Her finner du NTNUs forskning, aktiviteter, utlysninger og muligheter for å delta i Polhavet 2050.
Programmet er tverrfaglig og samler over 500 forskere fra 18 institusjoner.
UiT Norges arktiske universitet leder Polhavet 2050
Nysgjerrig isbjørn i Framstredet september 2023. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt
Polhavet 2050 skal fremskaffe kunnskap, verktøy og prinsipper for bærekraft, bevaring og geopolitisk motstandskraft i forvaltning av det nye, blå polhavet.
NTNU deltar i fem av seks forskningstemaer, i prioritert rekkefølge med hovedtema øverst:
NTNU har hovedfokus på dette forskningstemaet som handler om innovasjon for framtiden.
Mål: Utnytte fremskritt innen observasjon og modellering for å forbedre vår evne til å forstå, overvåke og forutsi Polhavets system, og legge til rette for implementering av digitale tvillinger for brukerspesifikke applikasjoner.
Kontakt ved NTNU:
Forskningstemaet zoomer inn.
Mål: Utforske Polhavet og hvordan det forvaltes, forstå hvordan det endrer seg, projisere sannsynlig utvikling på tidskalaer fra en sesong til langt inn i neste århundre, forstå konsekvensene for framtidige regionale forvaltningsbehov.
Kontakt ved NTNU:
Forskningstemaet undersøker muligheter og konsekvenser.
Mål: Vurdere mulig framtidig menneskelig aktivitet, risikoer og press på økosystemet. Gi veiledning og vitenskapsbaserte råd som muliggjør bærekraftig bruk og trygge operasjoner.
Kontakt ved NTNU:
Forskningstemaet tar for seg handlingsrettet kunnskap.
Mål: Utvikle politisk relevante scenarier for framtidens polhav, og tilgjengeliggjøre kunnskapen frembrakt av Polhavet 2050. RT6 utvikler scenarier for framtidens Polhav under ulike klima- og forvaltningsregimer. Hvilke konsekvenser vil ulike politiske beslutninger ha? RT6 vil være med på å styre de vitenskapelige prioriteringene som vil måtte gjøres i løpet av et program med en slik varighet (10 år) gjennom å identifisere de faktorene som fører til størst usikkerhet i de ulike scenariene.
Kontakt ved NTNU:
Forskningstemaet handler om å forberede seg på overraskelser.
Mål: Karakterisere brå endringer og ekstreme hendelser i naturlige og politiske systemer med relevans for Polhavet – deres sannsynlighet, konsekvenser og mulige reversibilitet; gi innsikt i mulige avbøtende tiltak og tilpasningsstrategier.
Kontakt ved NTNU:
Forskningstemaet zoomer ut.
Mål: Forstå samspillet mellom globale endringer, dynamikk, prosesser og de pågående naturlige og politiske endringene i Arktis.
30 forskere og mannskap var på tokt i polhavet 23. juli–10. september 2026 med FF Kronprins Haakon, et av verdens mest avanserte forskningsfartøy. Norsk Polarinstitutt eier fartøyet og ledet toktet. Pressemeldinger.
NTNUs forskere på toktet: Postdoktor Natalie Maria Summers og stipendiat Jon Estil Krågebakk.
