Eldre med dårlig kondis har betydelig økt risiko for å dø i løpet av de neste fem årene. Har man gjennomsnittlig kondisjon eller bedre i 70-årene, er risikoen 60-65 % lavere enn for de som har dårligere kondis.

I Generasjon 100-studien målte vi det maksimale oksygenopptaket til 1565 eldre kvinner og menn fra Trondheim to ganger med ett års mellomrom. Fem år etter den første testen levde fortsatt 95 % av mennene og 96 % av kvinnene. Av menn med dårlig kondis overlevde bare 90 % i fem år, mens 92 % av kvinnene med dårlig kondis fortsatt var i live. Deltakerne med dårlig kondis hadde dermed omtrent like høy dødelighet som forventet for norske kvinner og menn i 70-årene, mens de med bedre kondis hadde betydelig lavere risiko.

Med “dårlig kondis” mener vi i denne sammenheng å ha under 85 % av det gjennomsnittlige maksimale oksygenopptaket til deltakerne i Generasjon 100-studien. Den magiske grensen for kvinner over 70 år er et kondisjonstall på minst 22,2 ml/kg/min, mens menn bør ligge på minst 26,5 ml/kg/min. Mennene som lå under denne grensa ved første måling, men hadde økt kondisjonen og klatret over grensa før neste måling, hadde omtrent halvert risiko for å dø sammenlignet med de som hadde dårlig kondis på begge målingene.

Resultatene viser betydningen av kondisjon for helsa til eldre, og at det er fullt mulig å redusere helserisikoen ved å forbedre kondisjonen sent i livet.

Les hele forskningsartikkelen:
Survival of the fittest? Peak oxygen uptake and all-cause mortality among older adults in Norway

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
På trykk 1. mars 2025 (publisert på nett 4. desember 2024)

Tilbake til toppen

Pasienter med hjertesvikt ble ikke mer fysisk aktive som følge av å ha deltatt på 24 direkteoverførte gruppetreningsøkter med instruktør. Kondisen deres etter to år var heller ikke bedre enn hos deltakerne som ikke mottok det samme treningstilbudet. Pasientene i studien var eldre og sykere enn i mange tidligere treningsstudier for hjertepasienter, noe som kan være en mulig årsak til at de ikke økte aktivitetsnivået.

IT IS HOPE 4 HF-studien rekrutterte 61 deltakere med kronisk hjertesvikt som av ulike grunner ikke kunne eller ønsket å delta på vanlig hjertetrening på sykehuset. Alle deltok først på et todagerskurs med fokus på hvordan man kan trene og leve best mulig med hjertesvikt, og alle ble fulgt opp med regelmessige tester gjennom to år. Men bare halvparten fikk med seg et nettbrett hjem og tilbud om å delta på videooverførte treningøkter med høy intensitet to dager hver uke de første tre månedene av studien.

Ved oppstart var om lag en fjerdedel av pasientene aktive nok til å oppfylle anbefalingene om aktivitet med moderat eller høyere intensitet. Denne andelen holdt seg stabil i treningsgruppa gjennom studien, mens den kun var 14 % i kontrollgruppa etter to år. Forskjellen i aktivitetsnivå var likevel ikke statistisk signifikant mellom gruppene. Kondisjonen endret seg ikke i noen av gruppene gjennom studien, men interessant nok rapporterte begge gruppene at den helserelaterte livskvaliteten hadde økt i løpet av de to årene.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise-Based Telerehabilitation for Heart Failure Patients Declining Outpatient Rehabilitation—A Randomized Controlled Trial

Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
På trykk i mars 2025 (publisert på nett 6. november 2024)

Tilbake til toppen

Fysisk aktivitet målt i form av PAI (som nå er erstattet av AQ) kan gi mer presise modeller for å forutsi hvem som kommer til å få hjerteinfarkt i framtida. Modellene som brukes i dag, inkluderer tradisjonelle risikofaktorer som blodtrykk, røykevaner, BMI og kolesterolnivåer. NORRISK 2 er den mest brukte modellen for å forutsi 10-års risiko for hjertesykdom i Norge, og ved å legge PAI-score til denne modellen klarte vi å forbedre vurderingen, først og fremst ved at flere av de som ikke fikk hjertesykdom, ble plassert i riktig kategori.

