Hvordan påvirkes FTS av korona-krisen?

Hvordan påvirkes FTS av korona-krisen?

Noen fakta og refleksjoner...

Av prosjektleder Geir Øien 27. mars 2020

Det er selvfølgelig ikke til å komme utenom at smittefaren, og vårens pågående dugnad for å stoppe Covid-19-spredning, også påvirker både planlagte aktiviteter i FTS-prosjektet - og aktiviteter som FTS hadde planlagt å delta i.

Hittil er disse planlagte og annonserte aktivitetene påvirket:

  • 19/3-20: Deltakelse på workshop om «HumSam og arbeidsliv» i regi av Fremtidens HumSam-studier (FHS), som del av arbeidet med å styrke samgangen mellom FTS og FHS ytterligere.
    AVLYST 
  • 1/4-20: Heldags workshop for alle studieprogramledere og studieprogramansvarlige for studieprogrammer i FTS-porteføljen, med fokus bl. a. på SWOT-analyse av dagens portefølje.
    AVLYST. (Vurderes p.t. erstattet med en form for digital medvirksning)
  • 26/5-29/5-20: IACEE 2020 – The 17th World Conference on Continuing Engineering Education – The future of Work and Learning.
    UTSATT PÅ UBESTEMT TID (Geir Øien skulle lede sesjonen om «Innovation in engineering education» og delta i paneldebatt om samme tema 28. mai).
  • 3/6-20: Heldags åpent NTNU-seminar med foredrag fra medlemmene i FTS’ nordiske referansegruppe.
    ARRANGERES SOM WEBINAR. 
  • 8/6-12/6-20: Planlagt deltakelse for 7-personers delegasjon fra NTNU/FTS på årets «Summer Institute» ved Olin College of Engineering i Boston, USA.
    UNDER VURDERING. Endelig avgjørelse ikke tatt p.t.

Utfordringsbildet og fremtidens kompetanseprofiler

Samtidig er den uforutsette krisen vi nå går gjennom – i likhet med verdens mer langsiktige bærekraftsutfordringer -  et slående eksempel på en type utfordringsbilde som fremtidens kandidater fra NTNU i økende grad må settes godt i stand til å kunne håndtere:

Utfordringer som karakteriseres ved globale konsekvenser, stor kompleksitet, usikker og manglende informasjon, betydelig grad av uforutsigbarhet, ulike typer risiki (helsemessige, økonomiske, politiske, økologiske ...), vanskelige etiske dilemmaer, interessekonflikter, ressursknapphet, og behov for å kunne vurdere flere ulike fremtidsscenarier  - og ta raske beslutninger.

Dette er en type utfordringsbilde som allerede er tydelig reflektert i de forslagene til kompetanseprofiler for fremtidens teknologer som FTS-prosjektet er i ferd med å utarbeide:

  • samarbeidsevne
  • kommunikasjonsevne
  • kreativitet og innovasjonsevne
  • kritisk tenkning
  • scenariokompetanse
  • evne til etisk refleksjon
  • konsekvensanalyse

Dette blir kritisk viktige kompetanser for fremtidens teknologer.

Krisen har samtidig også vist tydelig – igjen, i tråd med funn FTS allerede har gjort - at dyp kompetanse innenfor blant annet matematisk og statistisk analyse og modellering, simulering og visualisering, stordataanalyse, kunstig intelligens, bioteknologi, kjemi, medisinsk teknologi og cybersikkerhet vil være viktig for forståelse og håndtering av fremtidens utfordringer.

Dette samtidig som samfunns- og kulturforståelse, internasjonal orientering, og evne til lederskap blir viktigere enn noen gang. 


Digital transformasjon

Et annet slående aspekt ved korona-krisen er den raske forseringen av digital transformasjon vi nå er vitne til innenfor flere sektorer – deriblant UoH-sektoren - og vår nærmest totale avhengighet av digitale teknologier for å kunne opprettholde nødvendig aktivitet i den situasjonen som verden nå er i.

De fleste av oss opplever i denne perioden å være mer eller mindre avhengige av digital infrastruktur, digitale verktøy og digital kompetanse for å kunne utføre vårt arbeid, for å samhandle profesjonelt, for å omgås sosialt, for å få kulturelt påfyll, for å handle dagligvarer. Og ikke minst for å kunne gjennomføre lærings-, evaluerings- og tilbakemeldingsaktiviteter i utdanningssektoren.

NTNUs ansatte og studenter har på imponerende kort tid snudd seg rundt og lagt om all undervisning og veiledning til digitale plattformer – som beskrevet av NTNU-instituttleder Ole Andreas Alsos og dokumentert gjennom statistikk.

FTS-prosjektdeltaker Madeleine Lorås har for anledningen også publisert sine 10 gode «digitalvettregler» for undervisning - og NTNUs ressurssider for utvikling av nettbasert undervisning finner du her.

Denne utviklingen – om enn dessverre utløst av en alvorlig krise - representerer en transformasjon, en kompetanseheving og en erfaringsbase som vi helt sikkert vil komme til å nyte godt av når fremtidens studier etterhvert skal implementeres.

03 jan 2022