Tildelinger av Senter for forskningsdrevet innovasjon 2020

– Vedtak fra Norges forskningsråd 11. juni 2020

NTNU får fem nye senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). .Se oversikt over de nye SFI-sentrene som skal ledes fra NTNU.

 

logo SFI

 

 

Klikk på senteret du vil lese mer om:


 

SFI Autoship - Autonomous ships

Tre studenter jobber med en modell av et autonomt skip. Foto.
Foto: Geir Mogen/NTNU

Utviklingen av autonome skip får økende oppmerksomhet i den maritime næringen både nasjonalt og internasjonalt. Målet med SFI Autoship er å sikre at norske aktører tar en ledende og førende rolle i denne utviklingen, spesielt med hensyn på teknologi, forretningsmodeller og sikkerhet.

Mary Ann Lundteigen. Foto.
Senterleder Mary Ann Lundteigen.

Senteret samler derfor over 20 partnere fra den norske maritime klyngen, inkludert sluttbrukere, produkt- og tjenesteleverandører, forskningsinstitutter, universiteter og myndigheter. Senterets finansiering er på over 200 millioner kroner over åtte år.

SFI Autoship skal utvikle ny kunnskap, metoder, verktøy, prototyper, teknologi og kandidater for den norske maritime næringen. Det skal være et verdensledende senter for forskning og innovasjon på autonome skip, med et spesielt fokus på trygge og sikre løsninger.

 

 

Faglige satsningsomåder

Senterets faglige fokusområder omfatter derfor:

  1. Nyvinninger innen muliggjørende teknologier, som situasjonsforståelse, kunstig intelligens, selvstyring, digital infrastruktur, fjernstyring, simulering og testing.
  2. Nye forretningsmodeller og operasjonelle konsepter som ser på bruken av autonome skip i en større helhet.
  3. Hvordan garantere trygghet og sikkerhet for bruk av autonome skip.

Forsknings- og innovasjonsaktivitetene i senteret vil være en kombinasjon av langsiktige og grunnleggende forskningsutfordringer som går på tvers av bruksområder, sammen med kortsiktige og anvendte problemstillinger fra sluttbrukerne.

Eksempler på sluttbrukernes behov er:

  • Equinors ønske om å bruke autonome overflatefartøy til å gjennomføre marine operasjoner på norsk sokkel
  • G2 Oceans ønske om økt automatisering for sine store havgående bulkskip
  • NCLs ønske om å bruke autonome skip til transport av varer langs norskekysten, samt Trondheim kommunes ønske å om å utforske bruken av små autonome passasjerferger som alternativ til bruer for urbane vannveier.

Rett kompetanse og bedre kjønnsbalanse

Et spesielt viktig mål med senteret er å utdanne nye kandidater med riktig kompetanse for næringen. Nærmere bestemt minimum 150 kandidater med mastergrad, 20 PhD-kandidater og 4 postdoktorer.

I dette ligger en viktig ambisjon om å bidra til bedre kjønnsbalanse i fremtidens maritime høyteknologi-næring.

Om senteret og samarbeidspartnere

Senteret ledes av NTNU ved Institutt for teknisk kybernetikk, som har SINTEF med på laget som største forskningspartner.

Disse aktørene har både nasjonalt og internasjonalt ledende kompetanse innen maritim autonomi, og er allerede involvert i mange tematisk tilgrensende sentre og forskningsprosjekter.

Partnerliste: NTNU, SINTEF Ocean, SINTEF Digital, UiO, IFE, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Trondheim havn, Trondheim kommune, Kongsberg Gruppen, DNV GL, Telia, Massterly, Embron, Maritime Robotics, Idletechs, Equinor, G2 Ocean, Grieg Star, NCL, Gard, Torghatten, MacGregor.

Kontakt

Kontaktperson for senteret: Mary Ann Lundteigen


 

SFI Norwegian Center for Cybersecurity in Critical Sectors (NORCICS)

En hettekledd person med ansiktet vendt bort fra kamera står i et mørkt serverrom og jobber med koblinger på en server. illustrasjonsfoto.
Foto: Geir Mogen/NTNU

Norsk senter for cybersikkerhet i viktige samfunnsområder 

Skal bidra til å gjøre Norge til det mest sikre digitaliserte landet i verden. 

Sokratis K. Katsikas. Foto.
Senterleder Sokratis K. Katsikas.

Hver dag blir vi mer digitale. Utviklingen går i et rivende tempo. Det har ikke minst blitt anskueliggjort denne våren. Derfor er det så viktig å kunne beskytte seg også på nettet.

Beskytte viktige samfunnsfunksjoner, beskytte den enkelte. Det skal dette senteret bidra til, gjennom å forbedre motstandsdyktigheten og øke  cybersikkerheten innen områder hvor det er helt avgjørende at samfunnet er beskyttet.

Vi snakker da om nasjonal sikkerhet, finanssektoren, helsesektoren, industriproduksjonen vår, produksjon og leveranse av energi, samferdselssektoren med flere. 

