Universitetskulturskoleprosjektet (UniKuP) har foregått i Trondheim i perioden 2022–2024. I keynoten presenterer vi prosjektets tre  arbeidspakker (AP), og et utvalg av de i alt 60 delprosjektene disse omfatter (Angelo). Vi starter på St Olavs hospital, med et prosjekt ut fra spørsmålet «Will you play at my funeral?» (AP3) (Nygård-Pearson). Videre presenteres samarbeidsprosjektet Kulturdag, og to tilknyttede doktorgradsprosjekter med ulike forskningsdesign (AP1) (Bandlien, Dragset, Fostad, Lone). Her presentes blant annet datamateriale som er samskapt med elever. Keynoten presenterer videre musikkpedagogiske forskningsprosjekter som har foregått i krysningsfeltet høyere utdanning og kulturskole (AP2) (Waagen, Knutsen). Her møter vi studenter og utdannere i arbeid med gehørsbasert tilnærming til høyere musikkutdanning (Lie), orgelklubber som tilnærming til yrkesrelevant og fellesskapsorientert kirkemusikkundervisning (Hamnes), og pratekonserten som format for samarbeid om pianoundervisning mellom kulturskole og høyere utdanning (Jensen). Avslutningsvis vender vi tilbake til arbeidspakke 3 (Heide, Stranden, Zhang),  og til prosjektet «Community musicking and dance musicking in multicultural educational contexts» (Kibirge). Gjennom Keynoten presenteres noen av UniKuPs utgitte og kommende publikasjoner. Keynoten vil samples og danne utgangspunkt for musikk satt til videoopptak etav keynoten, som legges ut på konferansens nettside ila dag 2. (Reistadbakk).
 
Medvirkende i Keynoten:

• Elin Angelo, professor NTNU, ILU/IMU, leder UniKuP-prosjektet
• Bjørn-Terje Bandlien, førsteamanuensis NTNU, ILU, leder AP 1
• Iver Dragset, avdelingsleder kulturdag og musikk Trondheim Kulturskole, medleder AP1
• Wenche Waagen, dosent emerita NTNU, IMU, leder AP 2
• Trine Knutsen, førsteam. NTNU, IMU, medleder AP 2
• Anne-Lise Heide, førstelektor NTNU, ILU, leder AP3
• Marit Stranden, daglig leder Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, medleder AP3
• Elisabeth Nygård-Pearson, grunnskolekoordinator og UH-koordinator Trondheim kulturskole/NTNU, AP3
• Ingrid Fostad, PhD-student, Trondheim kulturskole/NTNU, ILU, AP1
• Solveig Rivenes Lone, PhD-student, NTNU, IMU, AP1
• Marianne Baudouin Lie, førsteam. NTNU, IMU/Trondheim kulturskole, AP 2
• David Scott Hamnes, førsteam. NTNU, IMU/ Trondheim kulturskole/ Den norske kirke, AP2
• Knut Erik Jensen, universitetslektor NTNU, IMU/ Trondheim kulturskole, AP2
• Xiangming Zhang, postdoktor, NTNU, ILU, AP3
• Ronald Kibirige, førsteamanuensis, NTNU, ILU, AP3
• Egil Reistadbakk, universitetslektor, NTNU, ILU, AP3

Regien i keynoten er veiledet av Majken Wærdahl, Trondheim kulturskole/Fargespill, og videopptak gjøres av Einar Mæland Jensen, NTNU, Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester.

Respondent: Anne Jordhus Lier.

Extended music education does not (necessarily) enhance the quality of school life – a longitudinal study of social benefits of music education in primary schools

This presentation is following up one of few studies that have looked into extended music education and its benefits on the quality of school life (Eerola & Eerola, 2013). In the study the authors found that the quality of school life(QSL) was enhanced for participants that were part of classes with extended music curricula as opposed to participants from control classes. As Erola and Eerola’s (2013) study investigated the social benefit of attendance in extended music education chosen by pupils interested in more music during school hours it would be intriguing to investigate whether the same positive outcomes could be observed in students who did not actively opt for such music education.

Our study involved 5th graders from Norwegian primary schools. In a 10-month quasi-experimental intervention, students were divided into two experimental groups: one learning the violin and the other the jSax, both focusing on instrument mastery and ensemble playing. These groups were taught by teachers from Schools of Music and Performing Arts (SMPA). A control group received regular music lessons from primary school music teachers. Data were collected pre- and post-intervention (n = 378) during the 2022/2023 school year.

To measure the Quality of School Life (QSL) the same questionnaire as used by Eerola & Eerola (2013) was translated and adapted. The measure consists of 7 factors looking into different aspects such as well- being, student-teacher relations and negative effects of schooling.

Findings suggest that there has been no development regarding the QSL – neither with regard to the factor time (pre vs. post) nor with regard to the factor group (violin vs. jSax vs. standard music lessons). However, upon closer examination a small decline in general satisfaction for the boys in the Jsax group was observed when taking gender into account. For the presentation the differences between the two studies and what implications these may have will be discussed.

Sangen og livet selv

The encounter that occurs between the student and I when teaching voice, is precious. Sometimes even magic. I am a soprano, teacher, and researcher in arts education who is passionate about caring for these precious voices. Teaching and researching voice is filled with a great privilege and responsibility, because it offers an opportunity to take part in the student's development – to be close to another beings lived experience. And it is here the magic might occur. This chapter explores how dialogical vocal pedagogical entrances might be spaces for discovering and empowering voices in higher music education.
Leaning on autoethnography as a method for my inquiry, I dive into and share my experiences as a voice teacher, where I critically examine and try to understand how the master apprentice pedagogy, shape the ways I teach (and have been taught) voice. I ask, How might dialogical entrances to vocal pedagogical encounters create a diversity of voices in higher music education?
To guide me in my critical investigation, I use the concepts of compassion and care, as well as the philosophies of Paulo Freire to understand how critical explorations of life and pedagogical practices can allow educators and students to have additional consciousness of their positions, create change in their practices, and experience well-being. My autoethnographic exploration seeks to illuminate dialogical entrances in vocal pedagogy as a space where voices can feel authenticity, be affirmed and empowered with a critical pedagogy as a pedagogy of love. Then, vocal pedagogical encounters might open for a multiplicity of voices in higher education, and be applicable in other pedagogical encounters, not only when teaching voice.

Respondent: Maria Medby Tellefsen

Teachers As Innovators: Transforming Piano Education with Technology

In the rapidly evolving educational landscape, the need for sustainable and inclusive piano learning opportunities is critical. Technology appears to offer innovative solutions to address this need. This study explores how piano teachers, software developers, piano education program leaders, and researchers are using technology to enhance learning opportunitiesand pedagogical practices. 

The research team adopted a qualitative research design, conducting 9 semi-structured interviews with diverse innovators from different countries. This study offers a global perspective on the profound transformations catalysed by the integration of technology into piano pedagogy. Teachers reported significant effects in terms of increased engagement, motivation, and a greater sense of agency in the teaching and learning process. This integration appears to form a complementary and symbiotic relationship with traditional teaching methods, ultimately enhancing the overall teaching experience. The study also identified key factors that influence the acceptance and effective use of technology, including the importance of mentors in shaping IT identities and fostering overall acceptance of technology. Four key themes yielded: 1) technological integration and its impact; 2) effective pedagogical strategies in the technological age; 3) professional development and teacher engagement; 4) reflection, innovation, and the challenges of technology-enhanced learning. 

This study demonstrates the potential of technology to foster greater student engagement, motivation, and autonomy. It also underlines the value of technology in piano education and the need for a thoughtful approach to its integration in this new era. Potentially, this study can contribute to a more sustainable future for piano pedagogy by highlighting the importance of further exploring the role of technology in teacher training and development.

Respondent: Camilla Gåfvels

Oppleve – utforske – skape

Det pedagogiske utviklingsprosjektet «oppleve – utforske – skape» handler om å få elever til å gå i dybden i estetiske, utforskende og skapende prosesser. Dette med mål om å skape en sterk kroppslig og sanselig opplevelse som gjennom utforskende estetisk læring utvikler en flerfaglig tilnærming til dybdelæring. Paperet tar utgangspunkt i et utviklingsprosjektet som ble gjennomført høsten 2021 og våren 2022 med studenter ved ulike universitetsutdanninger innen musikkpedagogikk. Jeg underviser i kunstfag og estetiske læreprosesser og deltakerne får utforskende, skapende, kroppslige og sanselige oppgaver de skal jobbe med, ofte i grupper. Flere ganger opplever jeg at deltakerne blir fort ferdige med sine utforskende, skapende prosesser og jeg undrer meg over at de ikke bruker den tiden de er tildelt til å gå dypere inn i prosessen. Jeg opplever også stadig at det verbale framfor det kroppslige fokuseres mere i deltakergruppas prosess ved at de benytter mye av tiden til å snakke om hvordan de skal utføre det estetiske uttrykket i stedet for å utforske og skape fysisk. Det er læring i å skape et estetisk uttrykk og å kjenne det på kroppen og det er læring i å erfare og erkjenne en estetisk opplevelse (Merlau-Ponty, 1945/2012; Dewey, 2008). Min problemstilling er derfor som følger: Hvordan kan jeg veilede deltakere til å gå mer i dybden i utforskende og skapende estetiske prosesser? For å finne ut av dette har jeg gjort undersøkelser i flere faser. Jeg opererer derfor med en forskningsdesign bestående av flere metodiske tilnærminger som aksjonsforskning. spørreskjema og refleksiv tematisk analyse. Bakgrunn for studien er blant annet at Norge fikk nye læreplaner i 2020 som fremsnakker estetiske læreprosesser i alle fag. Studien er derfor interessant ut ifra et kunstfagdidaktisk perspektiv men også ut i fra en generell utdanningspraksis både for grunnskole og kulturskole. 