Studien inkluderer 41 000 personer som deltok i den tredje utgaven av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Etter 13 års oppfølging hadde 3300 blitt rammet av koronar hjertesykdom, altså hjerteinfarkt eller angina. Risikoen var 14-20 % redusert for de som trente nok til å holde seg over 50 PAI. Den reduserte risikoen kunne ikke forklares av at de inaktive også scoret dårligere på andre faktorer som kan øke hjerterisikoen, som kroppsvekt, røykevaner, blodtrykk og kolesterolprofil. Tvert imot fant vi at økt PAI-score hadde samme beskyttende effekt i spesifikken analyser av overvektige, røykere og personer med diabetes og høyt blodtrykk.

Resultatene viser at objektive aktivitetsmål som PAI og AQ kan hjelpe helsevesenet med å identifisere personer med høy risiko for koronar hjertesykdom, noe som legger til rette for å starte forebyggende behandling tidlig.

Les hele forskningsartikkelen:
Bolstering the Prognostic Utility of Coronary Risk Assessments with PAI: A Physical Activity Metric

Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
På trykk i mars 2025 (publisert på nett 4. november 2024)

Tilbake til toppen

Mange hjertepasienter klarer å trene effektivt på egen hånd etter å ha fått god opplæring og tilgang til digitale verktøy. Å måle aktivitet i form av AQ (tidligere PAI) er en god motivasjonsfaktor for mange. Samtidig ser vi at en del er avhengig av nokså tett individuell oppfølging for å finne motivasjon til å være aktive over lengre tid.

Resultatene baserer seg på 17 intervjuer av deltakere fra treningsgruppa i NorEx-studien, som er verdens største treningsstudie. I studien får deltakerne teoretisk og praktisk treningsopplæring i gruppe de to-tre første månedene. Deretter gjør de mesteparten av treningen hver for seg med digital oppfølging fra en lokal trener. Deltakerne i denne delstudien ble intervjuet etter å ha vært med i prosjektet i ett år.

Samtlige deltakere sa at de ønsker å være aktive for å få bedre helse og livskvalitet, både for sin egen del og med tanke på sine nærmeste. Å delta i NorEx hadde hjulpet mange med å forstå at trening, selv med høy intensitet, er trygt etter et hjerteinfarkt. De rapporterte også om god helseeffekt av aktiviteten, både i form av bedre kondisjon og mental velvære, og at dette gav god motivasjon til å fortsette å være aktiv og skape sunne aktivitetsvaner.

Deltakerne i treningsgruppa i NorEx kan bruke ei pulsklokke og måle AQ for å følge med på aktivitetsnivået sitt. Intervjuene avdekket at dette inspirerer mange til å være aktive, spesielt med høy intensitet, og gjør det lettere å trene regelmessig på egen hånd.

Likevel var det flere som følte ekstra trygghet og motivasjon av å trene sammen med andre deltakere i grupper ledet av en instruktør. Noen av deltakerne forklarte at de ikke klarte å opprettholde gode aktivitetsrutiner på egen hånd etter at opplæringsperioden var over, og at den digitale oppfølgingen var utilstrekkelig. En del savnet også det sosiale ved å være en del av ei gruppe.

Les hele forskningsartikkelen:
Mind the intention-behavior gap: a qualitative study of post-myocardial infarction patients’ beliefs and experiences with long-term supervised and self-monitored physical exercise

Tidsskrift: BMC Sports Science, Medicine and Rehabilitation
Publisert 27. september 2024

Tilbake til toppen

Jo bedre man scorer på Kondiskalkulatoren vår, jo lavere ser den genetiske risikoen for høyt blodtrykk ut til å være. Ved å analysere genene og livsstilen til nesten 50 000 menn og kvinner som deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 2006 og 2008, har vi funnet ut at fysisk form – sammen med andre livsstilsvalg – kan påvirke hvordan genene slår ut på blodtrykket.

Selv om noen er arvelig disponert for høyt blodtrykk, viser resultatene at denne genetiske risikoen kan senkes ved å leve sunt. Studien, som inngår i My Medical Digital Twin-prosjektet, avdekker totalt 14 livsstilsfaktorer som kan redusere risikoen – deriblant god kondisjon og høyt inntak av frukt, bær og grønnsaker.

