Problemstilling: Hvordan bør sykehus planlegges og bygges for å oppnå god og effektiv person- og vareflyt? 

Logistikk i sykehus omfatter både personer (ansatte, pasienter) og vareflyt.  

Et av spørsmålene som må besvares i planlegging av sykehus, er om varelager skal sentraliseres eller desentraliseres. Sykehusbygg HF erfarer at det er behov for mer kunnskap om konsekvensene av slike valg. Hvilken betydning har sentralisering av varelager vs. desentrale lager for bla. areal, bemanning, klima og miljø, og når bør beslutningen tas? 

Logistikk og arbeidsflyt handler også om bygningsmessig utforming av pasientarealer og organisering av tjenesten. Det er behov for kunnskap om hvordan ulik utforming av funksjonsområder (poliklinikker, sengeområder, intensiv, operasjon, bildediagnostikk, akuttmottak etc.) påvirker arbeidsflyt og bemanning. I tillegg til utforming av arealer, er nærhet og avstand mellom områdene en faktor som påvirker både arbeidsflyt og bemanning. 

Helsepersonellkommisjonen pekte på at i framtiden blir personellressursen kritisk. Å bygge for god utnyttelse av personell kan bety kompakte bygg, som igjen kan gi utfordringer for dagslys, byggekostnader og fleksibilitet. Her er det behov for mer kunnskap om konsekvensene.  

Problemstilling: Hvordan utformer vi bygg for psykisk helse som tilrettelegger for best mulig pasientbehandling? 

Hvilken kunnskap har og trenger vi om utforming av bygg og uteområder? Hvordan kan arkitektur og omgivelser understøtte pasientenes integritet, verdighet og bevegelsesfrihet? Og hvordan kan ny teknologi påvirke behov og være med på å endre hvordan vi utformer byggene? 

Vi trenger et bedre kunnskapsgrunnlag for betydningen av samlokalisering av bygg for psykisk helse og somatikk. Hvilke konsekvenser har samlokalisering for pasienter, ansatte, arbeidsmiljø, samhandling og kompetanseutvikling, og hvordan påvirker det utforming av bygg og uteområder? 

Problemstilling: Skal vi bygge nytt sykehus eller rehabilitere? 

Når sykehus verken er funksjonelle eller driftsvennlige og har behov oppgradering, oppstår diskusjonen om man skal bygge et nytt sykehus eller bygge om eksisterende sykehus. Hvilke konsekvenser har valget av nybygg sammenlignet ombygging/rehabilitering for klima og miljø, funksjonalitet og kostnader? 

Krav om nullutslipp påvirker byggets utforming. Hvilken konsekvens har det for kostnader, arkitektur, funksjonalitet og opplevde kvaliteter for ansatte og pasienter? 

Problemstilling: Hvilken effekt eller betydning har medvirkning for planlegging og bygging av sykehus? 

Veilederen for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter (2017) trekker fram betydningen av medvirkning og involvering av medarbeidere, ansattes organisasjoner, vernetjenester og brukerorganisasjoner i planlegging og bygging av sykehus: «Gode prosesser vil øke kvaliteten på den kunnskap og informasjon som er nødvendig for å utvikle et godt prosjekt, og samtidig unngå at unødig personellressurser trekkes ut fra pasientbehandlingen og den ordinære driften av sykehuset.» (s. 29) 

Sykehusbygg HF ble etablert i 2014 og har etter hvert utviklet og samlet kunnskap om sykehusplanlegging og -bygging.  Hvordan bør medvirkningen i planlegging og bygging av sykehus organiseres, og innen hvilke tema/områder er det viktig med medvirkning? Hvordan bør sammenhengen mellom sykehusets/helseforetakets organisasjonsutvikling og medvirkning i planlegging av bygg ivaretas?