Nøkkelord: estetiske læreprosesser, lærerutdanning, kunstfag, utforskende undervisning

Elevperspektiver i kulturskolen, presentasjon av ferdig doktorgradsarbeid

Jeg ønsker i denne presentasjonen å gjennomgå doktorgradsarbeidet mitt. Avhandlingen er et bidrag til forskning på kulturskole med søkelys på elevenes historier og fortellinger om sin gjøren med kulturskolen og kulturskolens gjøren med elevene. Disse fortellingene kan tilføre nye forståelsene som kan informere kulturskoleutvikling på nye måter. Elevperspektiver kan utvikle kulturskolen i demokratisk retning der elevenes historier formidler deres ønsker for hvordan kulturskolen skal utvikles som sentrum for kunstopplæring for barn og unge. Arbeidet forsøker også å utvikle kunnskap rundt nye innfallsvinkler for forskning med barn og unge. Innfallsvinkler der ulikheter og "ennå ikke sette muligheter" vektlegges, gjennom skapende og relasjonelle tilnærminger. Forskningsbidraget er todelt; metodologisk bidrar det med utvikling av metoder i forskning med elever gjennom performative tilnærminger, samt hva datamateriale kan være i denne typen forskning med elever i kunstfag. Videre bidrar arbeidet med kunnskap rundt hvilke historier elevene vektlegger i sine relasjoner med kulturskolen og hvordan dette kan påvirke kulturskolens utvikling. Arbeidet bidrar også til utvikling av artikkelformatet i akademia ved at en av artiklene er en videoartikkel der elever bidrar og ulike typer språk forsøkes artikulert gjennom videoformatet.

Respondent: Odd Christian Juell-Hagen.

Re-thinking Nordic Music Education with Improvisation and Performativity

Nordisk musikkutdanning har behov for å re-tenke mulige undervisningsformater. Vi diskuterer gjennom ulike eksempler fra duo-etnografiske (Snustad & Martin 2024, Snustad & Lines in print) og kunst-baserte og artografiske forskningsprosjekter (Hovde 2013, 2021), mulige innfallsvinkler til en slik re-tenkning. Denne diskusjonen lener seg mot improvisasjon og performativitet som ramme-begrep, og vi tenker med teori fra kritisk improvisasjonsteori (Caines 2019, Fischlin et al 2013, Heble & Stewart 2023), performativ forskning (Østern et al.2021), kritisk etnomusikologi (Hovde 2019) og curriculum-studies (Gershon 2011, 2014). En performativ del som spilles /improviseres, fulgt av diskusjon som tviler seg fram, snirkler seg rundt og forsøker å se hva de to begrepene performativitet og improvisasjon kan tilby for å forestille oss måter å undervise på som er utforskende, relevant for elevenes virkelige liv, som forstår musikk som et subjektivt og kroppslig uttrykk, som lener seg mot kollektiv læring, og som tilbyr en inngang gjennom en demokratisering av musikkimprovisasjon (Snustad in print).

Respondent: Camilla Gåfvels.

ILD: Improvisasjonsrelaterte Læringsprosesser ved bruk av Digitale plattformer

Ulike metodologiske tilnærminger i forskning med elever

Vi er fire PhD-kandidater som jobber med prosjekter som på̊ ulike måter handler om elever og skole/kulturskole. 

Kirsti Nørstebø, NORD. Som en del av prosjektet OutMus har Kirsti generert datamateriale kvantitativt gjennom oppgaver elevene har løst på̊ iPad og spørreskjema. Hun har i tillegg vært delaktig i observasjon og intervjuer i den kvalitative delen av studien.

Ingrid Fostad, NTNU/Trondheim kommune. Som offentlig sektor ph.d.-kandidat i kulturskolen, undersøker Ingrid musikkpedagogisk praksis på to skoler hvor grunnskolen og kulturskolen samarbeider om musikkundervisning. Forskningsprosjektet tar utgangspunkt i en etnografisk studie, hvor hun har observert og intervjuet ledere, lærere og elever.

Solveig Rivenes Lone, NTNU. Med utgangspunkt i deltagende, performative og postkvalitative tilnærminger, undersøker Solveig elevers møte med et kulturskole-grunnskole-samarbeid. I tillegg til deltakende observasjon og forskerdagbok har hun invitert 15 femteklassinger til å være medskapere av empirisk materiale.

Mali Hauen, UiA/ Tynset kommune. Undersøker i sitt arbeid elevenes historier om sin gjøren med kulturskolen. Metodologisk har hun gått fra en kvalitativ til en post-kvalitativ tilnærming med performative metoder hvor elevenes ulike språk og praksiser for samskaping av materiale har vært viktig. 

Vi har alle valgt ulike metodologiske innganger til hvordan vi jobber med elevene for å generere datamateriale. I dette paperet vil vi beskrive våre ulike innganger og hvordan vi på ulikt vis har skapt data. Videre vil vi diskutere likheter og ulikheter i våre metodologiske tilnærminger og hvilke muligheter og begrensninger vi har erfart i våre arbeider. Vi ønsker å belyse hva de ulike tilnærmingene kan bidra med inn i en diskurs rundt forskning med elever i kulturskolen.

Respondent: Anne-Lise Heide

Att leva icke-våld i teateraktiviteter – ett samarbete mellan kulturskola och skola

Som ett bidrag till konferensens tema Kulturskole i samarbeid – Cutting Edge or Cutting Corners vill vi presentera ett samverkansforskingsprojekt mellan Göteborgs universitet och Härryda kommun, som fokuserar ett samarbete kring våldsprevention mellan kulturskola och grundskola i Härryda kommun. I dagens skola har vikten av att förebygga och minska våldshandlingar bland elever visat sig. Behoven är stora, och kunskap och metoder för ickevåldsarbete efterfrågas av rektorer, lärare och elever. Skolan har krav på sig att arbeta med attityder och värdegrundsfrågor, men de som verkar i skolan behöver utveckla sätt och förhållningssätt för att veta hur de ska kunna minska och inte minst förebygga våldshandlingar bland eleverna. Med utgångspunkt i ickevåldsteorier, och på fenomenologisk grund inleddes VT 2024 ett utforskande aktionsforskningsprojekt i samverkan. Syftet med studien är att utforska, analysera och försöka förstå hur teateraktiviteter (inom ramen för ett samarbete mellan kulturskola och skola) kan erbjuda elever att leva ickevåld, för att på längre sikt leva ickevåld även i andra sammanhang. För att fylla syftet formulerades följande frågor: Hur kan en teaterlärare i samverkan med en forskare skapa förutsättningar för elever att leva ickveåld i handling och reflektion? Vilka utmaningar ställs teaterläraren inför i planering och genomförande av teateraktiviteterna? Vilka möjligheter skapar teaterläraren i planering och genomförande av teateraktiviteterna? Hur samverkar övriga lärare eleverna möter med projektets intentioner? Genom observationer av och reflektioner över teaterlärarens möten med grundskoleklasser skapas ett material som kontinuerligt analyseras på fenomenologiskt vis. Levd kropp, levda relationer, levt rum, levd tid och levda ting utgör ingång till förståelse av hur möjligheter för att leva icke-våld kan skapas. Preliminära resultat visar på vikten av struktur och tillit för att kunna möjliggöra rum där ickevåld kan levas. Presentationen diskuterar också möjligheter och utmaningar med kulturskolesamarbete – Cutting Edge or Cutting Corners. 

Respondent: Runa Hestad-Jenssen.