Les hele forskningsartikkelen:
Polygenic Interactions With Environmental Exposures in Blood Pressure Regulation: The HUNT Study

Tidsskrift: Journal of the American Heart Association
Publisert 18. september 2024

Tilbake til toppen

Hvilepulsen har stor betydning for hvor stor andel av blodet som pumpes ut av hjertet for hvert slag hos utholdenhetsutøvere. Da vi undersøkte 15 toppidrettsutøvere innen idretter som langrenn, triatlon, løping og sykling, fant vi ut at jo lavere hvilepuls de hadde, jo mer av blodet i hjertet ble pumpet ut per slag. For 15 friske personer fra Luftforsvaret så vi derimot ingen tydelig sammenheng mellom hvilepuls og ejeksjonsfraksjon, noe vi heller ikke gjorde hos de 1170 tilsynelatende friske mennene og kvinnene som deltok i Kondisprosjektet i HUNT 4.

Hvorfor er det slik at hvilepuls har betydning kun for utøvere? Det kan kanskje virke paradoksalt, men hos godt utholdenhetstrente vil hjertet ofte pumpe ut en lavere andel av blodet enn det som er vanlig hos andre friske mennesker. Denne mekanismen hindrer de sterke idrettshjertene, som har plass til mye blod, fra å sende ut mer blod til kroppen enn den trenger i hvile. For denne gruppa er det derfor logisk at høyere hvilepuls kobles til lavere ejeksjonsfraksjon.

I studien vår hadde fem av utøverne lavere ejeksjonsfraksjon enn det som ansees som normalt for friske hjerter. I tillegg til redusert ejeksjonsfraksjon fører mye utholdenhetstrening over tid til at hulrommet i venstre hjertekammer blir større og får plass til mer blod, og alle idrettshjertene i studien hadde større venstre hjertekammer enn normalt. Kombinasjonen av lav ejeksjonsfraksjon og dilatert venstre ventrikkel kan gjøre at idrettshjerter feilaktig forveksles med syke hjerter når de undersøkes med ultralyd.

Les hele forskningsartikkelen:
Comparison of resting heart rate and left ventricular ejection fraction in elite endurance athletes and the general population

Tidsskrift: European Journal of Preventive Cardiology
Publisert 9. september 2024

Tilbake til toppen

Trening kan bidra til at det dannes nye hjerneceller i hippocampus, et område av hjernen som er viktig for hukommelse og læring. En oversiktsartikkel vi har skrevet sammen med nederlandske og australske kolleger, viser at det dannes nye hjerneceller gjennom hele livet både hos mennesker og dyr, men at evnen er kraftig redusert ved Alzheimers sykdom. I studier med forsøksdyr er det vist at denne reduksjonen skjer allerede før man ser de klassiske symptomene på demens.

Hippocampus er et av de områdene av hjernen som rammes først ved Alzheimers sykdom. Trening er en av faktorene som kan øke nydannelsen av hjerneceller i hippocampus og muligens bidra til en «nevrologisk buffer» som kan forsinke utviklingen av Alzheimers sykdom. Trening kan blant annet stimulere til at det dannes nye celler ved å redusere betennelse i nervesystemet. Vi i CERG har også vist at blod fra trente rotter kan øke nydannelsen av hjerneceller hos rotter med Alzheimers-symptomer, trolig gjennom at stoffer som finnes i trent blod, krysser blod-hjerne-barrieren og reduserer betennelse i hjernen.

Den nye oversiktsartikkelen omhandler først og fremst hvilke molekylære mekanismer som regulerer nydannelse av hjerneceller i hippocampus, og hva som gjør at denne nydannelsen svekkes i forbindelse med utviklingen av Alzheimers sykdom. Mer kunnskap om disse mekanismene kan bane vei for nye behandlinger som forebygger kognitiv svikt ved Alzheimers sykdom.

Les hele forskningsartikkelen:
The relationship between adult hippocampal neurogenesis and cognitive impairment in Alzheimer's disease

Tidsskrift: Alzheimer's & Dementia
Publisert 21. august 2024

Tilbake til toppen

Utholdenhetsutøvere har hjerter som fyller seg vesentlig bedre med blod mellom hvert slag enn det som er vanlig for folk flest. Dette er avgjørende for slagkraften til hjertet og sørger for at mye oksygen kan transporteres med blodet til de arbeidende musklene. I en oversiktsartikkel har våre forskere sett nærmere på hva som kjennetegner disse forbedringene i fyllingen av hjertet hos utøvere som trener mye kondisjon.

For det første er strukturen til hjertet endret hos utøverne. Både hovedkamrene og forkamrene blir større som følge av mye utholdenhetstrening, og det er først og fremst hjertets hulrom som utvides. Treningen fører til økt blodtilstrømning til hjertet, særlig under fysisk belastning, og hjertekamrene responderer med å strekke seg for å få plass til mer blod.

