Middelaldersenteret er Det humanistiske fakultetets forsterka satsing på middelalderforsking fram mot nasjonaljubileet i 2030. Senteret blir leia av professor i middelalderhistorie Erik Opsahl, og koordinerer forsking, undervisning og formidling av middelalderen i heile sin breidde. Senteret har ei tverrfagleg tilnærming til middelalderen, og forskarar frå ei rekkje fagfelt er knytte til senteret. Desse fagfelta inkluderer historie, arkeologi, kunsthistorie, språk, litteratur, musikkvitskap, filosofi og klassiske fag. Søknader innanfor alle desse felta er velkomne.

Kontaktperson: Erik Opsahl 

les meir om Musikk som helseressurs og terapi

Les meir om Porteføljemusikeren

Les meir om Musicology Research Group: Music, Society, Culture

Les meir om Musikkteknologi

Cognition, Meaning and Reality består av tre undergrupper:

• Agency, Action and Embodiment (AAE) - NTNU
• Research group for Consciousness, Cognition and Reality (CCR) - IFR - NTNU
• Research Group for Experimental Philosophy of Language (EXLANG) - NTNU

The research group in practical philosophy does research in practical philosophy in a broad sense, but with special emphasis on ethics and political philosophy.

The members of the research group have comprehensive proficiency in philosophy and interdisciplinary research. The group’s research interests include value theory, normative ethics, political philosophy, and metaethics, and include topics such as: Animal ethics, bioethics, corporate social responsibility, environmental philosophy, ethics of technology, feminist philosophy, medical ethics, needs, philosophy of education, republicanism, responsible research and innovation, theory of democracy, and trust.

The research group meets regularly to discuss its members’ research. We also organize a yearly workshop with presentations and discussion.

Forskargruppa sine medlemmar.

Research areas:

Artificial intelligence is increasingly affecting human and social lives, in diverse domains. As it does so, pressing ethical and political concerns about accountability, responsibility, and power arise. These concerns are connected with, and should be informed by, basic questions about what forms of understanding, intelligence, and communication that AI systems make possible or engender. NTNU’s research group on AI, ethics, and philosophy brings together philosophers, social scientist, and technologists exploring these foundational issues about AI.

From the point of view of ethics and social studies of technology, topics of concern include the liability to bias in AI systems; their role in facilitating surveillance; how they shift the power balance among private citizens, the state, and major corporations; how they enable large-scale, systematic manipulation and deception. Questions of interest here also include the hopes that have been voiced by some for morally salutary role of AI creating so-called moral machines or fostering moral enhancement.

From the point of view of theories of computation, cognition, and communication, in theoretical computer science, cognitive science, and philosophy, questions explored include what forms of meaning, understanding, or representation that can be attributed to AI systems. This bears on the issue of what sorts of explanation or intelligibility increasingly opaque AI systems may admit of. Notably, it bears upon the extent to which such systems properly can be explained in broadly common-sense or agent-like terms, an issue that must inform what notions of accountability that have application.

Ethics/ applied ethics: Bias in algorithms; Surveillance capitalism; AI/ moral enhancement; Moral machines; Research ethics

Theoretical-philosophical: Cognition/ philosophy of mind; neuroscience/consciousness; AI/ language; systems biology; machine learning; AWS

Empirical, social science: Computerdriven public management; context-dependence of AI systems; power balance citizen/state

Les meir om AEP

The research group in aesthetics and phenomenology consists of researchers and graduate students in aesthetics, phenomenology, hermeneutics, and existentialism. The aim is to develop and improve the research within these research areas at NTNU, in collaboration with national and international research partners.

Relevant research areas include, but are not limited to:

• Phenomenology versus hermeneutics as methods
• Perception and vision
• Perception, language, and art
• Historicity and experience of time
• Phenomenology in science
• Intersubjectivity and ethics
• Body and self
• Aesthetics, aisthesis and the everyday
• Aesthetics of nature
• Psychoanalysis and Enactivism

Read more about Aesthetics and Phenomenology.

We welcome researchers interested in social and political philosophy with a focus on differences in society. These differences can address class, gender, racialization, disability, sexuality, justice and equality, and global imperialism and can be presented from philosophical perspectives such as phenomenology, political theory, critical theory, critical social theory, existentialism, history of philosophy, or other related schools of thought.

The group seeks to enable and strengthen dialogue within the department, across universities, and with other fields of study working on these questions. The group’s main goal is to provide an organized framework for researchers working on feminist philosophy in a broad sense, enabling members to share, discuss and advance both theoretical and empirical research on these shared topics.

The Research Group organizes workshops, paper presentations, reading sessions and seminars. The group consists mainly of faculty at the Department of Philosophy and Religious Studies, NTNU. Masters students are also very welcome to attend. In addition to providing a forum for discussion of issues within identities of difference and oppression, we arrange guest lectures, assist each other in our individual writing projects, and work on collaborative project proposals. We collaborate with Forum for Feminist Philosophy at the Department, and the interdisciplinary NTNU Gender Hub.

Read more about FDP

CONNOR (Nordic Network of Conspiracy Theories Research)

CONNOR is a network for academic research on conspiracy theories. The group seeks to develop and strengthen the interdisciplinary study of conspiracy theories with a particular focus on the historical and contemporary Nordics (countries of the Nordic Council) within the global flow of conspiracy narratives.

We are broadly interested in the expressions, antecedents and consequences of conspiracy theories, as well as re-search into possible remedial activities relating to beliefs. We welcome participants from all relevant academic fields. The network is open to researchers in the Nordics who study conspiracy theories in general, and to international researchers who study conspiracy theories in or about the Nordics.
 