Core values and complex knowledge in kulturskole collaborations

In order to understand the driving force for collaborations between kulturskoler and their local partners in municipalities, Emstad and Angelo (2021) have developed a data-driven “theory about value-based intertwined dependency relations” or “verdidrevne sammenvevde avhengighetsrelasjoner” in Norwegian, acronymised as VSA. The purpose of this theoretical paper is to discuss and expand on the concept of VSA with support from transdisciplinarity theory and research on the nature of knowledge exchange in networks. Palonen et al. (2003) describe the differences between knowledge exchange in weak and strong networks in terms of complexity and density or “thickness” of knowledge and terminology, speed, context- dependency, and potential for reciprocity. I will argue that attention to similar differences might be relevant for discussions about intentions and priorities between kulturskoler and their collaboration partners, as their respective core values may be complex, tacit, and uncoded (Palonen et al., 2003, p. 18). A possible way forward based on social network theory would be to intensify interactions and dialogues such that the mutual understanding can become sufficiently rich and complex. Another, more recent framework for multi- actor collaboration has been suggested by Renn (2021), whose concept “modular transdisciplinarity” might hold promise for the kulturskole field, as the aim of the approach is to generate knowledge that is evidence- based, ethically substantiated, socially accepted, and possible to put into action (p. 14). I will attempt to show that what these theories have in common with each other and with VSA is their applicability in time- limited projects as well as in long-term partnerships, especially when collaborators represent different areas of expertise and/or carry knowledge both from the research field and the practice field. 

Skapende skriving og utvikling av musikkliteracy i instrumentalundervisning på kulturskolen

Lesing som kognitiv prosess synes å foregå på en lignende måte i språk og musikk. I pedagogisk litteratur omtales lesing og skriving som to deler av en helhet. I grunnskolen heter det «lese- og skriveopplæring». Ingen barn i dagens skole lærer å lese uten å lære å skrive samtidig. Skriving synes til å være en naturlig del av utviklingen mot å mestre skriftspråket, og for mange blir den selve nøkkelen til å knekke skriftspråkets kode. Bruk av skriveaktiviteter synes å bidra til bevisstgjøring av skriftspråkets elementer. Flere nyere forskningspublikasjoner poengterer viktigheten av skriving for utvikling av leseferdigheter på den ene siden, og på den andre understreker at beherskelse av leseferdigheten ikke er direkte overførbar til skriving. I tillegg har debatten om fordeler og ulemper med skriving for hånd vs. ved hjelp av tastatur gjort seg gjeldende, med bakgrunn i den omfattende digitaliseringen av norsk skole som har pågått de siste årene.

I presentasjonen vil jeg drøfte bruk av skriveaktiviteter i instrumentalundervisning på kulturskolen, med utgangspunkt i tre undersøkelser som jeg gjennomførte i 2023. Disse tar for seg (1) noteskriveferdigheter til skolekorpsmusikanter (n=78), (2) bruk av komponering og improvisasjon i instrumentalundervisning på kulturskolen (n=65) og løfter opp spørsmålet om (3) hvordan bruk av kreative aktiviteter med elementer av skriving kan påvirke forståelse av musikknotasjon hos kulturskoleelever.

Skriving som undervisningsaktivitet i instrumentalundervisning på grunnivå synes å være nedprioritert. Noteskriving, komponering og andre former av skapende aktiviteter har sjelden blitt vurdert som lesefremmende tiltak i øving på primavistaspill og notelesing generelt. Tilgjengelig forskning som omhandler utvikling av notelesingsferdigheter, har i liten grad satt søkelys på påvirkning av skriving på leseferdighetene innen musikk. Funnene fra undersøkelsene blir drøftet med utgangspunkt i nøkkelkompetanser formulert i Rammeplanen for kulturskole (2016).

Solmaz kollektivet med Prisca Bruno Massao

Prisca Bruno Massao er førsteamanuensis i samfunnsfag i lærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet. Massao har utdanningsbakgrunn fra lærerutdanning og idrett og har forsket på kjønn, rase og rasisme i både lærerutdanning og idrett. Hun har bred arbeidserfaring med disse temaene fra offentlig, privat og frivillig sektor. Hun leder for tiden prosjektet Critical Examination of Race and Racism in Teacher Education (CERiTE) som er finansiert av forskningsrådet. I sitt forsknings rammeverk omfavner hun svarte /Afrikanske feministiske teoretikere, kritisk raseteori, dekolonialitet og interseksjonalitet. Massao arbeider tverrfaglig i utvikling av antirasistisk kunnskap og ferdigheter. Dette gjenspeiles i CERITE og i hennes øvrige arbeid.

Solmaz-kollektivet er en forsknings- og kunstnergruppe som består av: 

Zahra Bayati, førsteamanuensis og universitetslektor ved Universitetet i Gøteborg. Hun har en tverrfaglig utdanningsbakgrunn innen naturvitenskap og pedagogikk. Hennes forskning fokuserer på levekårene til barn, unge og studenter, spesielt de som er marginaliserte og/eller minoriserte. Forskningsinteressene hennes omfatter utdanningsvilkår, rasisme, antirasisme, likestilling, ulikhet, estetiske uttrykksformer og utviklingsarbeid. De teoretiske rammeverkene hun tar i bruk inkluderer postkoloniale og feministiske teorier, som kritisk rasehvithetsteori, standpunktteori og nymaterialisme.

Gry Olsen Ulrichsen, førsteamanuensis ved barnehagelærerutdanningen ved DMMH, arbeider som kunstner/forsker/lærer. I sitt doktorgradsarbeid «Disrupting the White monologue in arts education through pluralist proximity», undersøker hun bl.a. hvordan produksjon av Hvithet som ekskluderende kategori produseres i kunnskapssystemer knyttet til kulturskolen. I samarbeid med Solmaz kollektivet har hun de siste årene utforsket hvordan dekolonial praksis kan bidra til endring fra monokulturell til pluralistisk kunnskapsproduksjon gjennom kollektive, deltakende og sosialt engasjerte tilnærminger i kunst- og utdanningsfeltet.  

Helen Eriksen, førsteamanuensis ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet, er kunstner og forsker. Hun har nylig forsvart sin doktorgrads avhandling: “Being White in Pluralist Proximity: Concerning postcolonial art, education and research in Scandinavia”. Helen jobber oftest i kollektive arbeidsformer gjennom Solmaz Collective, Stitch Sisters og Tenthaus Art Collective. Hun har de seneste årene bla vært medkurator for den 12. Nordiske Kunstbiennialen “Together as to gather” som sentrerte kunstneriske kollektive og deltakende metoder som hovedtema. Hennes kunstpraksis er ofte deltakerbasert i forbindelse med offentlig forvaltede steder som kirker, skoler, og fengsler. 
 

Foreldremedvirkning i kulturskolen: Samproduksjon i praksis

Kapittelet «Foreldremedvirkning i drama- og teaterfaget i kulturskolen: Samskaping i praksis», er en studie av foreldresamarbeidet i forbindelse med gjennomføring av teaterforestillinger i kulturskolen. Konkret har vi sett på hvordan en formell etablering av foreldreforening kan bidra til samarbeidet. Vi har undersøkt hvilke faktorer som, positivt eller negativt, påvirker samproduksjonen mellom foreldreforeningen og kulturskolen og hvilke utbytter samproduksjon mellom foreldreforeningen og kulturskolen har. Vi har intervjuet 4 foreldre på drama og teater samt lærer i faget. I tillegg har vi intervjuet leder av foreldreforeningen på dans. Det teoretiske rammeverket for undersøkelsen bygger på samproduksjon. De viktigste funnene i studien er viktigheten av rolleavklaringer mellom de profesjonelle aktørene i kulturskolen og foreldrene som gjør sitt arbeid frivillig. Etablering av foreldreforening i kulturskolen er en måte å organisere støttefunksjoner for faget drama og teater på, som gjør det mulig å sette opp forestillinger som er vesentlig større og mer komplekse enn det man ellers ville fått til. Vi vil anbefale andre kulturskoler å se på muligheten for å etablere foreldreforeninger. Målgruppen for vårt kapittel er ledere i kulturskolen, lærere i kulturskolen, politikere, forskere og studenter

Elever som medforskere

I dette paperet vert elevar si med-skaping av datamateriale utforska, med utgangspunkt i mitt doktorgradsprosjekt om elevperspektiv i Kulturdag (kulturskole-grunnskole-samarbeid). Eg baserer meg på ei postkvalitativ og performativ tilnærming, kor fenomenet som vert undersøkt er relasjonar av elevar, ein kunstpedagogisk praksis og ein med-skapande forskingspraksis.

Respondent: Kirsti Nørstebø.

Joint orchestra of the Czech Philharmonic Orchestra and students of art schools – artistic, pedagogical, cultural, social and political impacts

Joint orchestra of 20 players of the Czech Philharmonic and 60 students of all music schools (5-18 years old students), year-long project - detailed description of preparation, financing and course of implementation, selection of students and philharmonics, non-musical content of the project, overlaps with other musical disciplines (dance), history of music, impact on students' pedagogues, parents, art schools , municipalities and the Czech Philharmonic players themselves. The project as a unique motivation for the artistic and personal growth of students. Motivational effects on classmates of project participants. The project as one of the tools for dealing with political representation, which forms the legal and financial framework for the existence of art schools in the Czech Republic.

The presentation is supplemented with data and facts, evaluation of projects over the last ten years. 

Links to the final part of the project:

• 2020/2021
• 2022/2023

Respondent: Cecilia Björk.

