Nyheter 19. desember 2018

Hvem skal hvor? Nå skal forslagene på høring

Utvalg for faglig lokalisering har nå kommet frem til fire forslag til hvor faglig virksomhet og fagmiljøer kan plasseres i en samlet campus. Det legges vekt på økt tverrfaglig samarbeid ved å samle ulike fagmiljøer i klynger.

Utvalg for faglig lokaliserings løsningsforslag

Skrevet av: May Brit Leirtrø Røstad

– Det grunnlaget som utvalget har lagt frem, vil kunne brukes på mange måter til å videreutvikle campus på NTNU. Uavhengig av helt spesifikke tomtevalg. Det står mye i arbeidet til utvalget som man kan bruke som innspill i det videre arbeidet, sier Berit Johanne Kjeldstad, utvalgsleder og avdelingsleder ved Avdeling for utdanningskvalitet.

Alle alternativ forutsetter at KAM-klyngen (kunst, arkitektur, musikk og design) realiseres i nord, og Økonomiklyngen i sør-vest. HumSam-klyngen (øvrige humanistiske og samfunnsvitenskapelige institutter) foreslås på ulike plasser, med ulike effekter og muligheter.

Utdypende informasjon om utfordringer og konsekvenser for hvert alternativ finner du i rapporten.

Les rapporten her: Delrapport 3: Hovedgrep, modeller og løsningsforslag

Oppsummering av utvalgets løsningsforslag:

Alternativ A

Dette alternativet innebærer en lokalisering av HumSam-klyngen nord på Gløshaugplatået, i området fra Elektro nord til Hovedbygningen. Denne løsningen forutsetter dels ombygg og tilbygg på Elektro (tomt A.0), og dels at store deler av Hovedbygningen frigjøres for og tilpasses til faglig virksomhet, samt ombygging og tilbygg også her. I alternativ A er det foreslått at læringsarealer i vesentlig grad legges langs sentralaksen (fra og med Hovedbygningen, via Gamle Kjemi og gjennom Sentralbyggene og Mellombyggene. Tomtene X.0, B.1-4), og at de deles mellom ulike fagmiljø.

En utfordring utvalget peker på i dette alternativet, er at det vil kreve omrokkering av virksomhet som allerede er i Elektrobygget og i Hovedbygningen, det vil si fagmiljø ved fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) og deler av fellesadministrasjonen og Universitetsbiblioteket.

Alternativ B

Dette alternativet innebærer at HumSam-klyngen lokaliseres langs sentralaksen. Som i alternativ A er KAM- og Økonomiklyngene realisert henholdsvis i nord og sørvest. Dette innebærer at det frigjøres mye kjernareal i sentral- og mellombyggene, hvor blant annet fakultet for arkitektur og design (AD) delvis holder til.

Det er ikke tung forskningsinfrastruktur i bygningene langs sentralaksen, som gjør at utvalget mener at byggene relativt enkelt kan tilpasses den faglige virksomheten i HumSam-klyngen. Utvalget mener også at her vil HumSam fremstå samlet og med en svært sentral plassering på Gløshaugen, som er positivt for synlighet og mulighetene for tverrfaglig integrasjon med øvrige fagmiljø som er på Gløshaugen.

Alternativ B legger også opp til at nye og bedre læringsarealer og knutepunktsfunksjoner skal etableres langs sentralaksen, noe som vil kunne «stjele» arealer fra HumSam-klyngen, og i så fall måtte løses i videre planlegging.

Alternativ C

Alternativ C bygger på de samme forutsetningene som A og B, men betyr en lokalisering av HumSam-klyngen sør på Gløshaugplatået i området fra Oppredningen/Skiboli til Sentralbygg 1 og mellombyggene i sentralaksen. Dette krever en utvikling av tomt C.4 (Oppredningen) med nybygg i tillegg til ombygging.

Dette alternativet oppfyller forutsetningene om å gi HumSam-klyngen en sentral plassering på Gløshaugen og høy grad av nærhet, både internt og til andre fagmiljøer. Det vil i mindre grad gå ut over mulighetene for å gjøre sentralaksen til et læringsstrøk med knutepunktsfunksjoner enn alternativ B, men vil legge beslag på noen av de samme arealene.