Current research areas

• Mapping the prevalence and predictors of conspiracy beliefs in the Nordic countries.
• The weaponization of conspiracy beliefs in mis- and disinformation ac-tivities, with special focus on Covid-19 and on the Russian war against Ukraine
• Conspiracy theories and adolescence, relating especially to how to ad-dress conspiracy theories in educational settings.
• Media and conspiracy theories

Kandidatar for open utlysing føreset at prosjektet ein forankrar i denne gruppa har rettleiar og vertsskap på instituttet.

Kontaktperson: Asbjørn Dyrendal

Konspirasjonsteoriar har vist seg å avle mistillit og hat, svekke kritisk tenking og demokratisk engasjement. Dei er òg knytt til sosial tilbaketrekking og svekka psykisk helse. Forskargruppa tek for seg korleis konspirasjonstenking ser ut i norsk skole og blant norsk ungdom:

• Kva er tilstanden og utfordringane i norsk grunnskule og vidaregåande skule?
• Kva erfarer norske lærarar, kva meiner dei sjølv er skulen og lærarane sine behov - og kva kan vi mest effektivt gjere?
• Korleis tenkjer dei unge sjølve?
• Kva er status i læreplanar og lærebøker?

Gruppa arbeider mellom anna med å utvikle og teste effekten av konkrete didaktiske strategiar for ungdoms- og vidaregåande skule. Vi deltek i det europeiske nettverkssamarbeidet «Conspiracy theories and children».

Dette er ei tverrfakultær gruppe med medlemmar både frå IFR/HF, ILU/SU med meir.

Kandidatar for open utlysing føreset at prosjektet ein forankrar i denne gruppa har rettleiar og vertsskap på instituttet.

Kontaktperson: Asbjørn Dyrendal

Les meir om KONSPISK: Konspirasjonstenking, skule og ungdom

Les meir om Forskargruppe for anvendt etikk (RAPP)

Les meir om The Ancient Philosophy Research Group (APRG)

For å kunne løyse berekraftutfordringane må vi både forstå korleis dei har oppstått, korleis dei har blitt forsøkt handtert tidlegare, og korleis vår tids tenkemåtar om berekraft har blitt til historisk. Innan dette området forskar vi på samspelet mellom kultur, politikk, teknologi og næringsliv. Korleis er berekraft som tema og perspektiv blitt forma og prega gjennom kulturelle og politiske prosessar på fleire plan? Kva nasjonale konsekvensar ser vi av miljøutfordringar? Korleis har ulike statar handtert miljøproblem og i kva grad har ein lykkast med, eller mislykkast med, å skape økonomisk og sosial berekraft? Korleis har ein prøvd å løyse globale utfordringar gjennom internasjonale løysingar?

Minne og mytar om berekraft

Instituttet er med på eit prosjekt om berekraft som tema i museumsformidling, i samarbeid med 14 forskarar frå ulike universitet og museum. Føremålet er å undersøke korleis berekraft har blitt tolka og mytologisert i forteljingar om levd liv før og no, formidla i museum. I forlenginga av dette arbeider det same nettverket med å utvikle eit nytt prosjekt om korleis vår forståing av berekraft har tatt form gjennom minne og mytar (tømmerfløting er eit av fleire tema som er aktuelle).

Havet og dets ressursar

Prosjekt innanfor dette området undersøker korleis førestillingar om havet og dets ressursar påverkar bruken av havet, og varierer mellom ulike samfunn og periodar. Det favnar ulike land og periodar, frå havbotnmineralane blei oppdaga i Stillehavet på 1800-talet fram til den norske oljeindustriens gullalder.

Mission Mjøsa

Prosjekt under utvikling knytt til dumping av ammunisjon i Mjøsa, der bl.a. Forsvaret er inne og finansierer kartlegging og undersøking mv., og der NTNU allereie er kobla på med fleire miljø. Her er det ei opning for ei historisk kontekstualisering (jf. Raufoss under økonomisk historie) som ikkje ligg inne i prosjektet per no.

Aktuelle rettleiarar

• Ingar Kaldal
• Espen Storli
• Mats Ingulstad
• Hans Otto Frøland

Democratize is an interdisciplinary research group in democratization, bringing together scholars from History, International Relations, European Studies, and Political Science who share an understanding of democratization as a dynamic and fragile process that is never quite fully completed.  Exploring democracies and democratization processes across time and space, the group’s researchers study: 

• how democracies come about, historically and contemporaneously; 
• how and why democracies consolidate and what keeps them resilient (i.e political culture, civil society);
• concepts of democracy across time and space;
• democratic practices (petitioning; voting);
• the international context of democratization (colonialism; contemporary democracy promotion; the role of alternative norms providers);
• how democracies erode as a result foreign interference, the rise of radical parties, populism, nationalism.

People (potential supervisors with asterisk):

Anna Brigevich* (coordinator)
Madalina Dobrescu* (coordinator) 
Jan Frode Hatlen*
Jon Olav Hove*
John Kwadwo Osei-Tutu*
Valentin Luntumbue
Anne Engelst Nørgaard*
Lise Rye*
Tobias Schumacher*
Ragnar Weilandt
Marco Parluhutan
 

Utgangspunktet for danninga av forskargruppa var eit ønskje om å forske på dei politiske, økonomiske og sosiale konsekvensane som følgde i kjølvatnet av endra økonomiske, demografiske og miljømessige føresetnader i seinmellomalderen.

Seinmellomalderen har tradisjonelt blitt framstilt som ei krisetid der rikselitane i liten grad – og i motsetning til den øvrige befolkninga – var i stand til å møte dei utfordringane den demografiske nedgangen og dei medfølgjande endra økonomiske grunnforholda ga. Dette har så blitt knytt til politisk avmakt, gjerne samla beskrive som «Noregs nedgang». Denne forståinga av det norske samfunnet i seinmellomalderen har blitt konsistent formidla gjennom oversiktsverk, skulebøker og populærhistorie i fleire generasjonar. Nyare forsking har likevel nyansert dette biletet.