Diskursiva konstruktioner av kulturskolans uppdrag, ledar- och ledningspraktik

Syftet med studien är att belysa svensk kulturskola ur ett lednings- och ledarskapsperspektiv genom att beskriva diskursiva konstruktioner av kulturskolans uppdrag, ledar-, och ledningspraktik

Kulturskolan med sina drygt 80 år på nacken har under sin livstid varit en lokal och sedermera kommunal angelägenhet med ursprung i svensk folkrörelse och folkbildning vars rötter går tillbaka till 1800-talet, samt med förankring i såväl kyrko- som militärmusiken (se Di Lorenzo Tillborg, 2021; Jeppsson, 2020; Röshammar & Sandh, 2023; SOU 2016:69).

Den har beskrivits som en mosaik av både traditionella värden och förnyelseorienterade diskurser under förhandling (Jeppsson, 2020) och som verksamhet kan den sägas befinna sig i ett spänningsfält mellan skola, folkbildning och kultur (Röshammar & Sandh, 2023). Kulturskolan definieras inte av motsvarande tydliga inramning som den obligatoriska skolan och styrs inte heller juridiskt i motsvarande direkta bemärkelse som den. Deltagande i kulturskolans verksamhet är frivilligt och det finns inget lagstadgat krav om att kommuner ska erbjuda barn och ungdomar kulturskola. Benämningen kulturskola har blivit alltmer gängse fr.o.m. 1980-talet och framåt och även om musik fortfarande är det vanligaste ämnet , omfattar den numera även t.ex. ”dans, teater/drama, bild/ form och film/animation” (Kulturskolerådet, 2022, s. 2). Studien bygger på en enkät riktad till kulturskolledare i Sverige våren 2023 med frågor om kulturskolans uppdrag, ledningspraktik och framtidsfrågor. Antal tillfrågade var 277 och antal svarande uppgick till 114 vilket innebär en svarsfrekvens om 41,16 %. I analysen har Wetherell och Potters (1992) diskursteori i kombination med bl.a. Billigs (1991, 2005) begrepp ’ideologiska dilemman’ använts. De preliminära resultaten pekar mot konstruktioner av kulturskolans uppdrag, ledar-, och ledningspraktik, vilka kan sammanfattas i termer av institutionell ambivalens och organisatorisk utmaning.

Kontekstuell peer-learning i kulturskolen

Fordypningsprogrammene til Trondheim kulturskole inkluderer mange ulike retninger i hvordan peer- learning benyttes, forstås og håndteres. Felles for de fleste er at pedagogene og skoleledelsen sammensetter fordypningsundervisning i alders- eller ferdighetsrelaterte grupper. I de fleste tilfeller vil disse to ulike kriterier være sammenfallende. Hva er prinsippene og teorien ligger bak disse valg? Bør modellen utfordres? Jeg påstår at kontekstualisering i undervisningens siktemål er også vesentlig for slike sammensetninginger. Kontekstualisering kommer til synet i folkemusikkundervisning, som har et tverrfaglig utgang, og i orgelundervisningens siktemål ved gudstjenestespill. Dette bør tilføyes som en modifikasjonfaktor, hvor yngre, eldre og mindre erfarne elever også regelmessig kan oppleve og delta i konteksuell fordypningsundervisning. Dette vil bidra til å utjevne en del av skjevheten i eksponering i ulike kulturelle kontekster, som fører til ulikhet i fordeling av kulturell kapital.

Respondent: Julia Katarzyna Leikvoll

Lärande utvärdering i samverkan mellan lärosäte och kulturskola

Projektet Övik går framåt startades hösten 2020 i samarbete mellan Kulturskolan Örnsköldsvik och Institutionen för estetiska ämnen vid Umeå universitet. Institutionen hade genom Kulturskoleklivet visionen att skapa en ny modell för fortbildning av pedagoger, där frågan om det var möjligt att nyttja någon kurs ur det sökbara kursutbudet var central. Planeringen och realiseringen av projektet utgick i hög grad ifrån kulturskolans önskemål och behov.

Det gemensamma utvecklingsprojektet följdes upp 2023-24 genom stöd samverkanscheck från det nationella programmet för skolforskning, ULF vid Umeå universitet.

ULF projektet visade sig fylla flera funktioner och har innehållit såväl forskning utvärderingsarbete, utvecklingsarbete som fortbildningsinsatser för pedagogerna, vilket inte är ovanligt i praktiknära forskning (Mattsson, 2004). De insikter vi forskare fått kan bidra till det Carol Weiss (1977) kallat enlightenment, som kan leda till förändrade synsätt och nytänkande av betydelse för förståelsen för kulturskolors behov av kompetensutveckling. Detta blir intressant att diskutera kring med tanke på att den statliga satsningen Kulturskoleklivet visat sig fungera mindre bra som fortbildningsinsats (Kulturrådet, 2022). Det finns flera orsaker till detta, exempelvis att behov, motiv och förutsättningar i verksamheterna inte ligger i linje med lärosätenas uppdrag. Kulturskolorna har på vissa håll en ansträngd situation, med krav på verksamhetsutveckling i linje med de satsningar och nya direktiv om breddning, inkludering och samverkan mellan ämnen som gjorts parallellt med satsningen på Kulturskoleklivet. Uppföljningen visar att utformning av fortbildning behöver anpassas lokalt och i dialog med personal. Medvetna pedagoger vill gärna ta del av kompetensutveckling, men utan ersättning och anpassning till yrkesarbetet blir motivationen svag. Stöd ifrån chefer och möjligheter att välja en fortbildning som man själv har lust till och behov av kan vara avgörande för att det händer.

Vi bär en tro på att pedagogisk vidareutbildning kan vara en god utgångspunkt för verksamhetsutveckling. Att kursutveckling sker i samverkan mellan universitet och kulturskola ökar möjligheterna att skapa rätt strukturer och önskvärt innehåll i utbildning för pedagoger. Genom att använda metoden lärande utvärdering har vi med gemensamma krafter kunnat reflektera över ett fortbildningsprojekt. Uppföljningen visar olika perspektiv på fortbildning vilket kanske inte är oväntat, kanske är det i ändå i mellanrummet, i det osagda som det bränner det till. Där visar sig det oväntade.

Respondent: Gry Ulrichsen

Fighting whiteness in Music Education with hip-hop and performativity

Norwegian Music Education struggles with being a white space (Hovde 2021) missing critical consciousness, community thinking, diversity or focus on students’ lived lives. Hip-hop as education has always been about critical consciousness, marginalization, community and relation to people's lived lives (Graves et. al 2020). Arts education in general (eg. Nordic Schools of Music and Performing Art), but maybe music education particularly struggles with being a white space with a lack of diversity representation in many ways (Berge et.al 2019). Hip-hop as an artistic expression is an integrated part of our public arts space, but not as a part of our arts education. If we are to fight whiteness and create a more diverse and inclusive arts education space, we might learn something from hip-hop education about collaboration, critical consciousness, community orientation, empowerment and the importance of peoples’ lived lives. A more performative turn in education will put an emphasis on collaboration, co-creative spaces of education, destabilizing established structures and a focus on difference and diversity. The presentation will draw on scholars like Lauren Leigh Kelly, David Stovall, Walter Gershon, Edmund Adjapong, Tone Pernille Østern, and the presenters.

Respondent: Mali Hauen.

En fallstudie om undervisning av musik och andra konstformer inom fransk skolverksamhet

Det övergripande syftet med studien är att bidra till ökad kunskap om och förståelse av musik-och andra konstformer som exempelvis teater och dans inom fransk skolverksamhet. Den här fallstudien ingår i ett större projekt där skolledare på musik/kulturskola i Sverige bidrar i frågor som rör ledning- och ledarskapsperspektiv av musik/kulturskola (Holmdahl & Öhman, kommande) för att bidra till att belysa, analysera och diskutera musikens och konstens roll inom skolverksamhet i ett annat europeiskt land i relation till musik- och kulturskolans roll i Sverige.

Tidigare forskning om musik och kulturskolor i Sverige visar på olika former av strukturella hinder både socio-ekonomiska såväl som funktionsförmåga eller etnisk bakgrund och behov av ökad inkludering (Di Lorenzo Tillborg, 2021; Jeppson, 2020; Öhman & Holmdahl, 2022). Forskning i Frankrike visar hur musikpedagogiska och konstnärliga arbetssätt med multiprofessionella team kan öka inkludering för marginaliserade grupper av barn och unga (Arnaud et al., 2023; Barbaroux et al.,2019; Dansilio & Fayette, 2019; Le Tirant, 2019).

Studien är kvalitativ och har en fenomenologisk ansats med intresse för deltagarnas erfarenheter och upplevelser (Smith et al., 2009). Undersökningen är konstruerad som en fallstudie (Yin, 2006) och baseras på semistrukturerade inspelade intervjuer (Kvale & Brinkmann, 2014) samt icke-deltagande observationer med anteckningar av några lektioner med musikundervisning. Informanterna bestod av en forskningsledare, två konservatorieledare och två musikpedagoger.

