I et samfunn preget av stadig mer fragmentert informasjon og lavere tillit til autoritetskilder, blir det avgjørende å stille spørsmålet: Hva slags kunnskap trenger vi for å ivareta og styrke demokrati og medborgerskap? 

Kunnskap er avgjørende for vår evne til å orientere oss i verden, men ikke all kunnskap skaper ansvarlige medborgere. Det som gjør kunnskap betydningsfull i et demokratisk samfunn er om den bidrar til handling og samhandling på måter som både tar hensyn til oss selv, til andre og til det felles beste.  Felles kunnskap kan bidra til å bygge bro mellom ulike livsverdener, erfaringer og perspektiver. Kunnskap handler altså om mer enn informasjon eller fakta – det former vår vurderingsevne og evne til kritisk tenkning, og påvirker utviklingen av identitet og felleskap. 

Kunnskap for demokrati- og medborgerskap handler derfor om å utvikle viljen og kompetansene til å respondere – å tre frem som handlende borgere. Det krever en offentlighet hvor kunnskap deles og prøves, og hvor uenighet ikke undergraver fellesskapet, men bærer det videre.  

Både politikere, medier, skole, andre utdanningsinstitusjoner og forskningssektoren har et ansvar for å ivareta og forsterke en slik offentlighet. Men samtidig som dette ansvaret er presserende, ser vi en global tendens til demokratisk tilbakegang: Autoritære trekk vinner frem, tillit til kunnskapsinstitusjoner svekkes, og det felles rommet for refleksjon og uenighet krymper. 

Kunnskap for demokrati og medborgerskap er et tverrfaglig team bestående av forskere som via ulike tilnærminger er opptatt av hvordan kunnskap om samfunnet utvikles, spres og fortolkes, samt hvilke konsekvenser dette har for demokratisk beredskap og menneskers evne og vilje til å utøve et aktivt og kritisk medborgerskap. Teamet består av medlemmer med forsknings- og undervisningsbakgrunn fra tema som demokratiforskning, teknologi- og vitenskapsstudier, kunnskapshistorie, medborgerskapsopplæring, KI, desinformasjon og konspirasjonsteorier, arkiv og dokumentasjonsforvaltning med mer. 

Noen aktuelle spørsmål:  

• Hvordan utvikles og spres kunnskap om samfunnet?  

• Hvordan står det til med den demokratiske kunnskapen, holdningene og deltakelse i samfunnet?  

• Hvordan påvirkes dette av utviklingen av ny kommunikasjonsteknologi og kunstig intelligens?  

• Hvordan kan samfunnets kunnskapsinstitusjoner bidra til å bygge demokratisk motstandskraft?  

• Hva har lagt grunnlaget for tillit til kunnskap og vitenskapelige og politiske institusjoner og andre samfunnsbærende institusjoner og hvordan kan tilliten ivaretas?  

• Hvordan kan vi sikre demokratisk medvirkning i samspillet mellom samfunnsutviklingen og utviklingen av nye teknologier og kommunikasjonsformer?  

• Hvordan kan vi sikre transparens i politiske prosesser og sikre ytringsfrihet? 

• Hvordan bygge beredskap mot spredning av og oppslutning om desinformasjon og konspirasjonsteorier?