I tråd med ei internasjonal utvikling der seinmellomalderen blir oppvurdert som ei viktig og «normal» historisk periode, undersøker forskargruppa vekselverknaden mellom den politiske sfæren på den eine sida og økonomiske og sosiale på den andre. Forholdet mellom ressursar, teknologi og samfunn er òg ein del av den «nye» forskinga på seinmellomalderen. Formålet med forskargruppa er å arbeide fram prosjekt der vi undersøker den norske elitens omstillingsstrategiar i møte med endra økonomiske, demografiske og miljømessige føresetnader i perioden ca. 1350-1650. Elitens forhold til den øvrige befolkninga vil stå i sentrum for forskinga. Ikkje berre motsetningar, men vel så mykje koplinga – eller samarbeidet – mellom representantar for ulike samfunnsgrupper både gjennom politisk-administrative så vel som meir personlege band, kvinner så vel som menn, og for den samiske befolkninga så vel som den norske.

Medlemmar NTNU, Institutt for historiske fag

• Randi B. Wærdahl, professor
• Magne Njåstad, professor
• Erik Opsahl, professor
• Susann Anett Pedersen, postdoktor.

Tilknytte medlemmar eksternt:

• Dag Rettsö, Stockholms universitet
• Olov Lund, Stockholms universitet
• Árni Daníel Júlíusson, Reykjavik University
• Sigrun Høgetveit Berg, Universitetet i Tromsø

Målsetjing

Eksternfinansierte forskingsprosjekt, undervisningsopplegg, publikasjonar, og generelt arbeide for å fremje forsking på seinmellomalderen.

Kommende aktivitetar

To sesjonar IMC Leeds juli 2023, workshop Trondheim nov. 2023, antologi om elitar og nettverk i Norden planlagt 2024

For meir informasjon, ta kontakt med Randi B. Wærdahl, randi.werdahl@ntnu.no, tlf 73 59 64 37.

Forskargruppa «Eksplosiv arv» kombinerer historisk fagleg forsking med andre vitskaplege metodar for å kunne påvise førekomstar av dumpa ammunisjon. Ambisjonen er å kunne forklare kvifor dette har funne stad, og kvifor det ikkje har vorte oppfatta som eit miljøproblem.

Sjå heimesida til forskargruppa på NTNU Samfunnstryggleik

Aktuelle rettleiarar:

• Hans Otto Frøland
• Mats Ingulstad
• Øyvind Thomassen

Forskargruppa inkluderer forskarar frå VM, IE, IV og Falstad

The Environmental Archaeology research group seeks to enhance the knowledge of human animal interactions throughout prehistory and early history, taking a point of departure in the unique collections housed at the NTNU University Museum and bringing together an interdisciplinary node of expertise. The group wishes to advance research on thematic areas, such as:

• ​​climatic change and environmental variability in spatial and temporal contexts
• cultural resilience, adaptations, and transformations in changing environments
• environmental impacts on human societies and animals  
• human and animal transformations to domesticated lifestyles   
• resource management and the role of outfield resources in a long-time-perspective
• foodway dichotomies of rural and urban medieval life   
• climatic and environmental impact of cultural monuments and sites  

The group explores epistemological and ontological pathways to understand issues of core importance to studying ecological questions of the past such as deep time, adaptability, and resilience.  

Projects and research questions are approached by way of multidisciplinary and/or multiproxy studies, employing methods such as: 14C dating, stable isotope analysis, palaeo-genomics, RNA, proteomics (including ZooMS\peptide fingerprinting), osteology, trace analysis and distribution of raw materials, pXRF with different materials at hand: archaeological sites, features and artifacts, human and animal bones, macro- and microfossil and other sediment analyses.

Contact persons: Martin Callanan; Marek E. Jasinski; Heidrun Stebergløkken; Ingrid Ystgaard.

Department of Archaeology and Cultural History: James Barrett; Hein Bjartmann Bjerck; Heidi Mjelva Breivik; Axel Christophersen; Merete Moe Henriksen; Torkel Johansen; Birgitte Skar. The National Laboratory for Age Determination: Bente Philippsen; Martin Seiler; Helene Svarva. The Department of Natural History: Mike Martin; Sarah Martin  Postdocs: Danni Buss; Katrien Dierickx; Mohsen Falahati Anbaran ; Youri van den Hurk. PhD students: Eleni Diamanti; Monica Nordanger Enehaug; Skule Spjelkavik; Lisa Mariann Strand; Elisabeth Forrestad Swensen.

The group has monthly meetings.

Prosjekt innan dette området studerer prosessar og fenomen i Europa etter 1945. Aktivitetane bidrar til å auke kunnskap og forståing for trans- og internasjonale politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle prosessar i Europa og ei stadig meir samanvevd verd. Aktiviteten dekkjer derfor også korleis europeiske land og Europa samla forheld seg til globaliseringsprosessar.

1. Transnasjonal aktivitet i EU (og dens forløparar):

• Transnasjonalt politisk samarbeid etter 1945. Forskinga er knytt til prosjektet ‘Shaping Europe: (ShapEU) – Interdependence, integration and transnational political parties 1945–2020’. Fokus i denne forskinga er politiske internasjonalar (Liberal International, kristendemokratiske og konservative parti, sosialistiske og sosialdemokratiske parti og grøne parti) og deira rolle i den europeiske integrasjonsprosessen etter 1945.
• Transnasjonalt samarbeid om miljø- og naturvern etter 1945.
• Storbritannia og den europeiske integrasjonsprosessen etter 1945.

2. Andre tema innan norsk og europeisk samtidshistorie

Aktuelle rettleiarar

• Kristian Steinnes
• Hans Otto Frøland
• Mats Ingulstad

Gruppa består av tilsette på Institutt for arkeologi og kulturhistorie og Institutt for historiske fag (kjerne-team): Birgitte Skar, Geir Grønnesby, Heidi M. Breivik, Heidrun Stebergløkken, Hein B. Bjerck, Jon Anders Risvaag, Merete M. Henriksen, Silje E. Fretheim, Skule O.S. Spjelkavik (Ph.D). Vi ønskjer å knyte til oss fagpersonar frå samling og ytre forvaltning, samt interesserte ressurspersonar frå fylkeskommunane (Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland). Det er òg ønskjeleg å opprette samarbeid med forskingsmiljø/grupper frå universitet i dei andre landsdelane.
Fagområde/spørsmål som forskargruppa vil arbeide med.

Gruppa er nyoppstarta, og er bygd rundt dei kronologiske periodane steinalder (9500-1700 f.Kr.) og bronsealder (1700-500 f.Kr.), og søkjer å belyse tematikk innanfor og på tvers av desse tidsblokkene. Perioden spenner over 9000 år, der det føregår store omveltingar av rituell, sosial, politisk og økonomisk karakter, og dei landskapsmessige og klimatiske føresetnadene for busetnad og ressursutnytting endrar seg.
Kulturminne frå eldre steinalder i regionen omfattar først og fremst spor etter busetnad. Mot slutten av fasen kjem òg bergkunst inn som ein kategori. Gjennom forvaltnings- og forskingsprosjekt har vi mykje kunnskap om sosiale strukturar, mobilitet og busetnad, samt landskaps- og ressursbruk i denne delen av steinalderen.
For bronsealder består mykje av kjeldegrunnlaget av gravminne, bergkunst og depotfunn, medan spora etter busetnad er meir fragmenterte og spreidde. Dette har ført til eit forskingsfokus på rituell praksis, i tillegg til kontaktnett og politiske og sosiale strukturar.

Det neolittiske materialet i Midt-Noreg er i mindre grad forska på. I dei siste tiåra er det samla inn, grave fram og dokumentert mykje arkeologisk materiale frå denne perioden, både buplassar, bergkunst, graver og fossile åkerlandskap. Neolitikum er òg perioden der den mest omfattande samfunnsendringa vi kjenner til skjer: introduksjon av jordbruket. Endringa er openbert ikkje berre av økonomisk art, men har hatt stor innverknad på alle aspekt av samfunn og kultur. Samstundes ser vi framleis spor etter meir rendyrka fangstkultur i det same tidsrommet. Auka regionalisering i yngre steinalder manifesterer seg i det arkeologiske materialet gjennom ulikskapar i råstoffbruk, teknologiske og morfologiske uttrykk i reiskapar, og bergkunst, hus og buplassar. I denne fasen blir Midt-Noreg i aukande grad møtestad mellom ulike tradisjonar og kunnskapssystem, og ser ut til å tre fram med eit større regionalt særpreg enn tidlegare, utan at dette enno er systematisk kartlagt.

Eit forskingsfokus på neolitikum vil kunne utvide perspektiva våre på periodane både før og etter: kunnskapen om busetnad og ressursbruk/økonomi vil kunne følgjast oppover i tid frå eldre steinalder, og problemstillingar relatert til rituelle og sosiale praksisar kan trekkjast bakover i tid. Slik kan to litt ulike forskingstradisjonar berike kvarandre, samstundes som dei verkeleg lange linjene i forhistoria får tre fram i lyset.
Forskargruppa har ein nyoppstarta Ph.d.-kandidat som jobbar med mobilitet og landskapsbruk med utgangspunkt i steinteknologi og råstoffbruk inn mot neolitikum. Det blir no jobba med å planleggje Steinalderkonferansen 2024, som skal arrangerast i Trondheim. Dette er eit samarbeid mellom forskarar frå Institutt for arkeologi og kulturhistorie og Intitutt for historiske fag.
Gruppa møtest om lag ein gong i månaden.

Kontaktperson: Heidrun Stebergløkken
 

The Iron Age to Historical Archaeology Research Group (IAHA) strives to increase the use of interdisciplinarity to answer archaeological questions between the Early Iron Age and recent history. It includes and bridges the traditional subdisciplines of later prehistoric, Viking Age, Medieval and Historical Archaeology. The research group focuses on connectivity and transformation, including key topics such as: environmental change, agrarian economies, the importance of natural (mountain, forest and marine) resources, human-wildlife interactions, monetisation, urban living, health, rural-urban networks (at scales ranging from the local to global), religious practises and social stability/instability.

IAHA has very active collaborations with the National Laboratory for Age Determination and also works closely with the Department of Natural History. It has strong intra-departmental cooperation with the Environmental Archaeology Group and TEMAR. It has extensive national and international collaborations and welcomes overtures for future cooperative research projects. Key areas of methodological expertise include field archaeology, maritime archaeology (including the use of autonomous vehicles), material culture studies, remote sensing (including drone-based LiDAR), dendrochronology, radiocarbon dating, stable isotope analysis, ancient DNA and zooarchaeology.

Intellectually, IAHA seeks to combine strong traditions of field archaeology, material culture studies, archaeological theory, text-based research and archaeological science in order to answer pressing questions of past and contemporary relevance, ranging from anthropogenic environmental impacts, to the distinctive foundations of economic life in the north, to the symbolic construction of community. 
 
Contacts: Martin Callanan, Ingrid Ystgaard. 
 
IAK: James Barrett, Terje Brattli, Danielle Buss, Carmen Cuenca-Garcia, Katrien Dierickx, Monica Nordanger Enehaug, Silje Fretheim, Geir Grønnesby, Torkel Johansen, Birgit Maixner, Ole Risbøl, Jon Anders Risvaaag, Bernt Rundberget, Raymond Sauvage, Fredrik Skoglund.
 
The group has monthly meetings and seminars with internal and external contributors two to four times per semester.

Forskargruppa «Jødisk liv» undersøker norsk-jødisk liv etter Holocaust i møte med storsamfunnet. Nærare bestemt ser dei på den norsk-jødiske kulturarven si rolle i integrasjon og identitetsdanning, samt møte mellom majoritet og minoritet i kvardagsliv og offentlege ytringsrom.

Aktuelle rettleiarar:

• Hans Otto Frøland
• Maria Fritsche

Forskargruppen inkluderer forskarar frå SU, Falstad, Jødisk museum i Oslo og Jødisk museum i Trondheim.

Forskinga arbeider med å forstå korleis krig (og borgarkrig) har oppstått, konfliktane sin karakter og konsekvensane av dei, i eit samspel mellom politiske, teknologiske, økonomiske og sosiale fenomen. Mer enn krigens gang dreier det seg gjennomgåande om å forstå krigens samfunnsmessige føresetnader og samfunnsmessige verknader på kort og lang sikt. Innanfor dette perspektivet finn ein også minnestudiar og studiar av narrativane sin funksjon. Forskinga er knytt til fleire pågåande prosjekt og tematikker:

• 1. og 2. verdskrig og deira verknader
• Okkupasjonsstudiar
• Norsk utanriks- og tryggingspolitikk
• Internasjonale organisasjonar
• Økonomisk krigføring: ressursar og krig
• Blokade som strategi og dens verknader

Aktuelle rettleiarar

• Maria Fritsche
• Jonas Scherner
• Hans Otto Frøland
• Karl Erik Haug
• George Chabert

Forskargruppa «Museologi og museumsforsking» baserer seg på grasrotforsking i humaniora (citizen humanities) og praksisforsking (practice research) i tett samarbeid med museum og andre kulturarvsinstitusjonar. Grasrotforsking i humaniora produserer kunnskap om fortid og notid med deltaking av individ og grupper i samfunnet. Praksisforsking produserer kunnskap gjennom å foreine handa sitt og tanken sitt arbeid i praksisfelt som forskingsmetode. Forskargruppa sitt fokus er grasrotforsking i humaniora og praksisforsking som finn stad i museumsarbeid, til dømes handverksarbeid, kuratorielt arbeid og formidlings- og forvaltningsarbeid.

Formålet til forskargruppa

Formålet til forskargruppa er å støtte og utvikle museologisk forsking og museumsforsking i form av 1) grasrotforsking i humaniora som skjer i grenselandet mellom museumssektoren og universitets- og høgskulesektoren; 2) praksisforsking som føregår i og gjennom ulike former for museumsarbeid; 3) historiske og teoretiske undersøkingar av ovanfornemnde forskingspraksisar.

Nettside til forskargruppa Museologi og museumsforsking

Kontaktpersonar:

Mattias Bäckström

Insa Müller

Forskargruppa «Oppdrag Mjøsa» er oppteken av samspelet mellom menneske og natur i eit historisk perspektiv. Dei ser på korleis folkesetnad, busetjingsmønster og næringsverksemd rundt Mjøsa har utvikla seg over tid, og korleis dette har påverka naturen. Dette omfattar òg korleis Mjøsa har vorte forstått som natur.

Sjå òg heimesida til Oppdrag Mjøsa

Aktuelle rettleiarar:

• Espen Storli
• Mats Ingulstad
• Pål Thonstad Sandvik

Forskargruppa inkluderer forskarar frå VM, IV, NV og SU.

Politisk historie handlar om makt og maktutøving. Kva er grunnlaget for og konsekvensane av makt, kven bestemmer og korleis blir det gjort? Dette er noko forskinga innan politisk historie prøver å svare på.

Aktuelle rettleiarar

• Pål Thonstad Sandvik
• Espen Storli
• Karl Erik Haug
• Hans Otto Frøland
• Kristian Steinnes

I dagens verd har ressursar og økonomisk beredskap vorte stadig viktigare i global politikk. Dei siste 15 åra har store aktørar som EU, USA og Kina utvikla nye strategiar for å verne seg mot sviktande tilgang på ressursar innan kritiske område som matforsyning, industriell produksjon og mineral som er nødvendige for det grøne skiftet. For Noreg fører dette med seg ei rekkje nye utfordringar – frå svekka internasjonale handelssystem til konfliktar om arealbruk, til dømes mellom urfolk og prosjekt innan gruvedrift eller fornybar energi.

Dette endra geopolitiske landskapet understrekar behovet for at Noreg og NTNU utforskar korleis betre ressursplanlegging og -forvalting kan styrkje landets økonomi og tryggleik. Forskargruppa på Ressursar er godt rusta til å møte desse utfordringane. Gruppa samlar kompetanse frå ei rekkje ulike fagområde, inkludert geologi, samfunnsvitskap og humaniora, for å belyse både nasjonale og internasjonale dimensjonar ved ressursforvalting. Arbeidet spenner frå grunnleggjande geologisk forsking til studiar av politikk rundt ressursbruk, industriell vekst, internasjonale reguleringar og beredskap for kriser som krig eller naturkatastrofar.

Sjå heimesida til forskargruppa på NTNU Samfunnstryggleik

Aktuelle rettleiarar:

• Espen Storli
• Hans Otto Frøland
• Jonas Scherner
• Madeleine Dungy
• Mats Ingulstad
• Pål Thonstad Sandvik

Forskargruppa inkluderer forskarar frå VM, IV, NV og SU.

Sørsamisk historie har vore omstridt – og lite utforska. Vår ambisjon er å analysere utviklinga av det sørsamiske samfunnet og dets interaksjon og konfliktar med det norske majoritetssamfunnet. Dette inkluderer politisk styring, forvaltning av naturressursar, rettshandheving, religion, militære forhold samt utviklinga av ein sørsamisk identitet.

