- Vi fikk mye ut av «Forsker i bedrift»

Denne artikkelen ble først publisert på acuatechcluster.no 31. mai 2021, og er skrevet av Malin Sveinsdotter Lystad i NCE Aquatech Cluster, for Brohode Havbruk 2050. Foto: Malin Sveinsdotter Lystad.

Ordningen «Forsker i bedrift» gjør det mulig for en forsker å jobbe hos og med en bedrift i en periode på minimum ti dager. En av bedriftene som har god erfaring med ordningen er Nofitech.

Èn dag i uka i rundt fem måneder hadde Nofitech besøk av NTNU-forsker Kjell Inge Reitan. FoU-leder i Nofitech, Kari Attramadal, har ikke angret på dette samarbeidet.

– Jeg har i tillegg en stilling på NTNU, og det var der jeg fikk høre om ordningen «Forsker i bedrift». Jeg tenkte at dette er noe som hadde vært perfekt for oss, sier Attramadal.

Det fikk hun helt rett i.
– Vi fikk mye ut av «Forsker i bedrift» og samarbeidet med Reitan. Helt konkret fikk vi skrevet en søknad til Forskningsrådet, som vi også fikk innvilget. Vi holder på med avfallsstrømmer fra resirkuleringsanlegg, og Reitan kunne med sin kunnskap og bakgrunn hjelpe oss med å oppdatere informasjonen vår, sier Attramadal.

Får en kobling til akademia

Ifølge Attramadal var det konkrete arbeidet Reitan gjorde hos Nofitech bare én av flere fordeler de fikk ut av et slikt samarbeid.

– For oss var det også veldig verdifullt at vi fikk en kobling til akademia gjennom dette samarbeidet. Dette gjelder ikke bare vi som jobber med FoU, men hele bedriften. På grunn av dette samarbeidet vet alle i Nofitech om en person i akademia vi kan kontante, også senere, for å få hjelp, sier Attramadal.
Hun mener at samarbeidet også har ført til at industrien og akademia forstår hverandre bedre.

– Alle i bedriften fikk en større forståelse og respekt for hvordan det jobbes i akademia. Reitan fikk det samme for industrien.

Dette mener Attramadal er veldig verdifullt.

– Ordningen «Forsker i bedrift» er en god måte å få industrien og akademia til å forstå hverandre og hverandres språk. Vi snakker i utgangspunkt forskjellig språk, men når vi lærer hverandres språk og arbeidsmetoder, bryter vi noen viktige barrierer. Når man klarer det, blir samarbeidet lettere, og utbyttet større for begge parter.

Å ha respekt for hverandre er viktig, men Attramadal mener denne respekten noen ganger nesten kan bikke over til frykt. Hun mener samarbeidet med Reitan har bidratt til at «frykten» er borte.

– Det kan være vanskelig å «brainstorme» med en professor fordi du føler at vedkommende er mye smartere enn deg. Med en slik holdning kommer man ingen vei. Derfor var det fint for ansatte å se at professorer er vanlige folk de også. Jeg tror Reitan også hadde en overdreven respekt for oss og den jobben vi gjør. I starten lurte han på hva han kunne bidra med, sier Attramadal.

– Et supert tiltak

Attramadal ser ikke bort fra at de vil benytte seg av denne ordningen igjen.

– Dette er et supert tiltak for å få til dialog og å ufarliggjøre både industrien og akademia.

– Har du noen tips til andre bedrifter som vurderer å benytte seg av «Forsker i bedrift»?

– Det er bare å slå til. Mitt beste tips er at man må ha en klar idé og struktur på det man ønsker å få gjort. Få også med andre ansatte inn i prosjektet, ikke bare de som jobber med FoU, sier Attramadal.

2. juni arrangerer Brohode Havbruk 2050 lunsjwebinar om «Forsker i bedrift». Meld deg på her.