Preliminära resultat pekar på betydelsen av medvetna och långsiktiga strategier för att nå ett breddat deltagande för barn och unga i musikutbildning där andra konstformer och professioner integreras samt att insatserna riktas mot hela klasser/grupper av elever och pågår över tid. Här har ledning och ledarskapsperspektivet en avgörande betydelse.

Wenche Waagen:

Instrumentalopplæringen, en historisk suksess med nye utfordringer.

Instrumentalopplæringen som fag er institusjonalisert i et sammenhengende løp fra kulturskolens kjerneprogram og fordypningsprogram, via videregående skole til en profesjonsutdanning som utdanner til yrkeslivet. Dette organisatoriske byggverket tok mange år å etablere. I dette løpet er det mulig for elevene å komme langt om de vil, men sammenhengene er skjøre og utfordres på ulike måter: Å betrakte kulturskolen primært som et sted å være, istedenfor et sted å lære, kan få reisverket til å knake i sammenføyningene. Og hvilket uutnyttet potensial ligger i organiseringen? Stillingsstrukturene i store deler av løpet kan være et hinder for pedagogisk utviklingsarbeid. I det øverste leddet ligger spørsmålet om yrkeskvalifiseringen, forbereder vi studentene godt nok til den sammensatte virkeligheten som møter dem? Og kanskje den største utfordringen: Universiteter som kutter i små fag. Hva blir viktig i dette bildet?

Harry Rishaug:

Kulturskolens «sjel» – er den i spill?

Artikkel basert på Harry Rishaugs foredrag under Cutting Edge 2024 (PDF)

I vår innførte Trondheim kommune parlamentarisme. Allerede i sin tiltredelseserklæring hadde den nye «byregjeringen» - byrådet - plassert kulturskolen innenfor avdelingen for «Kultur, idrett og friluftsliv». Brått og overraskende for alle: kulturskolens ledelse, lærere, og brukergrupper. Etter at kulturskolen gjennom 50 år hadde vært en institusjon tett sammenvevd med skolesektoren i Trondheim! Reaksjonen som kom var overveldende: avisartikler, opprop med 1500 støttesignaturer, til og med en leder i Adresseavisen som mente byrådet burde snu om omorganiseringen ikke bidro til å styrke kulturskolen.

Som prosjektleder for Samordnet musikkforsøk, styreleder i Norsk Musikkskoleråd, rektor på Musikkonservatoriet og fra 2004 til 2011 direktør og seniorrådgiver i Norsk kulturskoleråd, hadde jeg fulgt Trondheim kulturskole i alle år. Først trodde jeg politikernes misere skyltes historie- og kunnskapsløshet, men etter hvert oppdaget jeg at saken syntes å ha nasjonale dimensjoner.

Harry Rishaug

Harry Rishaug var prosjektleder for Samordnet musikkforsøk 1974-1981, og ledet i perioden 1976-79 utvalget for statsstøtte til forsøksmusikkskolene. Ble nestleder/leder i Norsk Musikkskoleråd i 1980-84, nå med generell statsstøtte som hovedoppgave. Rektor ved Musikkonservatoriet i Trondheim 1983-1995, leder rektorkollegiet 1986-1990. I alle år talsperson i musikk- og - etter hvert - kulturskolesaken.

I 1993-1996 ledet han en nasjonal styringsgruppe, oppnevnt av Kultur- og utdanningsdepartementet for utprøving av kulturskolevirksomheten i Norge.

Koordinator for det nordiske nettverket for musikk- kulturskoleorganisasjonene (NMKU) 2004-2011.Leder av Working group i Den Europeiske Musikkskoleunion «EMU in Future – Arts Connection” 2009-2011.

Har medvirket i en rekke utredninger og offentlige publikasjoner om musikk-/kulturskole, også tatt initiativ til flere forskningsprosjekter på området.

Wenche Waagen

Wenche Waagen er dosent/emerita i musikkdidaktikk ved Institutt for musikk, og har status som merittert underviser ved NTNU. Som koordinator ved PPU-utdanningen for utøvende musikere har hun gjort kulturskolen til sitt kunnskaps- og forskningsfelt. Hun hadde en sentral rolle i arbeidet med rammeplanen Mangfold og fordypning (2016). Hun har bistått kulturskolelærere og -ledere i en stor del av norske kommuner med implementeringsarbeidet, publisert artikler om kulturskolen, samt hatt et årelangt samarbeid med lærere ved Trondheim kulturskole om praksis og instrumentaldidaktikk. I år ble hennes bok Kulturskole- læring og undervisning, publisert, i tillegg til boka Instrumentalopplæring - mellom nybegynner og profesjon, hvor hun er medredaktør og medforfatter.

Respondent: Gry Sagmo Aglen

Den mangfoldige tverrfagligheten i kunstdidaktisk praksis

I Fagfornyelsen (LK20) og Rammeplanen for kulturskolen fremheves tverrfaglighet som et sentralt element for en helhetlig tilnærming til kunst- og kulturopplæringen (Kulturskoleråd, 2016; Utdanningsdirektoratet, 2020). Tverrfaglighet kan forstås som en paraplybetegnelse for en rekke ulike tilnærminger og måter å kombinerer eller integrere fag på, og begrepet brukes på ulike og til dels uklare måter (Klein, 2017; McPhail, 2018). Det er slik sett et behov for en drøftelse av hva tverrfaglighet kan være og kan bety for kunstdidaktisk praksis i utdanning for barn og unge.

I mitt pågående PhD-prosjekt utforsker jeg tverrkunstnerisk undervisningspraksis i videregående skole (MDD) og i et resonansteoretisk perspektiv (Rosa, 2019). Studien er en undersøkelse av det tverrkunstneriske undervisningsprosjektet Dantes Inferno. Datamateriale består av lærer- og elevintervju, videoobservasjon, deltagende observasjon og feltnotater. Analysen bygger på en narrativ tilnærming (Riessman, 2008). På denne bakgrunn spør jeg: Hva kan det bety at lærere og elever er aktive deltagere i en tverrfaglig kunstdidaktisk praksis? Spørsmålene drøftes med utgangspunkt i prosjektets empiri og i et resonansteoretisk perspektiv. Selv om prosjektet ikke er rettet mot kulturskolen eller kultur- og grunnskolesamarbeid vil presentasjonens diskusjoner være av relevans for overordnede spørsmål om tverrfaglighet i kunstdidaktisk praksis.

Referanser

Klein, J. T. (2017). Typologies of interdisciplinarity: The boundary work of definition. I R. Frodeman (Red.), The Oxford handbook of interdisciplinarity (2. Utg., s. 21-34). Oxford University Press.

Kulturskoleråd, N. (2016). Rammeplan for kulturskolen: Mangfold og fordypning. Norsk Kulturskoleråd.

McPhail, G. J. (2018). Curriculum integration in the senior secondary school: a case study in a national assessment context. Journal of Curriculum Studies, 50(1), 56-76.

Riessman, C. K. (2008). Narrative methods for the human sciences. Sage Publications. 
Rosa, H. (2019). Resonance: A sociology of our relationship to the world (J. C. Wagner, Overs.). Polity.

Utdanningsdirektoratet. (2020). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen.

Respondent: Sunniva Hovde.

Danspedagogen i samverkan – en resurs med perspek=v. Resultat från enkätundersökning om dans i svensk kulturskola

Dans är det andra största ämnet i svensk kulturskola och 180 000 unika individer deltar i ämneskurser i dans. Trots ämnets storlek är kunskapen om vad som sker i danssalen i kulturskola ett mindre känt område. Därför genomförde vi under 2023 en enkätstudie där 112 danspedagoger bidrog med tankar om ämnesinnehåll, undervisning, förutsättningar och samarbeten.

Att kulturskolan samverkar med flertalet aktörer är dokumenterat, särskilt samverkan mellan kulturskola och skola (Kulturrådet, 2022). Däremot ett askerte hur ett asker utifrån enskilda konstnärliga uttryck. I vår enkätstudie framkom att det är vanligt att kulturskolans danspedagoger samverkar med grundskolan men även förskola, fritidshem, anpassad grundskola, gymnasieskola, specialskola och anpassad gymnasieskola. Mer än hälften av danspedagogerna i enkätstudien, 60,6%, är involverade i samverkan med andra aktörer i samhället så som professionella dansare och danskompanier, bibliotek, fritidsgårdar, kyrkor, evenemangsarrangörer, regionteatrar och äldreboenden. I det sistnämnda når kulturskolan en målgrupp som tidigare inte funnits inom kulturskolans traditionella uppdrag, dvs. Barn och unga. Dans för hälsa och dansa utan krav verkar vara ett område som ökar, 52,7% av danspedagogerna svarar att deras kulturskola erbjuder det och 28,2 % undervisar i det.