Aktuelle rettleiarar

• Pål Thonstad Sandvik
• Espen Storli

Prosjektet ønskjer å avdekke kva som krevst for at større tverrfaglege prosjekt som arbeider med utforsking av teknologi som læringsverktøy og instituttorienterte initiativ kan bli implementert i læringspraksisar på campus.

Konkretisert vil prosjektet nytte bruk av lågkostnads VR som kasus, der dei vil sjå på korleis VR-teknologi som mangfaldiggjørande læringsform kan takast frå test til implementering. Dei vil undersøkje korleis ein kan dra nytte av aktive samarbeid mellom teknologi, realfag og HumSam-miljøa når det kjem til teknologistøtta undervisning. Dette vil eksemplifiserast ved bruk av VR.

Prosjektet vil analysere planverket og strategiske satsingsdokument ved tilhøyrande institutt og fakultet. Ved å samanlikne gjennomføring av prosjekta, implementering i undervisning, samt samanlikne barrierar og suksessfaktorar for gjennomføring av prosjekt, skal dei avdekke kva framtidas campus treng for å få maksimalt utbytte av prosjekt og lokale initiativ. Resultata frå prosjektet vil kunne gi eit kunnskapsgrunnlag som kan bidra til innsikt i korleis framtidas campus kan organiserast (som til dømes fellesareal tilrettelagt for bruk av ulike digitale verktøy, prioritering av ressursar, opplæring av studenttilsette eller liknande), for å oppnå tverrfagleg samarbeid og implementering.

Prosjekta i Framtidas campus

I dette arbeidet samarbeider vi tett med geografi, i tillegg til at vi samarbeider nært med geografi gjennom VR Learn-prosjektet som òg arkeologi er partnarar i. Her er ein publikasjon under utvikling – plan for ferdigstilling av antologi er januar 2024. Her er ein publikasjon under utvikling – plan for ferdigstilling av antologi er januar 2024. Les meir om VR-Learn.

I forlenginga av dette samarbeidet er vi òg godt synlege i EMERGE, og bidreg aktivt i denne gruppa – her samskriv vi òg rapport (som kjem straks) og ein publikasjon er under arbeid.

Kontaktpersonar: Heidrun Stebergløkken og Martin Callanan

Gruppa møtes ca. en gang i månaden.

Gruppa har hovudfokus på tema i skjeringspunktet mellom kunst og politikk i dei to «klassiske» epokane antikken og 1700-talet, og utviklar ein felles forskingsmetode rundt det gruppa kallar rekreasjonar av ulike forskingsobjekt, først og fremst musikk gjennom framføringar og tekstar gjennom gjendiktingar, gjerne utgitt i Kanon-serien, eit samarbeid mellom NTNU og Gyldendal norsk forlag under Thorsens leiing.

Kanon. Antikkens litteratur på norsk (Gyldendal)

Søsterfestivalane S.P.O.R og Barokkfest fungerer som forskargruppas kombinerte laboratorium og formidlingsplattform. Gruppa omfattar ein Marie Curie-fellow og fleire stipendiatar og forskarar.

Leiarar: Thea Selliaas Thorsen & Martin Wåhlberg.

Kontaktperson: Thea Selliaas Thorsen

Forskargruppa sine aktivitetar er konsentrerte om tre prosjekt:

Velferdsstatens tidlege fase

Ved å studere utviklinga av tenking rundt menneskerettar, og framveksten av lokale nettverk av entreprenørar og deira samspel med nasjonale styresmakter, i perioden 1830-1940, ønskjer prosjektet å forklare korleis velferdsstaten blei mogleggjort som eit moderne og samfunnsformande prosjekt.

Demografi

Prosjektet analyserer fruktbarheit, ekteskap, migrasjon og dødelegheit i historisk demografi, i tilknyting til kvardagslivet til tidlegare befolkningar, med ein kvantitativ metodisk tilnærming. Ved å få fram skilnader på tvers av regionar og sosioøkonomiske grupper, så vel som endringar over tid, bidreg historisk demografi til å forstå korleis familiar levde og «kvaliteten» på folks liv (til dømes deira helse og utdanning).

Mental helse og kriminalitet

Prosjektet studerer sosiale, politiske, vitskaplege m.m. samanhengar mellom mental helse og kriminalitet frå 1840-talet og fram til i dag. Prosjektet har til rådvelde store mengder kjeldemateriale og litteratur som kan danne grunnlaget for, saman med rettleiar, utviklinga av ein prosjektidé. Forskargruppa ønskjer òg velkommen PhD-prosjekt som ønskjer å utforske mental helse og krig, og verknader av krig.

Aktuelle rettleiarar:

• Øyvind Thomassen
• Francisco Beltrán Tapia
• Karl Erik Haug
• Maria Fritsche

Samarbeidspartnarar nasjonalt:

• Institutt for psykisk helse, NTNU
• Institutt for lærarutdanning, NTNU
• SIFER – nasjonalt kompetansenettverk for sikkerheits-, fengsels- og rettspsykiatri
• Center for Research on Pandemics and Society (OsloMet)
• The Norwegian Historical Data Centre (Universitetet i Tromsø)
• Norsk helsearkiv (Tynset)

Internasjonale nettverk:

• European Violence in Psychiatry Research Group (membership)
• Centre for Economic Policy Research, UK (affiliation)
• EU/COST - FOSTREN: Fostering and Strengthening Approaches to Reducing Coercion in European Mental Health Services (among activities: summer school for PhD students)
• London School of Economics (England)
• University of Zaragoza (Spain)
• University of Copenhagen (Denmark)
• University of Chester (England)
• The Cardinal Wyszynski University in Warsaw (Poland)
• University of Valencia (Spain)
• University of Strathclyde (Scotland)
• University of Oulu (Finland)

Forskinga inneheld fleire satsingar og har fleire pågåande prosjekt:

• Politisk økonomi/ressursøkonomi/Levestandard og utdanning/Fattigdom og ulikskap

Forskinga arbeider med å forstå korleis det moderne samfunnets bruk av ressursar endrar seg over tid, i eit samspel mellom politiske, teknologiske, økonomiske og sosiale fenomen. Dei studerer også korleis levestandard og ulikskap, inkludert tilgang til utdanning og helse, var ulik på tvers av regionar og sosioøkonomiske grupper og utvikla seg over tid.