Denne dilatasjonen av hjertekamrene er hovedårsaken til at utholdenhetstrente hjerter pumper mer blod for hvert slag. Økt hulrom gjør at venstre hjertekammer kan fylles svært raskt og med blod tidlig i fylningsfasen, og når det utvider seg og slapper av, «suger» det blod svært effektivt inn fra venstre forkammer og fyller hjertet godt selv ved høy puls.

Utholdenhetstrening kan også veggtykkelsen til hjertekamrene og gjøre pumpekraften til hjertet større. Slik konsentrisk hypertrofi er imidlertid mindre uttalt enn dilatasjon (eksentrisk hypertrofi) hos utholdenhetstrente – og ikke hovedårsaken til at hjertet pumper mer blod hos godt utholdenhetstrente enn andre.

Når man gjør ultralydmålinger av hjertet i hvile, kan flere av treningstilpasningene feiltolkes som sykdomstegn. I artikkelen understreker vi derfor enkeltmåling som er utenfor vanlige referanseverdier, ofte er helt normale for utholdenhetsutøvere. I en tidligere forskningsartikkel har vi foreslått et alternativt ultralydmål som enklere skiller idrettshjerter fra syke hjerter.

Les hele forskningsartikkelen:
Diastolic function and dysfunction in athletes

Tidsskrift: European Heart Journal: Cardiovascular Imaging
På trykk i november 2024 (publisert på nett 18. juli 2024

Tilbake til toppen

Blodårenes respons etter ei intensiv treningsøkt ligner på de kroniske tilpasningene man ser etter 12 uker trening. Vi har undersøkt om vi kan bruke avanserte matematiske modeller til å finne ut hvordan blodstrøm og blodtrykk responderer på trening hos personer med forhøyet blodtrykk. På sikt håper vi resultatene kan bidra i en medisinsk digital tvilling, slik at det blir lettere å overvåke og behandle ulike typer hjerte- og karsykdom.

Basert på blodtrykksmålinger i halskar, fingre og overarm har vi tidligere utviklet personlige matematiske modeller for total perifer motstand, altså den motstanden hjertet må overvinne for å pumpe blod gjennom kroppen. Vi har gjort det samme for blodårenes og hjertets evne til å utvide seg. Deltakerne vi undersøkte, trente i 12 uker og ble målt på tre tidspunkter, slik at vi kunne vurdere endringer i blodgjennomstrømningen både akutt etter en VO₂ maks-test og kronisk etter treningsperioden.

De kroniske treningstilpasningene som skjedde over 12 uker, var på mange områder omtrent like store som de kortvarige, akutte effektene av den utmattende kondisjonstesten. Det viste seg også at endringer i hjertets slagvolum var viktigere enn endringer i VO₂ maks for å forklare det som skjedde med total perifer motstand, blodårefunksjon og utvidelsesevnen til venstre hjertekammer etter treningsperioden.

De matematiske modellene gav noenlunde samsvarende resultater med de vi fikk ved å bruke mer konvensjonelle målemetoder for blodtrykk, blodårestivhet og hjertefunksjon. Likevel trengs mer forskning før metodene blir gode nok til å kunne avdekke nøyaktige og individspesifikke treningstilpasninger i ulike deler av sirkulasjonssystemet hos pasienter med lett forhøyet eller høyt blodtrykk.

Les hele forskningsartikkelen:
Examining temporal changes in model-optimized parameters using longitudinal hemodynamic measurements

Tidsskrift: BioMedical Engineering OnLine
Publisert 10. juli 2024

Tilbake til toppen

Langt flere nordmenn har fedme dersom man bruker fettprosent som måleenhet istedenfor BMI. Dermed er ugunstig kroppskomposisjon langt mer vanlig blant friske nordmenn enn det som blir avdekket med BMI-skalaen. Personer som er regelmessig fysisk aktive, har sunnere fettprosentnivåer enn inaktive.

Studien inkluderer over 22 000 voksne som fikk målt kroppssammensetningen sin da de deltok i den fjerde runden av Helseundersøkelen i Nord-Trøndelag. Personer med hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, metabolsk syndrom, kreft, muskel- og skjelettplager og en rekke andre sykdomstilstander var ikke med i analysene. Selv i denne friske delen av befolkningen hadde hele 41,2 % av deltakerne en fettprosent som tilsvarer fedme. Til sammenligning hadde 17,3 % fedme ifølge BMI-skalaen, altså en BMI på minst 30 kg/m².