Många danspedagoger har alltså samarbeten med andra aktörer utanför kulturskolan. Utifrån ett annat resultat i enkätstudien som berör danspedagogernas engagemang och kunnande inom perspektiv och förhållningssätt av inkludering, demokrati, inflytande och delaktighet, jämställdhet, jämlikhet, antirasism och de-kolonialisering, menar vi att danspedagogen utgör en resurs i lokalsamhället där kulturskolan har sina samverkansytor. Lindströms modell om estetiska lärandeformer (Lindström, 2015) gör att vi kan se danspedagogens möjligheter att undervisa i, om, med och genom dans sammanvävt med perspektiv och förhållningssätt. Med vetskap om sambandet mellan detta och graden av samverkan blir det välkommet med fördjupade studier av dansundervisning så att en för kulturskolan tidigare kanske dold tillgång kan nyttjas och synliggöras i hela sin potential.

Teachers` Legitimazations, Views of Arts and Knowledge Within Schools of Music and Performing Arts

Keywords: Arts education, Schools of Music and Performing Arts, View of arts and knowledge, regimes of engagement

Why does the School of Music and Performing Arts (SMPA) in Norway exist? Previous research on the role of SMPA has focused on civic and democratic rights such as accessibility, inclusion, and exclusion. This paper delves into how teachers within the SMPA legitimate the SMPA, focusing on why this kind of school exists., and contributes with another perspective through its focus on the inner life of the SMPA and the meaning of the SMPA through the lenses of the teachers and their legitimizations. In general, the teacher's arguments are not based on intrinsic values such as arts for art's sake, but more like focusing on human growth as a consequence of learning to express through an art expression.

The theoretical perspectives of French pragmatic sociology (French pragmatism) focus on the actor's capacity to reflect and argue (Boltanski & Thèvenot, 1999, 2006) and not on power, class, and structures such been emphasized by theorists such as Pierre Bourdieu and Michel Foucault. Laurent Thévenot has developed different regimes of engagement based on the need for equivalence and actors' investments in their environments and surrounding worlds (Hansen, 2016). These regimes are a theoretical framework for understanding how actors make sense of their investments through engagement with their environment, both materiality and morality (Thévenot, 2019). Engagement as a regime has dynamics such as “opening the eyes” and “closing the eyes” (Thévenot, 2019, p. 8). The first facet is how doubt opens up a mindset regarding reference points and what might be sacrificed, as an inquietude facet. This kind of facet can be seen as an ability to criticize and unveil different perspectives. The second facet is how one can be grounded in tacit or implicit reference points as a quietude facet. This facet can be considered as trustfulness and confidence. Thévenot has categorized four different types of regimes of engagement: the familiar, of a plan, the explorative, and the justifiable (Hansen, 2016; Thévenot, 2007). In the case of the teachers, the analysis through an inductive approach, to a great extent, categorized the teachers' justifications within the familiar regime. The teachers, to great content, refer to personalized comfort derived from one's adaptation to familiar surroundings. This process, extending beyond fixed habits, involves learning through trial-and-error and personal cues. The individual's familiar engagement with their environment is deeply personal, limiting extended communication (Thévenot, 2007). The analysis also contains elements of “closing the eyes” facets.

References

Boltanski, L., & Thèvenot, L. (1999). The Sociology of Critical Capacity. European Journal of Social Theory, 2(3), 359–377.

Boltanski, L., & Thèvenot, L. (2006). On justification: Economies of worth. Princeton University Press.

Hansen, M. P. (2016). Engagement mellem tillid og tvivl: Introduktion til Laurent Thèvenots sociologi om engagementsregimer. In Engagementsregimer (pp. 11–43). Hans Reitzels forlag.

Thévenot, L. (2007). The Plurality of Cognitive Formats and Engagements: Moving between the Familiar and the Public. European Journal of Social Theory, 10(3), 409–423.

Thévenot, L. (2019). What engages ? The sociology of justifications, conventions, and engagements, meeting norms. Revue Des Droits de l’homme, 16

Digitalt grunnkurs i gehør og musikkteori

Gehør- og musikkteoriundervisning er grunnsteiner i musikalsk opplæring og utdannelse, og er av stor betydning for utviklingen av musikalsk bevissthet, indre musikalsk forestillingsevne, notekyndighet, med mer. Grunnleggende kunnskap fra fagfeltene forventes ved opptak til høyere musikkutdanning, og måles blant annet gjennom opptaksprøven i gehør og musikkteori. 

I Norge får barn og unge gjerne tilgang på gehør- og musikkteorikunnskap gjennom fordypningsprogrammer, på musikklinjer i videregående skole og folkehøgskole og på kurs i regi av ulike interesseorganisasjoner. De senere årene har det oppstått en økende gruppe av musikanter som lærer å spille eller synge utenom de etablerte institusjonene. Disse har ikke nødvendigvis den samme tilgangen på systematisk opplæring i gehør og musikkteori som de som lærer musikk innenfor de etablerte institusjonene. I opptaket til høyere musikkutdanning er dette særlig tydelig; av og til må gode instrumentalister avvises på grunn av manglende gehørfaglig og teoretisk grunnkompetanse.

For å møte dette problemet, har vi ved Musikkonservatoriet i Tromsø utviklet et digitalt grunnkurs i gehør og musikkteori. Kurset er asynkront, gratis og kan brukes av alle og enhver.

I tillegg til å være til nytte for tidligere nevnte grupper av musikanter, vil kurset kunne være et godt supplementsmateriale i kulturskolenes fordypningsprogram, gjennom å tilby øvings- og oppgavemateriale som kan understøtte elevenes arbeid med gehør- og musikkteori mellom undervisningstimene. Konferasepresentasjonen vil gi et innblikk i de bakenforliggende årsakene til at kurset ble utviklet, samt en redegjørelse for kursets pedagogiske og didaktiske fundament. Deretter vil kurset presenteres med tanke på tematisk innhold, struktur og oppgavemateriale.

Innovasjon i kulturskolen? Fem rektorers oppfatninger

Kulturskolens rekruttering er under diskusjon i eksisterende forskning, og det er kjent at kulturskoler rundt omkring i Norge har gjort ulike tiltak for å endre rekrutteringen, men med variert grad av suksess. Ut fra dette er begrepet innovasjon relevant for kulturskolen. Denne studien tar opp spørsmålet om hvordan kulturskolens kultur åpner og/eller stenger for innovasjon. Datamaterialet består av individuelle, semistrukturerte intervjuer med fem kulturskolerektorer, der de ble spurt om hvordan de oppfatter innovasjonskulturen i kulturskolen. Av datamaterialet ble det gjort en kvalitativ innholdsanalyse i lys av grunnleggende innovasjonsteori. Noen vesentlige resultater er at kulturskolens innovasjonskultur kan se ut til å være preget av svak gjennomføringskraft, hvilket kan kobles til en dominerende fagtradisjon som holder igjen på utvikling og til svak kultur for å involvere ansatte i utviklingsarbeid.

Denne studien har vært motivert av kjente utfordringer med rekruttering i kulturskolen (Berge et al., 2019; Taule, 2017). Disse utfordringene dreier seg ikke bare om at søknadstallene er svakt synkende, men om at kulturskolen treffer skjevt slik at visse grupper er sterkt overrepresenterte, mens andre grupper kan være helt fraværende. Ut fra dette skulle en tro at kulturskolen har behov for å utvikle tilbud som treffer bredere. Denne studiens analyser viser eksempler på at kulturskoleledere kan være interesserte i å skape nye tilbud gjennom disruptiv innovasjon. Dette er nok viktige skritt på veien mot målet om ønsket rekruttering, men det innebærer ikke automatisk at markedet utvikles. Ved radikal innovasjon påvirkes også markedet. Radikale innovasjoner kan oppnås i kulturskolen ved at den innovative gjennomføringskraften styrkes, mens kulturskolens ressurser bestående av tid og personer aktiveres i større grad, samtidig som kulturskolen frigjør seg fra sin egen tradisjons svøpe.

Nøkkelord: Kulturskole, innovasjon, innovasjonskultur

Respondent: Stein Erik Grønningsæter.

Barnkulturens soptunnor: Samskapande runt kultur, lärande, materialitet och värde

I syfte att öka förståelsen för kultur – samt lärande, materialitet och värde – undersöker detta forskningsprojekt det skräp som återfinns i sophinkar och soptunnor i den kommunala kulturskolans konstverkstäder och övriga lokaler. Skräpet kan väntas visa spår av aktiviteter såväl som av estetiska praktiker och lärprocesser. Soptunnorna blir på så sätt barnkulturens motsvarighet till Alice i underlandets kaninhål – ett nytt och omvänt sätt att se världen – och bidrar på så vis till det etnografiska målet att främmandegöra sig inför det redan välkända (Charlotte Aull Davis, 2008). Deltagande forskare planerar att i ett första steg observera den kommunala kulturskolans undervisning för att därefter – i ett senare skede tillsammans med barn och pedagoger – undersöka skräpet genom etnografiska metoder samt artefakt- och bildelicitering (Eriksson, 2019; Harper, 2002; Rose, 2023). Allt skräp kommer att dokumenteras i en fotobox, liknande de som används i sociala medier. Studiens teoretiska ramverk är tvärvetenskapligt och kombinerar teorier från vetenskaps- och teknikstudier (STS), kritiska barnstudier, lärandeteorier, mer specifikt estetiska lärprocesser (Illeris, 2023), och Rubbish Theory (Thompson, 1979). Projektet är ett samarbete mellan Kulturskolan i Örebro och forskare från Konstfack respektive Örebro universitet. Platsen för studien är Örebro kulturkvarter. Den aktuella konferenspresentationen kommer, utöver att berätta mer om projektet, att beskriva hur samma föremål – skräp – simultant både kan vara värdelöst och betydelsefullt i barnkultur (Wisten, 2023).

