Valg av institusjon

Å velge hvilken institusjon man skal søke seg til avhenger av en rekke faktorer. Både faglig profil, hvilke kontakter man har, og hva man ønsker å forske på spiller selvfølgelig inn.

Opprinnelig planla Aud Sissel å søke seg til Danmark, men valget landet til slutt på Humboldt-universitetet og det tverrfaglige laboratoriet Image Knowledge Gestaltung. Senteret var attraktivt på grunn av et ungt, ambisiøst og spennende fagmiljø preget av tverrfaglighet. I tillegg hadde de gode økonomiske rammebetingelser. Senteret ble opprettet av en av Europas fremste forskere innen visuell kultur, professor Horst Bredekamp, og ledelsen ble etter hvert overført til professor i kulturvitenskap Wolfgang Schäffner. Bredekamp og Schäff var hovedveiledere for Aud Sissels prosjekt. Samtidig var et allerede etablert samarbeid med forskere i en av gruppene ved senteret viktig for søknaden og gjennomføring av prosjektet. I søknaden la hun både vekt på å beskrive senteret hun skulle til, og gruppen hun samarbeidet med i det daglige, så godt som mulig.

Når komitéene vurderer slike søknader er det lett å tenke at det er usannsynlig at de største og mest etablerte navnene innen fagfeltet har tid til å være tett på 2-årige prosjekter i det daglige, men ved å beskrive både senteret som helhet og den gruppen jeg skulle jobbe tettest med godt i søknaden, så tror jeg det økte troverdigheten i søknaden, forteller Aud Sissel.

Two-way-transfer of knowledge

Et sentralt punkt i Marie Curie fellowship-prosjekter er det som kalles «two-way-transfer of knowledge». I søknaden til Aud Sissel beskrev hun hvordan hun og forskergruppen utfylte hverandre ved å vise til at hun lenge hadde jobbet med teoretiske rammeverk for hvordan vi forstår og bruker bilder som instrumenter (for eksempel i medisin), noe som var svært interessant for senteret hun søkte seg til. De på sin side hadde mye empiri på feltet, og slik hadde de gjensidig nytte av hverandres forskning.

Viktigheten av nettverk

Helt fra starten av forskerkarrieren har Aud Sissel jobbet med å bygge internasjonale faglige nettverk. Hun har vært med på å arrangere ph.d.-kurs, og har søkt om forskningsmidler fra fakultetet som ble brukt til nettverksbygging og seminarer. Gjennom forskningssamarbeid over flere år fikk hun kontakter som ble nyttige i søknadsprosessen for å få Marie Skłodowska-Curie Fellowship.

Aud Sissel er opptatt av viktigheten av å bygge nettverk «blant likemenn». Tidlig i karrieren er det ikke nødvendigvis slik at du må ha de tyngste navnene innen ditt fagfelt i nettverket for å lykkes. Å bygge nettverk med kolleger og forskere på ditt eget nivå tidlig i karrieren har for henne vært kjempenyttig, siden dette er forskere som over tid havner i sentrale posisjoner rundt om i Europa. Selv om det var viktig å ha senterlederen i Berlin som veileder for Marie Curie-søknaden, så var det langvarige samarbeidet med en av forskerne ved senteret avgjørende for å få søknaden i havn.

Tips til søknaden

Aud Sissel har noen helt klare råd til alle som ønsker å søke om Marie Skłodowska-Curie Indivudual Fellowship.

1. Gå på søknadskurs!

Da Aud Sissel søkte om MSCA-IF fantes det ikke «hands on» søknadskurs, men hun var heldig og fikk være med på et kurs i Danmark sammen med forskere innen medisin. På heldagskurset fikk de grundig gjennomgang av hvordan de ulike feltene i søknaden skulle fylles ut, og hvordan de burde svare i de ulike feltene. Nå tilbys slike kurs fra NTNU, du kan se mer info fra NTNU, blant annet om kurs i søknadsskriving her.

2. Ta alle feltene i søknaden på like stort alvor!

Det er lett å tenke at selve forskningen er viktigst, og man kan bli fristet til å svare «ikke relevant» på enkelte punkter. Da vil søknaden falle igjennom. Man må svare grundig og utfyllende i alle feltene, også om det virker som et spørsmål man allerede har svart på tidligere i søknaden. Når søknadene evalueres, så er det summen av boksene som teller, og man faller fort gjennom om man ikke har svart godt på alt det spørres om.

Husk også at det er en «training position», og at det er viktig å fokusere på hva du skal lære, også innen det som kalles «transferable skills» (ferdigheter ut over det spesifikt faglige, som prosjektledelse, språk, teamarbeid, etc.).

3. Lær av maler og andre søknader som har lykkes!

Se på maler (templates) og tipsene der. Følg dem slavisk, og bruk den oppsatte rekkefølgen. Det er også lurt å se på andre søknader som har lykkes, de trenger ikke komme fra humaniora eller samfunnsvitenskap for å være nyttige. Aud Sissel fikk tilgang til en god søknad fra et teknologisk fagområde, noe som var nyttig for å se hvordan man formulerte seg i svarene på de ulike punktene i søknaden.

For eksempel kan det være uvant for en humanist å svare på punkter som «Complementary skills of relevance and importance» eller «Impact on society». Ved å se på hva forskere fra andre fagområder har svart kan man få gode tips til egen søknad, og Aud Sissel mener at dette kan være både nyttig og lærerikt for en humanioraforsker.

Det er ikke så ofte vi utfordres til å sette ord på kompetansen vi får ut over selve forskningen, sier Aud Sissel. For eksempel skulle jeg forske på medisinske bilder, noe som krevde klarering for arbeid på sykehus på lik linje med forskere innen medisin. Å lære seg gangen i slike søknadsprosesser, som ikke er spesielt godt tilpasset tverrfaglighet eller humanistisk forskning, ble dermed noe jeg kunne føre opp under punktet «Complementary skills of relevance».   

Det er til slutt viktig å huske at når du søker deg ut som Marie Curie-fellow så er det du som har byrden ved søknadsskrivingen. Men søknadsskrivingen blir langt enklere om du har en kontaktperson ved mottakerinstitusjonen som ønsker at du skal komme, og som kan hjelpe deg med søknadsprosessen, siden det er mye vertsinstitusjonen må svare på i søknaden.

Å være Marie Curie-fellow

Aud Sissel forteller at hun var eneste Marie Curie-fellow ved senteret, og at hun ble godt mottatt og integrert i fagmiljøet både faglig og sosialt. Hun ble invitert til å holde presentasjoner og delta i aktivitetene ved senteret. Det daglige arbeidsspråket var engelsk, men møter foregikk ofte på tysk, så hun tok språkkurs i starten av oppholdet.

Søknadsprosessen og kontraktfasen var både tid- og arbeidskrevende, forteller hun, men når dette først var på plass så var det overraskende lite rapportering og byråkrati knyttet til prosjektet. Jeg hadde stor frihet til å konsentrere meg om forskningen min siden det er et individuelt stipend. Når man først er i mål med søknad og kontrakt er det absolutt verdt innsatsen!

I tillegg til at et slikt prosjekt er givende rent faglig, så gir det også økte sjanser for tilslag i ERC etterpå, for eksempel Advanced grants og Consolidator grants.

Jeg anbefaler virkelig å ta fatt på et slikt fellowship, avslutter Aud Sissel.