenligning mellom geografiske områder og når man ser på utvikling over tid. Hensikten med standardisering er å redusere påvirkning av ulik alderssammensetning når man sammenligner grupper i tid og rom. Metoden som er benyttet er direkte standardisering med Norges befolkning per 1. januar år 2000 som referansebefolkning.

Det eksisterer en rekke andre feilkilder og fallgruver i fortolkning av kommunestatistikk. Ved usikkerhet rundt tolkningen kan det være lurt å kontakte HUNT forskningssenter eller diskutere statistikken med fagfolk med samfunnsmedisinsk kompetanse. Vi er også interessert i tilbakemeldinger både om mulige feil i datasettene, og om mulige tolkninger.