Å revurdere, kartlegge og fortelle den lange historien om menneskets og naturens innbyrdes forbindelser på land og til sjøs.

Prosjektet Fjord-Forming ønsker å bidra med ny kunnskap og nye løsninger som kan støtte bærekraftige og motstandsdyktige fjordsystemer.

Prosjektet starter i juni 2026, med utlysning av en ph.d.-stilling med søknadsfrist 15. juni 2026:

Jobbnorge: Stipendiat i vitenskapshistorie

Prosjektet har som mål å tilføre:

• Et nytt begrepsapparat for analyse av samspillet mellom menneske og natur gjennom tidene i fjordsystemer.
• Nye fortellinger om fjordsystemet som veiledning for fremtidig forskning og fjordforvaltning.
• Uttesting av en database som kobler sammen historiske og nåværende data om presspunkter og liminale soner i fjordsystemer som Trondheimsfjorden-regionen.

Trondheimsfjorden, slik vi kjenner den i dag, er resultatet av tusenvis av år med menneskelig samhandling med landskapet. Menneskelig bruk har endret fjorden, men fjorden har også endret de omliggende menneskesamfunnene siden forrige istid. 

For å forstå trender, forutsi utvikling og foreslå løsninger for fremtiden, vil vi undersøke hvordan fjordregionens historie kan gripes an konseptuelt, forskes på og fortelles på nye måter. Prosjektet vårt søker dermed å forbedre vår fjordforståelse (Fjord Literacy).

Samlet sett stiller FJORD-FORMING-prosjektet følgende forskningsspørsmål: 

• Hvordan kan vi forstå, konseptualisere og fortelle den dype historien om sosio-miljømessige sammenvevninger som formende for fjordregionen?
• Hva utgjør presspunkter og liminale soner i fjordregionen når det gjelder samspillet mellom menneske og natur, og hvordan kan kunnskap om disse formidles?

Vår hypotese er at forming av fjorden mellom menneske og natur kommer tydeligst til uttrykk ved såkalte presspunkter og i liminale soner i fjordsystemet.

Presspunkter innebærer steder eller naturtyper preget av svært intens samhandling mellom menneske og natur, mens liminale soner er mellomtilstander i naturen, terskler og grenseområder mellom biomer eller mellom natur- og kulturlandskap. 

Til sammen utgjør presspunkter og liminale soner i en ideell ramme for å studere hvordan fjordforming skjer, og våre resultater vil dermed kunne overføres til andre fjordsystemer.

Foto: Rengjøring av trål om bord på forskningsfartøyet M/K Gunnerus, 1922. Foto: Carl Dons / NTNU Universitetsbiblioteket, A-0030-Dons-4357_01

Klikk på bildet for større versjon