Kondisjonstest på tredemølle

Spiller kondis noen rolle for hjertehelsa til friske?

Kondisjonsmålinger av flere tusen friske deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag danner grunnlag for doktorgradsprosjektet til Jon Magne Letnes. Studiene hans viser hvor viktig god kondis er for helsa.


Doktorgradsprosjekt: Kondisjon i sammenheng med hjerte- og karrisiko og -sykdom i en befolkning: HUNT Fitness-studien
Kandidat: Jon Magne Letnes

Jon Magne Letnes presenterer resultater på ESC-kongressen 2018

Bakgrunn og prosjektbeskrivelse

For helsa er kondisjonen vår er antageligvis enda viktigere enn hvor fysisk aktive vi er. Tidligere har vi i CERG  vist at friske personer med god kondis har færre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom enn friske med dårligere kondis. Vi vet også at dårlig kondis er koblet til et kortere liv og framtidig dårlig helse hos personer som allerede er syke eller har høy sykdomsrisiko. Men nesten ingen store studier har målt kondisjon på den beste måten i ei frisk befolkningsgruppe og sett hvordan den henger sammen med risikoen for hjerte- og karsykdom på sikt. Vi vet heller ikke om risikoen kan påvirkes av endringer i kondisjonen over tid.

Den første studien i doktorgradsprosjektet undersøker om kondisjonen til friske kvinner og menn har betydning for hjertehelsa deres det neste tiåret. Mellom 2006 og 2008 gjennomførte om lag 5000 friske deltakere i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3) en maksimal oksygenopptakstest på tredemølle, og det er dette datamaterialet som er benyttet i studien. I forbindelse med HUNT4 i 2017 og -18 inviterte vi de samme deltakerne til en ny kondisjontest. Dermed kan vi undersøke hvordan endringer i direkte målt kondisjon over tid henger sammen med utvikling av risikofaktorer av hjerte- og karsykdom.

Den tredje studien kombinerer kondisjonsmålinger med ultralydundersøker av hjertet til en del av deltakerne. Målet er å se på sammenhengen mellom kondisjon og volumet til hjertets venstre forkammer. Et forstørret forkammer er normalt sett et tegn på at hjertet fylles dårligere med blod mellom slagene enn det bør, noe som kan være et forvarsel om framtidig hjertesvikt.


Resultater fra prosjektet

Under oppsummerer vi resultatene fra forskningsprosjektet på en lett forståelig måte etter hvert som de blir publisert, og spesielt interesserte kan lese forskningsartiklene i de vitenskapelige tidsskriftene.


Kondisen avslører risiko for hjerteinfarkt hos friske

Selv for nokså spreke kvinner og menn uten symptomer på livsstilssykdom er bedre kondis koblet til lavere risiko for hjerteinfarkt de neste årene. Vi målte det maksimale oksygenopptaket til over 4500 kvinner og menn med lav sykdomsrisiko og fulgte dem i nesten ni år. Jo høyere kondisjonstall, jo lavere var risikoen for å få hjerteinfarkt eller annen sykdom i hjertets egne blodårer. Fjerdedelen av deltakerne med best kondis for alderen hadde faktisk bare halvparten så høy risiko som fjerdedelen med dårligst kondis.

Ingen av deltakerne hadde hjerte-, kar- eller lungesykdom, kreft eller høyt blodtrykk da de fikk målt kondisjonen sin, og bare 147 personer ble rammet av hjerteinfarkt eller stabil angina i oppfølgingsperioden. En av de største styrkene ved studien er at kondisjonen ble målt på den mest presise måten – med en maksimal treningstest av oksygenopptaket. Tidligere studier som har koblet kondis til sykdomsrisiko hos friske har i stor grad basert seg på selvrapportert informasjon om fysisk aktivitet eller mindre nøyaktige beregninger av kondisjon.

Les hele forskningsartikkelen:
Peak oxygen uptake and incident coronary heart disease in a healthy population – The HUNT Fitness Study

Tidsskrift: European Heart Journal
Publisert på nett 29. november 2018

Tilbake til toppen

Hør Jon Magne Letnes fortelle mer utfyllende om studien i CERG-podkasten: