Satsingsområder

Satsingsområder

Liggende lyspære med natur reflektert i glasset, diffuse vindmøller i bakgrunnen. Illustrasjon.
 

SATSINGSOMRÅDER

Geografi er et fag med bred kontaktflate mot andre disipliner. Faget kompletterer NTNUs hovedprofil og understøtter universitetets tverrfaglige profil. Med en vitenskapelig stab som dekker de mest sentrale feltene i faget har vi en bred profil som favner både samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Tverrfagligheten både i faget og ved instituttet er et aktivum som gir oss evne til å svare på samfunnets utfordringer med ny og relevant kunnskap. 

Institutt for geografi har utmeislet fire strategiske satsninger i skjæringsfeltet mellom hva vi kan, hva vi bør og hva vi vil: De baserer seg både på hva instituttets faglige stab besitter av kompetanse, hva som bør være relevante kunnskapsbidrag for å møte samfunnsutviklingen og hvordan vi vil bidra med ny viten i den internasjonale fagdebatten. 

Instituttet vil utnytte det faglige potensialet som ligger i de mange koblingene mellom temaene. Det utfordrer oss til å samarbeide ytterligere både eksternt og internt for å skape aktive forskningsmiljøer som hevder seg i det internasjonale forskningsfellesskapet.

I tillegg til å legge føringer for vår forskning, vil vår strategi også ha betydning for undervisningen fordi den skal være forskningsbasert. Mål og tiltak for forskning, undervisning, ressurser og organisasjon og utvikling av instituttkultur, fagidentitet og formidling skal støtte opp om dette og bidra til å realisere våre visjoner for et vitalt institutt som gjør en forskjell.

Våre satsingsområder:

Klimaendringer øker sannsynligheten for naturfarer i mange områder, og det gjør sårbarhet og evne til å takle hendelser i ulike lokalsamfunn svært aktuelt. Ved å arbeide på tvers av natur- og samfunnsgeografi retter vi søkelyset mot koblingene mellom den fysiske og sosiale verden for å forstå hva som gjør individer og samfunn sårbare eller resiliente, og dermed deres tilpasningsevne til endrede fysiske og sosiale forhold.

For å undersøke mulige effekter av klimaendringer (spesielt havnivåstigning) og forurensning av kystlandskap i blant annet Norge og Arktis, rettes forskningen særlig mot bruk av geologiske målinger av historiske nivåer for middel vannstand og på kystsonekartlegging knyttet til mikroplast. Forskningen er videre rettet mot samarbeid med lokale aktører for å kunne identifisere og visualisere presserende miljøproblemer, og for å øke vår kollektive forståelse av hvordan de kan løses.

Sentrale temaer innen satsningsområdet:

  • Effekter av klimaendringer og visualisering av disse gjennom geografiske informasjonssystemer
  • Økt forståelse av presserende miljø- og klimaproblemer og hvordan de kan løses
  • Sårbarhet, resiliens og tilpasning

Dette satsingsområdet skal utvikle ny kunnskap om hvordan mennesker og samfunn begrepsfester, forvalter og bruker natur, ressurser og landskap. Området omfatter forskning på hvordan natur og naturressurser blir definert og begrepsfestet på ulike måter og i ulike kontekster, og hvordan dette former basis for ofte motstridende og konfliktfylte diskurser og praksiser.  Forskningen er politisk i sin tilnærming ved at vi søker å forstå hvilke konsekvenser dette har for blant annet fordeling og ulikhet, sosiale og økonomiske endringsprosesser, så vel som sårbarhet og samfunnssikkerhet. Satsingsområdet omfatter også studier av ulike rettighetshavere sine roller og deltakelse i formelle og uformelle beslutningsprosesser knyttet til forvaltning og bruk biodiversitet, olje, vann eller naturen som arena for rekreasjon. Forskningen har både det globale sør og det globale nord som nedslagsfelt.

Sentrale temaer innen satsingsområdet:

  • Bruk, fordeling og begrepsfesting av natur og naturressurser
  • Forvaltning av særlig verdifulle naturressurser
  • Natur og landskap som arenaer for inkludering, deltakelse og demokrati

Et sentralt perspektiv i dette tematiske satsingsområdet er hvordan transnasjonal økonomi, kulturell samhandling, og gjensidig avhengighet mellom steder og folk i ulike deler av verden legger føringer for politikk og politisk deltagelse, medvirkning og bærekraftig utvikling. Samfunnsutvikling i det globale sør vies særlig oppmerksomhet. Et geografisk perspektiv anvendes for å gi ny kunnskap som skal bidra til å utvikle og gjennomføre institusjonelle praksiser og tiltak for å sikre at grupper av befolkningen som av ulike grunner ikke deltar i konvensjonelle planleggingsprosesser, inkluderes i beslutningsprosesser. Et sentralt tema er hvordan medborgerskap fremstår som en arena og ressurs for sosiale og politiske strategier. Forskningen på området skal bidra til å møte utfordringer med kulturell diversitet, sosial ekskludering og demokratisk underskudd.

Sentrale temaer innen satsingsområdet:

  • Migrasjon og kulturelle møter
  • Internasjonal kapital, handel og investeringer
  • Nye forutsetninger for medborgerskap
  • Medvirkning og deltakelse i planleggings- og styringsprosesser

Med utgangspunkt i økonomisk- og kulturgeografiske perspektiver studerer vi møtene mellom menneskers aktiviteter, steder og overordnede samfunnsprosesser som migrasjon, næringsutvikling, byvekst og rurale endringer. Forskningen tar for seg betydningen og konsekvenser av innovasjon, politikk og planlegging for bærekraftig omstilling, og hvordan mennesker utformer og erfarer sine hverdagsliv i ulike lokalsamfunn. Videre studerer vi bærekraftige endringer av virksomheter og deres verdikjeder. Vi vektlegger hvordan næringsvirksomhet, steder og regioner er sammenkoblet gjennom globale nettverk og verdikjeder.

Sentrale temaer innen satsingsområdet:

  • Overgang til bærekraftige byer, lokalsamfunn og næringer
  • Entreprenørskap og innovasjon
  • Urbane, rurale og regionale endringer
  • Sosial ulikhet, identiteter og perspektiver på sted

Kontakt

Kontakt

  Ansatte
  Om oss
  (+ 47) 73 55 89 07
  kontakt@ige.ntnu.no


Postadresse:
Institutt for geografi, NTNU
7491 Trondheim

Besøksadresse:
Dragvoll, bygg 7, nivå 4


Facebook. Logo. Følg oss på Facebook

Strategiplan 2019-2025