Respondent: Elizabeth Oltedal.

Contextual and dispositional factors influencing primary school students` music-related learning outcomes

This study employs a longitudinal design with a focus on learning outcomes related to different didactical concepts. We aim to answer three key research questions:

1. What are the learning outcomes resulting from one year of music instruction? 
2. Do variations in the type of music instruction lead to differences in achieved learning outcomes? 
3. Which other factors have an influence beyond the interventions? 

We utilize the “opportunities and uses of instruction” model (Seidel, 2014) as a theoretical framework, which proposes three main dimensions of learning: opportunity, use of these learning opportunities, and resulting learning outcomes.

A 10-month quasi-experimental intervention took place with 5th Graders in seven primary schools across three Norwegian municipalities. It featured two experimental groups, one learning the violin and the other jSax, both focusing on instrument mastery and playing in an ensemble. These groups where taught by music school teachers. A control group received regular music lessons, taught by primary school music teachers. We assessed outcomes primarily through competence tests (Jordan et al., 2012; Hasselhorn, 2015) covering musical perception, contextualization and performance. We also applied inventories measuring musical motivation, musical competency beliefs, intrinsic value of music, quality of school life, and well-being. Data were collected before and after the intervention (n = 378) during the 2022/2023 school year.

Repeated measures ANOVA and path models were employed to statistically investigate the learning outcomes, differences between the groups and the effect structure and interactions between various variables.

Initial analyses of student competencies in musical perception and contextualization reveal strong developments, with motivation and general cognitive abilities as key predictors, while other factors and the type of music instruction have only limited impact. Further analyses will be conducted until the conference in autumn 2024.

På vei mot samarbeid mellom forskere og praksisfeltet – med musikkliteracy i fokus

De siste årene har det kommet flere forskningsresultater som belyser notelesing og noteopplæring fra ulike perspektiver. Vi vet stadig mer om kognitive prosesser knyttet til notelesing, utvikling av musikkliteracy hos barn og unge, og om hvordan ulike undervisningsaktiviteter kan påvirke musikalsk forståelse hos instrumentalelever. Noteopplæring er en viktig del av mange kulturskolelæreres undervisningspraksis. Samtidig synes den nye kunnskapen å bli brukt av instrumentallærere i liten grad.

I den planlagte debatten ønsker vi å sette fokus på mulige møtepunkter mellom forskere og praktikere. Hva vet vi om utvikling av ferdigheter knyttet til musikkliteracy som kan (eller bør) ha direkte påvirkning på instrumentalundervisning? Hva kan praksisarenaer og forskningsfeltet ha behov for å lære mer om? Er forskningsresultatene om notelesing tilgjengelige for praksisfeltet? Hvordan kan forskningsmiljøet tilrettelegge for en mer effektiv formidling av forskningsresultatene? Hvordan kan praksisfeltet involveres i forskning på notelesing og noteopplæring i større grad? Hva kan vi lære sammen?

Med forskning på musikkliteracy som eksempel vil vi løfte opp problematikken knyttet til den tilsynelatende store avstanden mellom forskere/forskningsresultatene og hverdagen i praksisfeltet/kulturskolelærere. I tillegg ønsker vi til å diskutere ansvarsfordeling, der målet er å sørge for at kulturskolerelatert forskning er relevant, at den når fram og at resultatene blir utforsket og kritisk vurdert av praksisfeltet.

Panelet vil bestå av prof. Hilde Blix (UiT), Julia Katarzyna Leikvoll (UiB og Alver kulturskole), Maria Medby Tollefsen (UiT) og Cecilie Halvorsen (UiA og Kristiansand kulturskole).

Kulturskole for noen – om det tilsynelatende inkluderende, men ofte miskjente ekskluderende

Kulturskolens visjon om å være for alle er nedfelt i rammeplanen og framhevet av Kulturskolerådet, i politiske dokumenter og av kulturskolene rundt om i landet. Visjonen går godt sammen med vårt demokrati og velferdsstaten, og på mange måter legitimerer visjonen en offentlig finansiert kulturskole. Og kulturskole for alle er et fantastisk prosjekt, men forskning viser at den faktisk ikke er for alle. Dette kan knyttes til økonomi, tilgjengelighet og synlighet, men også til mer skjulte ekskluderingsmekanismer som gjør at tilbudet og skolen blir fremmedgjort for noen. Gjennom analyser av rammeplaner, rapporter og stortingsmeldinger som omhandler kulturskolen har vi sett på hvordan inkludering og mangfold historisk har blitt forstått og vektlagt, hvordan musikkfaget og dets innhold har blitt framstilt, samt hva som gjennom dette kjennetegner demokratispillet i og om kulturskolen. Videre bygger vi på intervjuer med rektorer, lærere og foreldre, samt to spørreundersøkelser, når vi trekker fram eksempler på mer skjulte ekskluderingsmekanismer der praksisen ved første øyekast framstår inkluderende, med ved nærmere ettersyn finner vi at den også fungerer ekskluderende. Bourdieu sine begreper om kapitalformene, habitus, illusio og spill er sentrale i vår analyse. For eksempel vil ikke kulturskolen nødvendigvis være for alle selv om det tilrettelegges praktisk og økonomisk for det, fordi også familiers kulturelle kapital og muligheter for å lykkes i skolesystemet virker inn når det kreves innsats både fra elever og foreldre for å delta i kjerne- og fordypningsprogrammene. At skolen er åpen for alle uten opptaksprøver og til en rimelig pris kan skjule bakenforliggende årsaker til at noen lykkes bedre enn andre innenfor skoleslaget. Kulturskolen er i så måte inkluderende og ekskluderende på samme tid, og for å kunne få en mer inkluderende kulturskole er det viktig å forstå de skjulte ekskluderingsmekanismene.

Profesjonsrettet praksisveiledning i musikk: Praksisopplæring i kulturskole- og instrumentalundervisning (PriMus)

Praksisopplæring er en sentral del av lærerutdanningene, og for mange studenter representerer praksisopplæringen det første møtet med lærerprofesjonen de utdanner seg til. For å utdanne seg til å undervise i instrumentalopplæring i videregående skole og i kulturskole, er det i hovedsak to utdanninger som kvalifiserer til dette, nemlig praktisk praktisk-pedagogisk utdanning i kombinasjon med en bachelor i musikk og 5-årig lærerutdanning i praktisk-estetiske fag. I begge utdanningene åpnes det for at man kan ha deler av praksisopplæringen i kulturskoler, videregående skoler og det frivillige kulturfeltet, og utdanningsinstitusjonene er derfor avhengige av at praksisarenaer som dette tar imot studenter, og at det er godt kvalifiserte veiledere som tar imot disse. Det er imidlertid stor mangel på praksislærere med veilederkompetanse lokalt og nasjonalt (Aglen, 2024, i prosess). Veiledning er et eget fag, og fordrer en egen kompetanse som praksislærerne i utgangspunktet ikke har i sine musikkpedagogiske utdanninger. Mens man i andre fag i lærerutdanningene krever at praksislærerne har veilederutdanning, er musikkfagene ofte unntatt dette kravet på grunn av denne manglende veilederkompetansen i praksisfeltet. Musikklærerstudenter uttrykker også at det er behov for mer praksis i kulturskole, og at veiledningen de får i praksisfeltet må være mer variert og tettere fulgt opp (Kreisher, Blix & Solheim-Nilsen, 2022). På bakgrunn av dette har UiT og INN startet et forskningsprosjekt som omhandler praksisopplæring knyttet til kulturskole- og instrumentalundervisning. Vi er i gang med å kartlegge organiseringen av praksis og veilederkompetanse blant praksislærere knyttet til instrumentalundervisning og kulturskole, med mål om å prøve ut nye, bedre måter å organisere denne type praksis på. På konferansen presenterer vi deler av forskningsprosjektet, og åpner for dialog med publikum om temaet.

Respondent: Rolf Martin Snustad.

På hvilke måter ser undervisningsmetoden fysisk aktiv læring ut til å kunne bidra til inkluderende opplæring i kulturskolen? En kvalittitiv studie av kulturskolelæreres erfaringer med fysisk aktiv læring som undervisningsmetode

Kulturskolens rammeplan vektlegger at alle elever skal få mulighet til å utnytte sitt potensial så langt som overhodet mulig, og at undervisningen skal tilpasses hver enkelt elev. For å greie dette, trengs varierte undervisningsmetoder. I dette prosjektet undersøkes hvorvidt, og på hvilke måter, fysisk aktiv læring kan bidra til inkluderende opplæring i kulturskolen.