Videre viser resultatene at det er langt mer vanlig å være normalvektig med usunn fettprosent enn å være overvektig med sunn fettprosent:

• En av tre personer med normal BMI hadde en fettprosent som tilsvarer overvekt eller fedme.
• Av de med overvekt ifølge BMI-skalaen (BMI mellom 25 og 30) hadde over halvparten en fettprosent som tilsier fedme.
• Ca. 96 % av de som hadde en BMI på 30 eller høyere, hadde også fedme målt som fettprosent.
• Kun 0,1 % av de med BMI tilsvarende fedme hadde normal fettprosent.

En fjerdedel av deltakerne oppgav å være minst like fysisk aktive som helsemyndighetene anbefaler. Disse deltakerne hadde signifikant lavere BMI og fettprosent enn deltakere som var mindre fysisk aktive eller inaktive. På gruppenivå var det kun deltakere som oppfylte aktivitetsanbefalingene, som ikke hadde usunt høye fettprosentmålinger.

Målet med prosjektet var i første omgang å lage kjønns- og aldersspesifikke referanseverdier for BMI for friske nordmenn. Både gjennomsnittlig BMI og fettprosent var signifikant lavere blant menn og kvinner mellom 20 og 40 år enn i de eldre alderskategoriene, men i alle aldersgruppene var gjennomsnittspersonen overvektig.

Les hele forskningsartikkelen:
Normative values for body composition in 22,191 healthy Norwegian adults 20–99 years: The HUNT4 study

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
På trykk i juli 2024 (publisert på nett 24. juni 2024)

Tilbake til toppen

Hos både godt utholdenhetstrente og personer med hjertesvikt er hjertets venstre forkammer større enn normalt. Ved trening vokser imidlertid venstre forkammer balansert sammen med de tre andre kamrene i hjertet. Vi fant ut at et ultralydmål som vurderer forkammerstørrelsen i forhold volumet av venstre hjertekammer, trolig er bedre enn dagens metode når målet er å skille sykelige tilpasninger i venstre forkammer fra treningstilpasninger.

Studien inkluderer ultralydbilder fra 1348 friske voksne som deltok i kondisprosjektet i både den tredje og fjerde utgaven av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. I HUNT 4 undersøkte vi også hjertet til alle sammen med ultralyd. Hos deltakerne med forstørret venstre forkammer, ble variasjonen i kondisjonsnivå i stor grad forklart av vårt alternative ultralydmål. Det tyder på at målingen kan være nyttig for å vurdere om det forstørrede hjertekammeret skyldes sykdom eller sunne treningstilpasninger. I dag er den vanlige framgangsmåten for å vurdere forkammerstørrelse å justere ultralydresultatene ut fra arealet av kroppsoverflaten til personen.

I tillegg viste vi at jo større venstre forkammer var i forhold til venstre hjertekammer, jo flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hadde deltakerne, og jo dårligere fyltes hjertet med blod mellom to slag. Sammenhengen var sterkere enn for ultralydmål som kun så på størrelsen og funksjonen til venstre forkammer.

Les hele forskningsartikkelen:
Left atrial to ventricular volume ratio and relation to fitness, cardiovascular risk factors, and diastolic function in healthy individuals: the HUNT Study

Tidsskrift: European Heart Journal: Imaging Methods and Practice
Publisert 17. april 2024

Tilbake til toppen

Etter fire måneder med trening sank nivåene av hvite blodceller hos personer med metabolsk syndrom. Kronisk høye nivåer av hvite blodceller tyder på økt betennelse og økt risiko for blant annet hjerte- og karsykdom. Av andre treningseffekter så vi at de deltakerne som trente mest, senket blodtrykket mer enn de som trente mindre, mens nivåene av fett i blodet sank hos de deltakerne som i utgangspunktet hadde høyt blodfett.

Metabolsk syndrom innebærer at man har magefedme og minst to andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Studien inkluderer 24 deltakere fra EX-MET-studien og 34 OptimEx-deltakere som hadde metabolsk syndrom i tillegg til hjertesvikt. I begge disse studiene trente en del av deltakerne intervaller med høy intensitet, mens andre trente med moderat intensitet.