• Ressursar og samfunnsutvikling i eit globalt perspektiv
• Nasjonal regulering
• Europeisk integrasjon og internasjonale institusjonar
• Norske multinasjonale selskap
• Raufoss

Instituttet jobbar med å utvikle forsking og prosjekt med utgangspunkt i Raufoss ammunisjonsfabrikk (i dag NAMMO). Arkiva er no i ferd med å bli gjort tilgjengelege for forsking. Utgangspunktet kan vere «totalhistorie» eller korleis Raufoss-samfunnet blei utvikla i ein slags symbiose med ammunisjonsfabrikken. Dette er eit eksempel på eit vellukka prosjekt som kan danne utgangspunkt for ei rekkje prosjekt innanfor økonomisk historie, men også innanfor sosialhistorie, arbeidarhistorie, osv.

Aktuelle rettleiarar

• Hans Otto Frøland
• Pål Thonstad Sandvik
• Jonas Scherner
• Espen Storli
• Francisco Beltrán Tapia
• Mats Ingulstad

Members:

Francisco J. Beltrán Tapia, Department of Historical Sciences, NTNU

Pål Thonstad Sandvik, Department of Historical Sciences, NTNU

Eftychia Kalaitzidou, Department of Historical Sciences, NTNU

Elise Barring Berggren, Department of Historical Sciences, NTNU

Charles Butcher, Department of Sociology and Political Science, NTNU

Kristin Ranestad, Department of History, UiO

Gregory Fergusson-Cradler, Department of Law, Philosophy and International Studies, INN

Human activity has significantly altered the geology of our planet. Climate change and human engagement with it will determine the future of life on Earth. The urgency of this predicament, although widely perceived and lamented, has yet to yield the kind of global consensus-based actions that existing science tells us will be necessary to reverse, slow, or even successfully adapt to the changes to our world already underway.

The concept of the Anthropocene increasingly figures in humanities research, as more scholars join this vast transdisciplinary project to give this topic its due.

We in the humanities know that narratives are not merely instruments of direct, objective communication. We are proficient in the language of stories: we bring our knowledge of aesthetics, representation, and emotional engagement to this endeavour.

The stories we tell about our world are important and deserve all the tools at our disposal as we work to shape a sustainable future. Environmental Humanities at NTNU seeks to establish a network for environmental humanities scholars across the disciplines and departments of our institution, and to enable and support the development of research beyond NTNU.

Nettside for Environmental humanities.

The Media, Data, Museums research group is based in the Department of Art and Media Studies, NTNU. Group members pursue collaborative as well as individual research projects that explore the nexus of media, data, and museums from historical as well as contemporary perspectives.

Media, Data, Museums supports research that engages with historical media, cultural data, and/or museum collections and practices. The group offers a capacious and inclusive umbrella for a wide range of research topics and approaches, and a supportive arena in which to practise research in its many stages, with a particular emphasis on enculturing PhD students.

Les meir om Media, Data, Museums

At NTNU the Research Group for Socially Engaged Art (SEAR) aims to harness the transformative power of art, art-based methods and its inherent values to address pressing issues within our society. Committed to interdisciplinary collaboration, we bring together academics from different departments and faculties that are interested in connecting with practitioners and experts from various fields, offering a supportive community and a forum for exchange and development. We aim to provide opportunities for professional growth, networking, and peer-to-peer mentorship, fostering a research environment where individuals can thrive, collaborate, and make a lasting impact.

SEAR serves as a hub where individuals from different backgrounds converge to explore innovative approaches to societal challenges of our time. Art can, according to Nicolas Bourriaud (2002), function as a social interstice, a place for challenging existing prececonceptions on and around society, identity and politics, through embodied engagement. Likewise, art is a site for potential agonistic pluralism where, according to Chantal Mouffe (2013), the inevitable clash of different political interests can be made visible. By centering on socially engaged art, we strive to create interventions that foster dialogue and critical reflection, inspire empathy, and provoke positive change. Together, we envision a world where art serves as a catalyst for social progress and creativity becomes a tool for empowerment, leading to tangible solutions for the challenges facing contemporary society, among them disintegrating social bonds and communities. The researchers in the group work along different intersections of art – and, bio-diversity, applied ethics, sustainability, technology, pedagogy, psychology, community-building, cultural policy, neuro-science and applied theatre.

Through our projects, initiatives, and partnerships, we aim to cultivate a more inclusive, equitable, and sustainable future.

Researchers:

Ine Therese Berg, Associate professor Drama and theatre (IKM), (research group leader)

Heli Aaltonen, Associate professor Drama and theatre (IKM)

Anna Ulrikke Andersen, Associate professor Art history (IKM)

Sophia Efstathiou, Researcher, Department of Philosophy and Religious studies (IFR)

Roxanna Morote, Associate professor Community Psychology (IPS)

Ida Nilstad Pettersen, Professor, Department of Design (ID)

Elena Perez, Associate professor Drama and Theatre (IKM)

Lene Helland Rønningen, Associate professor Drama and Theatre (IKM)

Nora Sørensen Vaage, Associate Professor Media Studies (IKM)

Ruth Woods, Research Scientist, Interdisciplinary Cultural Studies (KULT)

Les meir om SEAR

Recent developments in machine learning and artificial intelligence are rapidly transforming contemporary media cultures. Text-to-image models and related generative AI tools (text-to-video, text-to-music, text-to-code) are currently changing the ways people around the globe communicate and create media content. Large language models are similarly shifting the ways people learn and gain knowledge. The AI Media research group investigates the transformative effects of machine learning and generative AI on media and society.