Alternativet får størst konsekvens for deler av miljøene ved fakultet for Naturvitenskap, som har et institutt og noe forskningsinfrastruktur her, blant annet i Oppredningen. Utvalget peker imidlertid på at alternativ C gir mulighet for å samle instituttet nærmere med øvrige naturvitenskapelige fagmiljø i en klynge, dersom mulige tomter i Vestskråningen kan bebygges (tomt 6C og spesielt 6D).

Alternativ D

Alternativ D innebærer små endringer i dagens struktur på Gløshaugen-platået ut over dem som følger av KAM- og Økonomiklyngene, og medfører derfor lite flytting. I dette alternativet lokaliseres HumSam-klyngen i nybygg i Hesthagen og Vestskråningen, mellom økonomimiljøene på Handelshøyskolen og teknologimiljøene på Gløshaugplatået.

Alternativet forutsetter imidlertid at alle tomtene i Hesthagen og Vestskråningen bebygges (tomt 6B, 6C, 6D), og det er fortsatt stor usikkerhet om hvor mye det vil bli mulig å bygge i dette området.

Utvalget understreker at det uansett sterkt ønskelig at tomtene i Vestskråningen blir utviklet, både for å skape gode faglige og logistiske forbindelser øst-vest på campus og for å øke mulighetsrommet for faglig lokalisering.

Utvalgets vurdering

Utvalgets vurdering er at alle de fire alternative er gjennomførbare innenfor de rammene som er gitt med 92 000 m2 nybygg og 45 000 m2 ombygging. Et klart flertall i utvalget mener at alternativ A og C gir de beste samlede løsningene ut fra de premisser og prioriteringer de har lagt til grunn. Alternativ B er også aktuelt, mens utvalget oppfatter alternativ D, av ulike årsaker, som en mindre tilfredsstillende løsning.

Bred forankring

Utvalg for faglig lokalisering ble opprettet av rektor juni 2017. De har siden da jobbet med ulike modeller og alternativer for lokalisering av den faglige virksomheten innenfor rammen av campusutviklingsprosjektet. Utvalget har hatt en bred sammensetning med deltakere fra alle fakulteter, så vel som studentrepresentanter og tillitsvalgte.

Til grunn for de ulike alternativene ligger et utredningsarbeid som er sammenfattet i to tidligere delrapporter. Disse beskriver blant annet prinsipper, kriterier og premisser. Det har vært gjennomført to høringer og en spørreundersøkelse internt for å få forslag og perspektiv fra fagmiljø på delrapportene. Dette har vært med på å danne grunnlag for ferdig løsningsforslag.

For å fullt ut forstå hvilke avveininger som ligger til grunn for de løsningsforslagene som presenteres, bør man lese de foregående rapportene.

Rapporter og mer informasjon om prosessen finner du her:
Nettside – Faglig lokalisering

Hva skjer videre?

Løsningsforslaget til faglig lokalisering kommer ut på høring i starten av 2019, med frist 1. februar. Videre vil høringssvar oppsummeres og vurderes, før revidert løsningsforslag endelig besluttes av rektor innen 1. april. Beslutningen om hvilke klynger NTNU skal ha og hvordan disse bør plasseres på campus, er sentralt grunnlag for videre arbeid med campussamling. Beslutningen vil bli brukt blant annet til endelig tomtevalg, arealberegninger i klyngene og behovsbeskrivelser for rom, møbler og utstyr.

Faglige klynger

Om faglige klynger

Sentralt i arbeidet med å samle fagmiljøene fra Dragvoll til Gløshaugen, er ønsket om å styrke tverrfaglige forbindelser. Utvalget legger opp til at den faglige lokaliseringen i samlet campus støtter opp under etablert samarbeid og bidrar til å forsterke synergien i dette, samtidig som man utforsker muligheten til å skape nye faglige klynger.

De viktigste faglige klyngene campusprosjektet i Trondheim bør søke å forsterke eller skape gjennom lokalisering, er etter utvalgets oppfatning disse åtte:

1. HumSam-klyngen

De humanistiske og samfunnsvitenskapelige instituttene som i dag er på Dragvoll, utgjør en faglig klynge som bør gjenskapes i samlet campus. Unntaket er psykologi (IPS) og sosialt arbeid (ISA), som bør inngå i Helseklyngen på Øya, musikk (IMU) og kunst- og medievitenskap (IKM), som bør forsøkes integrert i KAM-klyngen. Lærerutdanning (ILU) er allerede flyttet til Kalvskinnet og utgjør en klynge der. HumSam-klyngen består dermed av fire institutter ved SU (IGE, IPL, SA, ISS) og fire ved HF (IFR, IHS, ISL, KULT).