For øvrig viste denne delstudien små endringer etter treningsperioden. Kondisjonen ble bedre og nivåene av enkelte betennelsesmarkører sank, men verken midjemål, kolesterolprofil eller blodtrykk endret seg etter fire måneder med trening i EX-MET. Hos deltakerne i OptimEx endret verken kondisjon eller risikofaktorer seg etter trening i tre måneder. Endring i kondisjon gav ikke en god pekepinn på forbedring av risikofaktorer i noen av studiene.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiometabolic and immune response to exercise training in patients with metabolic syndrome: retrospective analysis of two randomized clinical trials

Tidsskrift: Frontiers in Cardiovascular Medicine
Publisert 3. april 2024

Tilbake til toppen

Allerede som unge har rotter med arvelig dårlig kondis svekkelser i hjertet sammenlignet med rotter som har blitt avlet fram til å få god kondis. Og forskjellen øker betraktelig fra ungdom til voksen alder.

Vi har gjennom flere generasjoner avlet fram rotter som får dårlig kondisjon fra naturens side, og sammenlignet dem med rotter som er født til å få god kondis. Tidligere studier har vist oss at rottene som arver dårlig kondis, også er utsatt for en rekke andre helseproblemer som voksne, for eksempel magefedme, diabetes, usunn kolesterolprofil, høyt blodtrykk og svekket hjertefunksjon. Nå viser det seg at flere av svekkelsene i hjertet er i gang allerede når rottene er svært unge.

Studien inkluderer rotter som hadde blitt avlet fram til å få god eller dårlig kondis gjennom 16 generasjoner. Vi undersøkte dem etter én og fire måneder, noe som tilsvarer henholdsvis ungdom og tidlig voksenalder.

Én måned gamle rotter med nedarvet god kondis hadde 23 % høyere maksimalt oksygenopptak enn rottene som hadde arvet dårlig kondis. Kondisjonen holdt seg stabil hos de spreke rottene fram til de var voksne, mens den nesten ble halvert hos de med dårlig kondis. Hos voksne rotter var dermed forskjellen mellom gruppene hele 72 %.

Sammentrekningsevnen til hjertemuskelcellene var innenfor normalområdet i begge de unge rottegruppene, men likevel vesentlig bedre hos de som var født med god kondis. Hjertemuskelcellene til de spreke rottene vokste seg sterkere gjennom ungdomstida, mens sammentrekningsevnen stod på stedet hvil hos med dårlig kondis. Det samme gjaldt rottenes evne til å håndtere kalsium inne i hjertemuskelcellene. Kalsium regulerer blant annet sammentrekningen av cellene.

Funnene viser at medfødt dårlig kondisjon kan kobles til hjertesvekkelser allerede tidlig i livet. Det kan igjen fortelle oss hvor viktig det er å introdusere fysisk aktivitet fra barndommen av for å øke sjansen for å bevare god helse gjennom livet.

Les hele forskningsartikkelen:
Inherited physical capacity: Widening divergence from young to adult to old

Tidsskrift: Annals of The New York Academy of Science
På trykk i april 2024 (publisert på nett 23. mars 2024)

Tilbake til toppen

En genkombinasjon som gir høy hvilepuls, kan knyttes til risikoen for høyt blodtrykk, hjerteflimmer og hjertemuskelsykdommen dilatert kardiomyopati. Studien viser at jo høyere genetisk hvilepuls man har, jo høyere er risikoen for høyt blodtrykk, spesielt fra ung alder av. Risikoen for atrieflimmer ser derimot ut til å være lavere hvis man har høy hvilepuls fra naturens side.

Ved å undersøke genene til nesten en halv million briter og 69 000 nordmenn bekreftet vi funn fra tidligere studier om hvor i DNA-et vårt vi finner de viktigste områdene for hvilepulsgener. Vi identifiserte også ett nytt slikt område og fant flere forskjeller mellom kvinner og menn. Blant annet ser det ut som om genene har størst betydning for hvilepulsen til kvinner.

Vi kombinerte deretter genene inn i modell som gir en poengsum ut fra hvor mange og hvor kraftige genvarianter en person har av typen som øker hvilepulsen. Denne poengsummen brukte vi til å studere sammenhengen mellom genetisk høy hvilepuls og 13 ulike sykdomsutfall hos 87 000 deltakere fra alle de fire utgavene av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Studien viser ingen sammenheng mellom genetisk høy hvilepuls og økt risiko for hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag eller tidlig død, men koblet altså høy hvilepuls til høyt blodtrykk og redusert risiko for atrieflimmer.

Les hele forskningartikkelen:
Sex-specific and polygenic effects underlying resting heart rate and associated risk of cardiovascular disease

Tidsskrift: European Journal of Preventive Cardiology
Publisert 4. mars 2024

Tilbake til toppen