AI-powered media applications are complex socio-technical configurations that challenge the existing explanatory frameworks of media theory. Understanding the technological workings and societal impacts of these applications calls for transdisciplinary frameworks and new critical vocabularies. This includes developing knowledges about practices and conventions that transform technologies into media forms. The overall research goal of the AI Media research group is to develop such much-needed frameworks, vocabularies, and knowledges.

Les meir om AI Media

Les om Kunstnarisk forskingslab

Filmforsking/Film Research Group 

Les meir om Reflexive Dramaturgy - NTNU

In the Language Acquisition and Language Processing Lab we investigate the cognitive and neural bases of human language competence and use, with a focus on syntax, semantics and pragmatics from words to discourse.

The research falls into two broad intersecting areas:

Language acquisition — studying how language and literacy skills change during cognitive development and throughout the lifespan, and how they are modulated or compromised by developmental deficits.

Language processing — studying how spoken and written language comprehension unfold in real time, how they are realised in multiple brain systems, and how they are affected by neurological conditions.

About the Language Acquisition and Language Processing Lab.

Read more about Literature as a Social Resource

Forskargruppa for språk og kommunikasjon i organisasjonar og profesjonar (SKOP) samarbeider med aktørar både innanfor og utanfor universitetssektoren, i både privat og offentleg sektor, og har ofte eit aktivt samarbeid med profesjonsutøvarar i ulike yrke.

Med utgangspunkt i eit sosiokulturelt perspektiv på språk og kommunikasjon er gruppa oppteken av å forstå kommunikative praksisar i lys av dei samanhengane dei inngår i.

Forskinga søkjer å byggje bru mellom kommunikative praksisar og dei samfunnsmessige diskursane som omkransar dei og som dei inngår i. Gruppa har jobba mykje med helse- og velferdssektoren, men har òg hatt prosjekt i industri, politi, høgare utdanning, omsetjing og tolkemediert praksis, m.m.

Les meir om forskargruppa SKOP.

Les meir om Visceral writing and affect transmission as feminist strategy - NTNU

Literary and Cultural Eighteenth-Century Studies» (LACES) is an interdisciplinary research group with interests in the connections between literature and cultural history in Europe (with an emphasis on Britain, France, Italy, and Scandinavia) in the long eighteenth century. Scholars in the group are involved in individual and collaborative projects on, for example:

•    Literary and cultural representations of European lotteries
•    Theatre history
•    Transnational histories of the novel (translation, appropriation, adaptation)
•    Periodical studies
•    Book history and print culture
•    Digital archives

Read more about LACES

Forskargruppa utforskar framstillingar av pårørande i ulike medium, med vekt på litteratur og kunst, og gruppas medlemmer er interesserte i å undersøkje kva innsikter litteratur og kunst kan gi oss i problemstillingar knytte til helse, omsorg og fellesskap, og i kva eit pårørandeperspektiv på litteratur og kunst kan synleggjere om desse temaene.

Pårøranderolla og litteratur som remedium arbeider særleg med litterære tekstar (inkludert sakprosa, barne- og ungdomslitteratur og teikneseriar), men er òg interesserte i film, biletkunst og andre medium og kunstformer.

Forskargruppa tek utgangspunkt i litteraturvitskap, men arbeider tverrfagleg og går i dialog med forskingsfelt som kulturstudiar, omsorgsetikk, narrativ medisin, grafisk medisin, humanistisk helseforskning (Health/Medical Humanities) og utdanningsforsking.

Les meir om forskargruppa Pårørande i litteratur og kunst

The focus of ForMAAL is on knowledge of language(s) in the individual, the acquisition of such language(s) in children and in adults, and the nature and form of mental representations of language, grammar and lexicon. Our research into language and linguistics is in large part inspired by the generativist tradition, focusing on the nature of language as a cognitive system internal to the individual which may be, at least in part, governed by innate, biologically-specified and linguistically-specific principles, and which can be modelled in terms of explicit, formally-specified systems.

Read more about the ForMAAL Reseach group

Read more about the Song Studies Research Group

Les meir om Språklege økologiar – norsk(e) språk i tid og rom - NTNU

Les meir om Omskrivingens politikk - NTNU

SOCIAL – Semiotics Of Communication In interActive Languaging - NTNU

Senter for kjønnsforsking driv tverrfagleg og samfunnsaktuell forsking, undervisning og formidling om kjønn, likestilling og mangfald. Dei tilsette har bakgrunn frå forskjellige samfunnsvitskaplege og humanistiske fag.

Senter for kjønnsforsking har stor forskingsaktivitet og inngår i nasjonale og internasjonale forskings- og nettverkssamarbeid.

Sentrale forskingsområde ved senteret er:

Les meir om senter for kjønnsforsking (SKF).

Senter for teknologi og samfunn driv grunnlagsorientert forsking, undervisning og formidling innanfor det internasjonale og tverrfaglege feltet vitskaps- og teknologistudiar.

Gruppas tilsette har brei fagleg bakgrunn, med sosiologi, statsvitskap og historie som dei viktigaste pilarane. Forskarane samarbeider med nasjonale og internasjonale forskingsmiljø og institusjonar og er knytte til ulike internasjonale forskingsprosjekt og -program.

Vår forsking undersøker mellom anna samspelet mellom samfunnsendring og teknologisk utvikling, kulturell endring og vitskaplege nyvinningar, politiske utfordringar og ekspertkunnskap, og institusjonsbygging og -endring.

Sentrale forskingsområde ved senteret er:

Les meir om Senter for teknologi og samfunn (STS)