2. Helseklyngen

Denne klyngen eksisterer i dag i form av MH-fakultetets institutter på Øya, samt bioingeniørfag fra NV. Den blir forsterket gjennom tilflytting av IPS og ISA fra Dragvoll og helsefagmiljøene som i dag holder til på Tunga (INB fysioterapi, ergoterapi, audiologi og IPH vernepleie)). Klyngen vil representere en tematisk samling med både tverrfaglig og tverrfakultær profil.

3. Lærerutdanningsklyngen

Lærerutdanning er tverrfaglig, men primært knyttet til ett institutt, SU-ILU, på Kalvskinnet. Dette utgjør en klynge for seg; den geografiske nærheten til VM gir et potensial for synergi.

4. KAM-klyngen

Dette er i høyden en virtuell faglig klynge i dag, men bør forsøkes realisert som en geografisk samlet tverrfaglig klynge for kunst, arkitektur, musikk og design (KAM+D). Klyngen vil i så fall omfatte hele AD-fakultetet (IAP, IAT, ID, KIT) og to institutter fra HF (IMU, IKM). Deler av arkitektmiljøene vil trolig ha virksomhet i den kommende ZEB-lab’en.

5. Økonomiklyngen

I løpet av 2018 vil Handelshøyskolen og samfunnsøkonomi (ISØ) bli samlokalisert i Rustbygget, mens IØT fortsatt er lokalisert ulike steder på Gløshaugen. Det er naturlig å betrakte ØK-fakultetet som én klynge som også bør samles geografisk. Det kan også tenkes at enkelte funksjoner og tjenester knyttet til nyskaping og entreprenørskap bør samlokaliseres med denne klyngen.

6. Naturvitenskapsklyngen

NV-fakultetets institutter og laboratorier er i stor grad konsentrert i og omkring Realfagbygget og Kjemiblokkene, og fremstår både faglig og geografisk som en klynge. Det er noen unntak – Bioingeniørfag (IBF) er på Øya og Materialteknologi (IMA) er lokalisert på Kalvskinnet og to steder på Gløshaugen (Kjemiblokk 2 og Alfred Getz vei 2). Videre er Bioteknologi (IBT) lokalisert på på Gløshaugen (Kjemiblokk 3) og på Kalvskinnet (gamle Matteknologi). Samlokaliserings-prosjektet vil redusere spredningen, men løser for eksempel ikke delingen av IMA. Det er et mål å redusere uønsket deling og spredning gjennom campusprosjektet.

7. IT- og elektroklyngen

IE-fakultetets institutter utgjør en faglig klynge, med visse reservasjoner. I dag har fakultetet et geografisk tyngdepunkt langs vestaksen på Gløshaugen, men har også virksomhet andre steder på platået, blant annet i Sentralbygg 2 (IMF) og på Kalvskinnet. Fakultetet har også (minst) to brede faglige tyngdepunkt som ligger i navnet, IT og elektroteknikk, og kanskje matematiske fag som et tredje. Dessuten er fakultetets fagmiljøer involvert i mye tverrfaglig samarbeid og har mange laboratorier. Det er mulig å tenke seg en lokalisering som skaper én faglig, geografisk samlet klynge, men det kan også tenkes to eller flere «sub-klynger» – for eksempel IT-miljøene som én klynge.

8. Ingeniørvitenskapsklyngen

IV-fakultetets institutter representerer en nokså tydelig faglig klynge, men er geografisk svært spredt fra Tyholt via Kalvskinnet til Gløshaugen og Valgrinda. Det er vanskelig å forestille seg noen campusutvikling i overskuelig fremtid som vil kunne innebære geografisk samling av alle fagmiljøene. Ikke minst gjør omfanget og antallet av eksperimentelle infrastrukturer dette tilnærmet umulig. IV-fakultetet har da også selv foreslått en modell med fem ulike lab-sentre som i realiteten er det samme som det vi har kalt sub-klynger ovenfor. Den fysiske spredningen i dag er likevel ikke til hinder for at den faglige lokaliseringen kan bli mer hensiktsmessig enn i dag og at det kan skapes et synlig og tydelig «ingeniørvitenskapsland» i området Gløshaugen-Valgrinda. Samlokaliserings-prosjektet vil blant annet bidra med flytting av virksomhet fra Kalvskinnet til Gløshaugen.