Kristine Gismervik

Kristine Gismervik

«Sneglmail - gløtt fra et slimete prosjekt på høygir»Er snegler i silofôr farlig?

Veterinærinstituttet Trondheim, faglig tilknyttet Norges Veterinærhøgskole

Portrettfoto av Kristine Gismervik som deltar i Forsker Grand Prix 2013. Jeg har alltid likt å lære noe nytt, og i løpet av mine 34 år har jeg tatt veterinærutdannelse ved Norges Veterinærhøgskole i Oslo, mastergrad i mattrygghet og kurs i prosjektledelse, fiskehelse og en rekke andre. Jeg har også jobbet fem år i Mattilsynet, hatt veterinærpraksis og jobbet ett år ved Veterinærinstituttet, Seksjon for miljø og smittetiltak.

Da jeg i 2010 fikk tilbud om et doktorgradsstudium i hjembyen Trondheim, var det midt i blinken for meg. At studiet skulle handle om snegler i silofôr, så jeg på som en mulighet til å få utvikle ny viten som andre kan dra nytte av. Forskning på snegleforurenset silofôr mangler, og spørsmålene er mange – nesten like mange som de tallrike brunsneglene som har kommet helt fra Sør-Frankrike for å invadere oss.

Brunsneglen trives godt i vårt relativt fuktige klima, noe hageeiere smertelig har fått erfare. I landbruket er det så langt særlig Vestlandet som har så tett med snegler at sneglene også blir med inn i rundballene når gresset slås. Det kan være flere tusen snegler spredt rundt i siloen. Det er velkjent at dyr kan få alvorlige sykdommer som botulisme ved å spise silofôr som inneholder et kadaver av eksempelvis rotte eller fugl.

Jeg og flere lurer på om det er hygienisk og helsemessig trygt for dyra å spise silofôr med snegler. Jeg er i ferd med å finne svaret gjennom flere studier, og har blant annet laget små siloer i laboratoriet, mottatt hundrevis av snegler i posten og gitt snegler bakterier å spise. Med min forskning ønsker jeg å bidra til produksjon av helsemessig trygt og smakelig fôr, og riktig utnyttelse av landbruksarealer.

Min drøm er å fortsette å lære noe nytt hver dag, og kunne dele denne kunnskapen med andre.

Prosjektet er et samarbeid mellom Veterinærinstituttet, Norges  veterinærhøgskole, Bioforsk, Universitet for Miljø- og Biovitenskap, Norsk landbruksrådgiving, Statens Veterinärmedicinska Anstalt (Sverige), Tine og  Addcon.

Prosjektet er finansiert gjennom Norges forskningsråd, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidlene over jordbruksavtalen (Jordbruksfondene) i tillegg til intern finansiering av samarbeidende parter.

Les mer om forskningsprosjektet.

Tilbake til hovedsiden.