Det er anslått at 70-80 % av bygningene som vil omgi oss i 2050 allerede er bygget. Totalt sett utgjør den eksisterende bygningsmassen i Norge ca. 325 mill m2, av dette er ca. 100 mill. m2 bygget før 1940. Store deler omfattes av en eller annen form for vernebestemmelser: Om lag 5850 bygninger er vedtaksfredet etter Kulturminneloven, mens mange flere er omfattet av verneplaner etter Plan- og bygningsloven. I tillegg har staten utarbeidet verneplaner for sin verneverdige bygningsmasse som omfatter mer enn 13 000 eiendommer og 6 mill. m2.

Stortinget har slått fast at storparten av våre faste kulturminner skal forvaltes ved at inntekter fra bruk skal kunne finansiere drift og vedlikehold. Når bruk er en forutsetning, må vernehensyn sees i sammenheng med funksjonelle og teknologiske hensyn. Denne utfordringen vil bli når en stadig større del av byggesaker i Norge vil være i tilknytning til eksisterende, bygde miljøer.

Dette representerer utfordringer som på mange måter skiller seg fra nybygg. Den eldre bygningsmassen er oppført i andre materialer og konstruert på andre måter enn nye bygninger. Tilpasning til ny bruk vil måtte forholde seg til nye og stadig strengere forskriftskrav om energieffektivitet, universell utforming, dagslys-, brann- og sikkerhetskrav; der kulturhistoriske verdier ofte kan gå tapt. Framtidige klimaendringer vil også by på utfordringer med hensyn til bestandighet og nedbrytning.

Senteret vil arbeide for å utvikle og formidle ny kunnskap om hvordan våre bygde omgivelser kan forbedres og forvaltes slik at de utgjør ressurser for fremtiden - både som bruksressurser og som ressurser for verdiskaping, opplevelse, identitet og historieforståelse.