NORCICS skal bidra til: 

  1. Norske selskaper digitaliserer på en sikker og pålitelig måte, og er i stand til å beskytte seg mot cyberhendelser.
  2. Kritiske samfunnsfunksjoner støttes av en robust og pålitelig digital infrastruktur.
  3. Forbedret cybersikkerhetskompetanse er tilpasset samfunnets behov
  4. Politiet har styrket sin evne til å forhindre og bekjempe cyberkriminalitet.

Når vi snakker om nettsikkerhet, snakker vi om å identifisere, beskytte, oppdage, respondere og gjenopprette. Ved hjelp av en helhetlig og systemisk tilnærming skal vi se på mennesker, prosesser og teknologi for å beskytte de særlig utsatte sektorene. 

Samarbeidspartnere

NORCICS-konsortiet er koordinert av NTNU. Partnerne er:

  • SINTEF Energi AS
  • SINTEF Digital
  • Norsk Regnesentral
  • Universitetet i Agder
  • Hafslund Nett
  • Norsk Hydro ASA
  • Kongsberg Gruppen ASA
  • Mnemonic AS
  • Yara International ASA
  • Sykehuset Innlandet HF
  • Equinor ASA
  • Memoscale AS
  • Lyse Elnett AS
  • Helgeland Kraft AS
  • Siemens AS
  • Oslo Politidistrikt
  • NC-Spectrum AS
  • Norsk senter for informasjonssikring NorSIS
  • SINTEF Manufacturing AS 

I tillegg har en rekke internasjonalt høyt anerkjente sentre som er aktive innen cybersikkerhet, bekreftet deres deltakelse i NORCICS.

Kontakt

Kontaktperson for senteret: Sokratis K. Katsikas


 

SFI Norwegian Center for Research-Based Artificial Intelligence Innovation (CRAI)

En kvinne ser på en robot. Foto.
Foto: Geir Mogen/NTNU

Norwegian Center for Research-Based Artificial Intelligence Innovation (CRAI) er et nytt forskningssenter på kunstig intelligens og stordata. Formålet med senteret er å utvikle banebrytende teorier, metoder og teknologier for effektiv og ansvarlig utnyttelse av data-drevet kunstig intelligens i innovative, industrielle løsninger.

Jon Atle Gulla. Foto.
Senterleder Jon Atle Gulla.

Senteret inkluderer landets sterkeste miljøer på kunstig intelligens og stordata og noen av de teknologisk mest ambisiøse industrielle lokomotivene i Norge.

Kunstig intelligens griper i dag inn i nær sagt alle sektorer i samfunnet. Data-drevet kunstig intelligens, der systemene lærer og gradvis forbedrer seg ved å analysere store datamengder, har ført til dramatiske forbedringer av for eksempel språkprosessering og bildeanalyse, og samtidig muliggjort helt nye produkter for personalisering, beslutningsstøtte og automatisering.

 

 

Teknologisk bærekraft og pålitelighet 

Siden teknologien både griper så fundamentalt inn i samfunnsforholdene og avhenger av gode rutiner for databruk, vil senteret vektlegge temaer rundt bærekraft og tillit.

Det betyr blant annet at senteret vil jobbe med å gjøre teknologien mer åpen og transparent, og planlegger en rekke tverrfaglige forskningsaktiviteter på analyse av samfunnsforhold, etikk, personvern, sikkerhet og forklarbarhet.

Dette vil de forske på

I fellesskap med tunge partnere fra Industry 4.0, telecom, finans og media, vil CRAIs forskning jobbe med 

  • utfordringer rundt intelligente dataplattformer
  • analyse av storskala sensordata
  • personalisering
  • massive språkmodeller for skandinaviske språk
  • relasjonen mellom fysiske og digitale systemer 

Mye av teknologien vil være generisk, og det er derfor naturlig å etablere samarbeid med andre sektorer etter hvert som senteret kommer i gang.

Senteret vil skape innovasjoner ikke bare fra forbedringer av eksisterende produkter og tjenester, men også ved å transformere hele industrier og skape rom for helt nye produkter og tjenester. Viktig i denne sammenheng blir CRAIs ansvar for å forme et økosystem rundt kunstig intelligens for effektiv deling av kunnskaper og erfaringer mellom industrier.

Om senteret og samarbeidspartnere

Senteret lokaliseres til Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU i Trondheim og ledes i samarbeid med SINTEF Digital.

I tillegg til NTNU og SINTEF består konsortiet av Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Norsk regnesentral, Telenor ASA, DNB ASA, Schibsted ASA, DNV GL AS, Cognite AS, Trønderenergi AS, Kongsberg Digital AS, Retriever Norge AS, Norsk rikskringkasting AS, Sparebanken 1 SMN og Toppindustrisenteret AS.

Senteret vil jobbe tett sammen med den industri-støttede Norwegian Open AI Lab ved NTNU og noen av de sterkeste forskningsgruppene og nettverkene ved universiteter i Europa, USA og Kina.