Fysisk aktiv læring betyr at elevene bruker kroppen aktivt i læringen. Et praktisk eksempel kan være når elevene bruker kroppen sin til å gå på store notelinjer eller rytmemønstre på gulvet, og at dette koples til lytting og instrumentutøving. Deltakere i studien er fire lærere fra Knuden – Kristiansand kulturskole som tar i bruk fysisk aktiv læring som undervisningsmetode for grupper med elever i barneskolealder. Forskeren observerer deler av undervisningen samt intervjuer lærerne om deres opplevelser med undervisningsmetoden i lys av inkluderende undervisning. Prosjektet har også et element av aksjonsforskning ettersom lærerne hadde ingen og/eller svært begrensede erfaringer med bruk av fysisk aktiv læring i instrumentalundervisning. Prosjektet startet derfor med at forskeren gjennomgikk hva fysisk aktiv læring er og gav eksempler på hvordan det kan brukes i praksis – med bakgrunn både fra hvordan det brukes i andre fag i grunnskolesammenheng, men også fra forskerens egne erfaringer med fysisk aktiv læring i instrumentalundervisning som kulturskolelærer. Studien er en del av et PhD-prosjekt som omhandler fysisk aktiv læring og inkluderende opplæring i instrumentalundervisning.

Respondent: Anna Öhman

Flickor med utländsk bakgrund inom kulturskolans musikverksameht: Upplevelser av deltagande

Mitt avhandlingsprojekt syftar till att öka kunskapen om flickor med utländsk bakgrunds upplevelser av deltagande inom kulturskolans musikverksamhet. Jag vill ta reda på vad som bidragit till att de deltar i verksamheten samt belysa vilka eventuella hinder som finns för deltagande. För att få en fördjupad förståelse av flickornas berättelser kommer jag även intervjua musiklärare som har erfarenhet av att arbeta med nya målgrupper inom kulturskolans verksamhet. Med utgångspunkt i en ökad efterfrågan på inkludering och jämlikhet inom kulturskolan, adresserar studien frågor kring vilka faktorer som möjliggör eller hindrar deltagande för denna specifika grupp.

En rapport genomförd av Myndigheten för ungdoms och civilsamhällesfrågor (2023:2) visar att endast varannan flicka med utländsk bakgrund känner sig nöjd med sin fritidssituation, i jämförelse med 7 av 10 bland unga generellt.

Relevansen av studien ligger i att fördjupa förståelsen för hur kulturskolan kan bli mer tillgänglig och inkluderande för barn och ungdomar med olika socioekonomiska och etniska bakgrunder. Genom att fokusera på flickor med utländsk bakgrund bidrar studien till en mer mångfacetterad och inkluderande kulturskola, vilket i sin tur kan främja social integration och kulturellt utbyte.

Studienanvänderenkvalitativansatsmedsemistruktureradeintervjuer.Intervjuerna kommeratt genomföras med elever i åldern 12-20 år som identifierar sig som flicka med utländsk bakgrund samt musiklärare vid kulturskolor runt om i Sverige. Deltagande observationer kommer att bidra till en djupare förståelse för deltagandet i musikundervisningen.

Genom att belysa flickors egna upplevelser av deltagande i musikundervisningen och identifiera både framgångsfaktorer och hinder, strävar denna forskning efter att bidra till utvecklingen av mer inkluderande och jämlik kulturskola.

Folkmusikk og folkedans i kulturskolen – et paradoks, eller et forbilde for kulturskolens mulighet for  møteplasser, fellesskap, tilhørighet i et levende lokalsamfunn? Erfaringer fra Trøndelag

Vi har i dette symposiet samlet aktører med ulike roller i eller i tilknytning til folkemusikk- og dans kulturskolen i Trøndelag. Symposiet vil redegjøre for og diskutere hvordan ansvaret for folkemusikken blir ivaretatt av ulike kulturskoler i dag, og hvordan dette ansvaret best kan ivaretas i framtidas kulturskoler. Vi problematiserer hvordan en kulturskole eller en kulturskolelærers mandat kan utvides fra individualundervisning til fasilitator for elevens deltakelse i det lokale og regionale folkemusikkmiljøet.

Folkedans- og folkemusikktradisjonene i norske, samiske og nasjonale minoriteters kultur representerer en unik nasjonal immateriell kulturarv. Dette symposiet vil vektlegge musikken innenfor de musikalske og danseriske kjennetegn vi finner i slåttemusikken, bygdedansen og runddansen/gammeldansen. Denne immaterielle kulturarven kjennetegnes som en felles musikk-dansekultur som blir overført mellom generasjoner stadig gjenskapt og aktualisert i samtidige samværskulturelle fellesskap.

Først vil forskere gjøre rede for den immaterielle samværskulturens fellesstrekk med kulturpolitiske mål om møteplasser og fellesskap med utgangspunkt i avhandlingen ”Dansebygda Haltdalen” (2019), og pågående utviklingsarbeid blant frivilligheten. Deretter vil vi legge fram det statistiske grunnlaget for folkemusikk- og folkedanstilbudet i kulturskolene i 2023, en rapport utført på oppdrag fra Norsk senter for folkemusikk og folkedans. Vi vil presentere erfaringer frå tre kulturskoler. Kulturskolerektor forteller om FolkRekruttRøros med mål om samordning og samarbeid mellom alle aktører innen folkedans og - musikkområdet i Rørosregionen, frivillige lag og foreninger, offentlige kulturinstitusjoner og grunn- og kulturskolen. Kulturskolelærer i Skaun problematiserer individualundervisning på fele, opprettelsen av Spelemannslaget Laust og Fast, og det tverrkommunale prosjektet TrønderFOLK - Fordypningstilbud i folkemusikk og tilhørende rytmisk musikk. Kulturskolelærer i Verdal og festivalsjef for Midtvinterdansen spør hvordan og hvorfor en årlig nordisk folkemusikkfestival for barn og unge. Arkivformidler Trøndelag deler erfaringer fra hjelp og fasislitering av folkemusikktilbud i kulturskoler, synnergieffekter og hindringer. Til slutt blir det en felles oppsummering – suksesskriterier, utfordringer, forslag til tiltak for folkemusikk og folkedans i kulturskolen.

Methodological considerations in practice-based research: lessons learned from research with a music school in Sweden

This is a presentation of a practice-based research project that has been carried out in collaboration between two course leaders from a music school in Sweden and one researcher between 2022 and 2023. The aim of the research project is to contribute to knowledge about pupil participation in Sweden’s Art and Music Schools and the further aim is to contribute to the development of methods for practice-based research. The further aim of the project will be the starting point of this presentation. 

The researcher will present the collaborative research process, focusing on how the researcher and the two course leaders have applied and developed the methodology for this specific case. Inspired by action research, we have developed the methodology by applying methods that would stimulate participation, collaboration, critical thinking, and reflection in democratic processes. We have applied the method of Photo Voice, which is inspired by Freire’s critical theory and feminist theories and represents a shift of power since the pupils can make their voices heard through photos. Another method has been weekly meetings with the course leaders, which contributed to cycles of action and reflection. The data consist of: (1) reflective conversations with pupils and involved adults, (2) reflective logbook notes from the course leaders and the researcher, (3) photos from pupils, (4) group conversations with pupils, and (5) weekly meetings with course leaders. Research ethics will be discussed focusing on specific aspects that can be challenged in collaborative research, such as accountability and confidentiality. 

Practice-based research can have the potential to contribute to developing sustainable collaboration between researchers and practitioners, which may contribute to the development of both research and practice fields. Sharing both opportunities and challenges from a methodological standpoint is an attempt to contribute to such development.

Ny rammeplan for kulturskolen – ph.d.-studenter diskuterer

I anledning høringsprosessen med endring av kulturskolenes rammeplan våren 2024, har stipendiater som forsker på tematikker knyttet til kulturskolen engasjert seg i nevnte prosess. Rundebordsamtalen har til hensikt å belyse ulike perspektiver rundt kulturskolens oppdrag, rolle og innhold som stipendiatene har betonet i sitt høringssvar.

Håndverk i boks – en mangfolds og inkluderingsarena

Håndverk i boks er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturskolen i Trondheim og Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Prosjektet er støttet av Håndverksløftet via Norsk kulturskoleråd hvor målsetningen er å utvikle en arena for tradisjonshåndverk i kulturskolen. Initiativet kommer i fra Avdelingen for Visuell kunst ved Trondheim kulturskole og støtter av et samarbeid med Seksjonen for Kunst og håndverk gjennom kompetanse og erfaringsutveksling. Begge parter ønsker å finne punkter der tradisjonshåndverk kan bli en mangfolds og inkluderingsarena som utveksler og utvikler kunnskap og erfaringer gjennom tilbud innenfor tradisjonshåndverk.

De samarbeidende institusjoner ser på målgrupper, form og innhold for å kartlegge potensialet i prosjektet og retningen innenfor samarbeidet.