Virker de? Virkemidler for energieffektivisering med vekt på bygninger

Brukercase

Virker de? Virkemidler for energieffektivisering med vekt på bygninger

– Startet i 2011 - Ferdigstilt i 2016

Kontakt: Knut H. Sørensen (NTNU)

Beskrivelse:

Hovedresultatene i denne rapporten kan oppsummeres som følger:
•    Bygninger er blitt mer energieffektive over forholdsvis lang tid, men årsakene til dette er kompliserte og sammensatte. Noe skyldes politiske virkemidler – ikke minst en strengere byggteknisk forskrift – noe skyldes generell oppgradering/oppussing av bygninger, noe skyldes demografiske endringer, og noe skyldes teknologisk utvikling. 
•    Energieffektiviseringspolitikken har i stor grad vært dominert av et prinsipp om at slike investeringer skal være lønnsomme eller kostnadseffektive og av argumenter for energieffektivisering som har vært ensidig orientert mot økonomiske gevinster. Denne tankegangen har medført en misvisende forståelse av dynamikken i energieffektiviseringsaktiviteter. Noen viktige svakheter:
–    Husholdninger bygger sine vurderinger om energieffektiviseringstiltak på mer sammensatte kriterier, slik som komfort, moralske og miljø-/klimapolitiske vurderinger og personlige fortolkninger av hva som er lønnsomt.
–    Også i næringslivet finner man det vanskelig å beregne lønnsomheten av energieffektiviseringstiltak. De som investerer mest i slike tiltak, gjør det fordi de ønsker å profilere seg som miljøvennlige og/eller fordi ledende aktører har særlige interesser, for eksempel i å være miljøvennlige.
•    Mye energieffektivisering har skjedd indirekte som følge av ny teknologi eller som konsekvens av oppussing for bedre komfort
•    Skjerpet byggteknisk forskrift er antakelig det mest effektive virkemidlet, men det er begrenset av at det primært virker ved nybygging.
•    Det er behov for nytenkning når det gjelder virkemidler for energieffektivisering, ikke minst knyttet til hvordan virkemidler bør utformes for adressere tydeligere det vi har kalt for sosialt potensial for energieffektivisering.

 


Deltakere: 

NTNU

Brukerpartnere:

Enova, Miljødirektoratet, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Statoil, Statkraft, BKK, NVE

Leveranser

  • CenSES position paper: Virker de? Virkemidler for energieffektivisering med vekt på bygninger (2016)

Hovedresultatene i denne rapporten kan oppsummeres som følger:

  • Bygninger er blitt mer energieffektive over forholdsvis lang tid, men årsakene til dette er kompliserte og sammensatte. Noe skyldes politiske virkemidler – ikke minst en strengere byggteknisk forskrift – noe skyldes generell oppgradering/oppussing av bygninger, noe skyldes demografiske endringer, og noe skyldes teknologisk utvikling. 
  • Energieffektiviseringspolitikken har i stor grad vært dominert av et prinsipp om at slike investeringer skal være lønnsomme eller kostnadseffektive og av argumenter for energieffektivisering som har vært ensidig orientert mot økonomiske gevinster. Denne tankegangen har medført en misvisende forståelse av dynamikken i energieffektiviseringsaktiviteter. Noen viktige svakheter:
  1. Husholdninger bygger sine vurderinger om energieffektiviseringstiltak på mer sammensatte kriterier, slik som komfort, moralske og miljø-/klimapolitiske vurderinger og personlige fortolkninger av hva som er lønnsomt.
  2. Også i næringslivet finner man det vanskelig å beregne lønnsomheten av energieffektiviseringstiltak. De som investerer mest i slike tiltak, gjør det fordi de ønsker å profilere seg som miljøvennlige og/eller fordi ledende aktører har særlige interesser, for eksempel i å være miljøvennlige.
  • Mye energieffektivisering har skjedd indirekte som følge av ny teknologi eller som konsekvens av oppussing for bedre komfort
  • Skjerpet byggteknisk forskrift er antakelig det mest effektive virkemidlet, men det er begrenset av at det primært virker ved nybygging.
  • Det er behov for nytenkning når det gjelder virkemidler for energieffektivisering, ikke minst knyttet til hvordan virkemidler bør utformes for adressere tydeligere det vi har kalt for sosialt potensial for energieffektivisering.

 

Rapport "Energy policy measures"