Kontakt

Kontakperson for senteret: Jon Atle Gulla


 

SFI Centre for Geophysical Forecasting – CGF

En mann og en kvinne studerer kart på flere dataskjermer. Foto.
Foto: Geir Mogen/NTNU

Det er et økende behov for nøyaktig overvåkning og prognoser knyttet til jorda vår. Jordskjelv, ras, kartlegging av vannressurser, hydrokarboner og tilhørende lagring av CO2 er velkjente eksempler.

Vår visjon er å lage et verdensledende senter for geofysisk prognosering og bærekraftig ressursutnyttelse av jordas ressurser.  

Martin Landrø. Foto.
Senterleder Martin Landrø.

Norge har allerede en ledende posisjon innen utforskningsgeofysikk. Vi ønsker å utnytte denne ekspertisen til å skape en ny bølge som kan bringe oljebasert geofysikk inn i en ny blå økonomi og skape nye arbeidsplasser. 

CO2-lagring og bedre overvåking

Vi vil utvikle nye metoder som muliggjør en langt mere kontinuerlig og omfattende overvåkning av jorda og spesielt ressursutnyttelsen. Konkrete områder der vi ser at det er behov for store steg i framtida er

  • CO2-lagring
  • bedre overvåking av oljereservoarer
  • bedre overvåking av ras, jordskjelv og miljø.

Bruk av eksisterende fiberoptiske kabler som allerede er gravd ned på land og til havs er en spennende ny teknologi som vil utforskes i det nye senteret. Det er i dag mulig å bruke lyset i en fiber til å høre på endringer fra jordskorpa, og dette ønsker vi å videreutvikle og forske mer på. Kanskje er det mye penger å spare på dette.  

Samarbeidspartnere

4 institutter ved NTNU vil samarbeide med NORSAR (Norges senter for jordskjelvobservasjon på Kjeller) og JAMSTEC (Japans senter for jordskjelv og tsunamiforskning).

En rekke bedrifter fra norske og utenlandske bedrifter vil også bidra i senteret som for eksempel: NVE, BaneNor, Equinor, AkerBP, Tampnet og ASN. Tverrfagligheten i senteret vil spenne fra fysikk og matematikk til datateknologi og geofag.  

Kontakt

Kontaktperson for senteret: Martin Landrø.


 

SFI PhysMet  

Senter for en bærekraftig og konkurransedyktig metallindustri

SFI PhysMet skal være et forskningsmiljø i verdensklasse innenfor området fysikalsk metallurgi, som et fundament for norsk metallindustri i det grønne skiftet, mot en mer bærekraftig og kostnadseffektiv produksjon.

Knut Marthinsen. Foto.
Senterleder Knut Marthinsen.

Senteret skal bidra til framtidens materialer, materialløsninger og forbedrede prosesser og bearbeidingsmetoder.

SFI PhysMet – "Senter for en bærekraftig og konkurransedyktig metallindustri" - består av forskningspartnerne NTNU (med Institutt for materialteknologi som vertskap), SINTEF og IFE, og industripartnere Hydro, Elkem, Benteler, Raufoss Technology, Steertec, Gränges, Equinor og Thermo-Calc. 

Hjelpe norsk industri i det grønne skiftet

Målsettingen med SFI PhysMet er å hjelpe norsk metallbasert industri i det grønne skiftet ved å gå over til mer bærekraftig produksjon og til utvikling og bruk av nye materialer.

Senteret og dets brukerpartnere skal sammen utvikle teknologiske og økonomisk bærekraftige løsninger for å nå FNs bærekraftmål om utslipp av klimagasser og karbon-‘fotavtrykk’.

Senteret skal videre legge grunnlaget for en sterk og levedyktig land-basert metallindustri, som sikrer arbeidsplasser og norsk verdiskapning. 

SFI PhysMet vil bidra til langsiktig kompetansebygging og legge til rette for innovasjoner.  Senteret vil utdanne doktorgradskandidater, postdoktorer og master-studenter med en unik kombinasjon av fysikalsk metallurgisk kompetanse og digitale ferdigheter.

Nye materialer, resirkulering og bedre konstruksjoner

Fokus vil være på følgende områder: 

  • Nye materialer og legeringer som er egnet for resirkulering og med potensielt nye og forbedrede egenskaper.  
  • Nye innovative metoder for resirkulering (uten omsmelting) og bearbeiding av materialer 
  • Nye og forbedrede metoder for å lage nye (rå-)materialer (f.eks. ved hurtigstørkning) for additive manufacturing.  
  • Nye og forbedrede sveise- og sammenføyningsmetoder for store konstruksjoner og multi-material løsninger. 

Forskningsaktiviteten vil kombinere avansert karakterisering av struktur og egenskaper på alle lengdeskalaer med utvikling av numeriske modeller som er tilpasset industrielle prosessbetingelser og behov og som industrien kan bruke i egen innovasjonsvirksomhet.

SFI PhysMet vil utnytte av den omfattende infrastrukturen og ‘state-of-the-art’ laboratorier for framstilling, prosessering og karakterisering av materialer ved NTNU, SINTEF og IFE, og samarbeide med utvalgte ledende internasjonale miljøer innen fagfeltet.

Kontakt   

Kontaktperson for senteret: Knut Marthinsen.

13 okt 2020