CHALLENGE
YOURSELF

NTNUs løfte til samfunnet er å skape kunnskap for en bedre verden. Vi stiller spørsmål om hvordan målet kan nåes innen helse, teknologi, bærekraft og på mange andre områder.

Challenge yourself Foto. Geir Mogen

CHALLENGE
CANCER

Hvorfor får noen kreft og andre ikke? Kan man drepe kreftceller uten bivirkninger? Finnes det en måte å gi cellegift til kun syke celler og ikke friske? Dette er noen av spørsmålene som driver oss framover.


: En stor hjerne betyr flere hjerneceller. Og jo flere celler man har, desto flere celledelinger som kan gå galt og skape mutasjoner som fører til kreft. Illfoto: Triff/Shutterstock/NTB scanpix

Jo, større hjerne, dess større risiko for hjernesvulst

En stor hjerne betyr flere hjerneceller. Og jo flere celler man har, desto flere celledelinger som kan gå galt og skape mutasjoner som fører til kreft.

Illustrasjon mus som spiser ost

Bringer medisin rett til kreftcellene og sparer friske celler

En tredjedel av alle nordmenn vil oppleve å bli kreftsyke. Det gjelder omlag en og halv million av oss. I tillegg rammes mange pårørende som må leve med sykdommen tett innpå livet

CHALLENGE
CLIMATE CHANGE

Hvordan kan vi stoppe en orkan? Hvordan løser vi CO2-problemet? Hva må vi gjøre for å få en reell grønn omstilling? Dette er noen av spørsmålene som driver oss framover.


Hvilken type vegetasjon lagrer mest karbondioksid? Svaret var ikke det forskerne trodde. Foto: Mia Vedel Sørensen

Overraskende funn om karbonlagring

For stort utslipp av karbondioksid (CO2) er en av de viktigste driverne til et varmere klima

Bangkok, der 10 millioner biler og motorsykler lager trafikkork på veier som bare er dimensjonert for en drøy million kjøretøyer. Antallet øker med mer enn 1000 nye kjøretøyer hver dag. Foto: Colourbox

– Bare kutt i utslipp monner

Du kan se langt etter andre løsninger på klimaproblemet enn utslippskutt. I hvert fall etter løsninger som utgjør noen merkbar forskjell.

Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES)

Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES)

utfører forskning som bidrar til et bedre faktagrunnlag i grenseflaten mellom klima-, energi- og industripolitikk

CHALLENGE
THE OCEAN

Hva kan skjule seg i havområdene vi ennå ikke har utforsket? Kan manetslim rense havet for mikroplast? Hvordan skal framtidens førerløse skip navigere? Dette er noen av spørsmålene som driver oss framover.


Havet. Foto: Kari Dahl, NTNU Vitenskapsmuseet.

"Havet"

Utstilling fra NTNU Vitenskapsmuseet om havet og forskjellige marineorganismer og vrakfunnet av fregattskipet Perlen

NTNU Havrom

– kunnskap for et bærekraftig havrom

Tematisk satsingsområde 2014-2023

3ROceans

Utfordringer knyttet til bruk og regulering av havrommet er fundamentalt formet og påvirket av kulturelle forhold og oppfatninger.

CHALLENGE
INDIFFERENCE

Hva kan vi gjøre for at flere skal bry seg? Både om hverandre og kloden vår? Hvordan skape et samfunn der alle er like mye verdt? Dette er noen av spørsmålene som driver oss framover.


Foto: Colourbox

 "Kunnskap for en bedre verden" er ikke bare noe vi sier. Vi gjør det.

Slik jobber NTNU opp mot FNs 17 bærekraftsmål

CHALLENGE
POLLUTION

Hvordan kan vi skape byer det er godt å puste i? Er kunstig intelligens en del av løsningen? Kan vi lage en utslippsfri industri? Dette er noen av spørsmålene som driver oss framover.


NTNU i førersetet for stort EU-prosjekt for smarte byer

NTNU i førersetet for stort EU-prosjekt for smarte byer

Trondheim skal samarbeide med følgerbyene for å bli europeiske foregangsbyer innen smarte, framtidsrettede og bærekraftige løsninger

Satsingområde NTNU energi

NTNU energi

– Energi for et bedre samfunn

Tematisk satsingsområde 2014-2023

CHALLENGE
HEALTH

Finnes det en pille for alt? Hva skal du gjøre når du blir 100 år? Hva skjer hvis en robot er legen din? Dette er noen av spørsmålene som driver oss framover.


Få tips om trening

CERG har utviklet flere enkle og svært effektive treningsprogrammer som garantert virker godt for både kropp og sjel.

Satsingsområde NTNU helse

NTNU Helse

– Innovative løsninger på komplekse helseutfordringer

Tematisk satsingsområde 2014-2023

CHALLENGE
HUNGER

Hvordan skal vi skaffe mat til over ni milliarder mennesker? Finnes det en verdikjede helt uten matsvinn? Hvordan kan vi stoppe sultkatastrofer? Dette er noen av spørsmålene som driver oss framover.


7 millioner tonn fisk og skalldyr går til spille i India. Nå etterlyser SINTEF norske industripartnere i kampen mot problemet. Foto: Guro Møen Tveit, SINTEF.

Indisk matsvinn på bordet til norske forskere

India er det landet som har flest underernærte mennesker i verden. I tillegg er det mye av den produserte maten som aldri blir spist.

Jordens ressurser er store nok til at vi alle kan leve av dem, sier økonom Jeffrey Sachs. Få, om noen, har gjort mer for å løfte spørsmålet om global fattigdom inn i synsfeltet til folk flest i moderne tid. Bilder er fra en liten by i landlige Kenya, på grensen av Tanzania. Foto: Colourbox

Vil utrydde ekstrem fattigdom

Økonomiprofessor Jeffrey D. Sachs beskrives som en rambukk og en bølle som brøyter seg vei mot et hårete mål: global utryddelse av ekstrem fattigdom.

Norge er godt egnet for matproduksjon og forskerne mener vi kan produsere smartere enn konkurrentene. Målet er å automatisere alt som kan automatiseres i produksjonslinjer for næringsmidler. Prosjektet "iProcess" som Forskningsrådet finansierer, ser blant annet på hvordan roboter skal få til å gripe føyelige objekter som salat. Foto: Unni Skoglund.

Roboten – den nye bonden?

Forskere jobber med å imøtekomme matbehovet som befolkningsveksten fører med seg. Skal vi slippe å gå sultne i framtida må smitt og smule av råvarer benyttes, i tillegg til at vi for alvor må høste av de muligheten havet gir oss.

CHALLENGE
ALGORITHMS

Hvordan endrer algoritmene vårt forhold til hverandre? Hva skjer når en robot styres av levende hjerneceller? Hvordan kan et speil programmeres til å oppdage sykdommer? Dette er noen av spørsmålene som driver oss framover.


Noen av de involverte demonstrerer kyborgen. Stipendiat Peter Aaser, hovedveileder Sverre Hendseth, stipendiat Martinius Knudsen og masterstudent Jørgen Waløen. Foto: Kai T. Dragland, NTNU

Jeg, Kyborg

Kyborger har vært en del av vår fantasiverden så lenge science fiction-sjangeren har eksistert. Forskere ved NTNU utvikler en robot som skal styres av levende hjerneceller.

I speilet «Wize mirror» finnes programvare for ansiktsgjenkjenning som ser markører for stress eller angst, mens gass-sensorer tar prøver av personens pust for å sjekke hvor mye personen drikker eller røyker. Foto: Thinkstock

Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt

Speilet inneholder 3D-skannere og kameraer slik at mens du tar tannpussen, får du ett minutt senere svaret på hvordan helsen din er.

Trondheim analytica Illustrasjon algoritmer

Trondheim Analytica

DIGITAL TRANSFORMATION

Hvordan påvirker algoritmer og sosiale medier demokrati og deltakelse i samfunnet?

CHALLENGE
TOO MUCH OF EVERYTHING

Hvorfor kjøper vi så mye vi ikke trenger? Hva skal til for å endre forbruksvanene våre? Kan vi skape en framtid der avfall rett og slett ikke finnes? Dette er noen av spørsmålene som driver oss framover.


Hornfugler. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet

Dødelig handel

- Utstilling på NTNU Vitenskapsmuseet om hvordan ulovlig handel kan true arters eksistens 

Satsingsområde NTNU bærekraft

NTNU bærekraft

– Kunnskap for endring

Tematisk satsingsområde 2014-2023

CHALLENGE
11111100011

1024+512+256+128+64+32+2+1

Lær deg språket som former verden

 


Sivilingeniør i

Datateknologi

– For deg som vil lære teknikker og metoder for å utvikle datasystemer

 

Sivilingeniør i

Kommunikasjonsteknologi

– For deg som vil være med å utvikle fremtidens nett og nettbaserte tjenester

Sivilingeniør i

Kybernetikk og robotikk

– For deg som vil lære om datastyrte proteser, selvstyrte intelligente roboter, ubemannede fly og mye mer

NTNU Kunnskap for en bedre verden