– Studentene gir oss nye perspektiv
Denne artikkelen ble først publisert på acuatechcluster.no 14. april 2021, og er skrevet av Malin Sveinsdotter Lystad i NCE Aquatech Cluster, for Brohode Havbruk 2050.
– En studentoppgave vil ikke løse alle våre problemstillinger, men oppgaven vil belyse problemstillingene. På den måten får vi nye spor vi kan gå etter.
Det sa Solveig Gaasø, konsernleder fiskevelferd i Frøy, under lunsjwebinaret om oppgavesamarbeid.
Til lunsjwebinaret inviterte Brohode Havbruk 2050 aktører inne havbruksnæringa, akademia, og en student til å fortelle om sine erfaringer med oppgavesamarbeid.
– Vi ser på oppgavesamarbeid som noe som kan ta oss videre, og som kan være med på å tette kunnskapshull, sa Hilde Storhaug i Norcod.
Innovativ næring
Gaasø mener studentene kan bidra positivt på mange områder i havbruksnæringa.
– Jeg ser mange områder hvor vi kan samarbeide med studenter. Det er en voldsom hastighet på denne næringa, og den er veldig innovativ. Det kreves mer og mer detaljkunnskap, samtidig som man skal håndtere de daglige praktiske oppgavene.
Hun mener studentene er en viktig brikke i det å få nok detaljkunnskap.
Frøy har hatt oppgavesamarbeid med flere studenter.
– Vi hadde et oppgavesamarbeid med en student som hadde en masteroppgave gjennom Taskforce Lakselus. Vi har bruk resultatene i den oppgaven til å dokumentere faser i en avlusning. Det har gitt oss mye nyttig informasjon, sa Gaasø.
Hun mener oppgavesamarbeid har vært positivt for bedriften.
– Selv om vi ikke kan si at oppgavesamarbeid er en direkte årsak til at vi har økt antallet kunder, er kundene våre opptatt av at vi skal være ledende innen det vi gjør. Det er studentene med å bidra til, sa Gaasø.
Ser problemstillinger på en annen måte
Norcod har også god erfaring med oppgavesamarbeid.
– Vi trenger å få inn folk som er oppriktig engasjert, og som ønsker å finne løsninger på utfordringer sammen med oss. Vi i næringa trenger noen som utfordrer oss, sa Storhaug.
Det er Gaasø enig i.
– Studenter ser på problemstillinger på en annerledes måte enn oss. De har også andre innfallsvinkler. Det gir oss nye perspektiver, sa Gaasø.
– I tillegg til erfaring, får studentene et innblikk i hverdagen i havbruksnæringa gjennom oppgavesamarbeid, la hun til.
En student som har vært med på et oppgavesamarbeid, er Preben Søstad Antonsen.
– Det jeg likte veldig godt med oppgavesamarbeid, var at jeg fikk være ute i felt, og at jeg fikk snakket med mange dyktige fagfolk. Det var veldig interessant å se hvordan de jobbet.
– Har du noen tips til studenter som skal i gang med oppgavesamarbeid?
– Jeg brukte praksisperioden til å komme i kontakt med næringa, og for å bygge nettverk. Som student må man være litt frempå, engasjert og imøtekommende, sa Antonsen.
– Sett av tid til studenten
Professor i akvakultur ved institutt for biologi ved NTNU, Kjell Inge Reitan, deltok også på lunsjwebinaret. Han kom med flere tips til hvordan et oppgavesamarbeid blir vellykket.
– Vi har et sterkt ønske om at bedriften har en klar formening om hvilket problem de ønsker å løse, sa Reitan.
I likhet med flere av de andre deltakerne på lunsjwebinaret, pekte han på viktigheten av at bedriftene har en dedikert ansatt til oppgavesamarbeidet.
– Det er bra om bedriften har én kontaktperson som kan følge studenten gjennom hele perioden, sa Reitan.
– Det er viktig å huske at en student er en billig ressurs for en bedrift. Bedriften får ikke bare med seg studenten, men også det faglige nettverket på NTNU, la han til.
Dette er Bjørn Egil Asbjørnslett enig i. Han er professor ved marin teknikk ved NTNU.
– Det er viktig at bedriftens kontaktperson har tid til studenten.
En utfordring med oppgavesamarbeid, er publisering av resultatene fra oppgavesamarbeidet. Ikke alle bedrifter ønsker offentliggjøring av resultatene, av forskjellige årsaker.
– En oppgave må ikke være helt konfidensiell. Oppgaven studenten leverer, er et salgsdokument for studenten, og derfor viktig at oppgaven blir publisert. Er det spesifikke resultater bedriften ikke ønsker at skal publiseres, er det en mulighet for at disse holdes tilbake, forklarte Asbjørnslett.
Under webinaret kom det også spørsmål om næringa var interesserte i oppgavesamarbeid med studenter som ikke har teknologisk bakgrunn. Det var flere av deltakerne positive til.
– Bærekraft og omdømmebygging er veldig relevant, og er temaer som kan være aktuelt for studenter uten teknologisk begrunn, sa Storhaug.
NTNU Bridge Oceans Aquaculture
NTNU Bridge er NTNUs karriereportal for kontakt og samarbeid mellom arbeidsgivere og NTNU-studenter fra alle campus og studier. Nå er det etablert en egen side, NTNU Bridge Oceans Aquaculture, hvor havbruksnæringa kan rekruttere studenter til jobb og faglig samarbeid.
– Her er det nå en oversikt over studentoppgaver knyttet til marinbiologi og akvakultur, sa Marit Bull, prosjektleder i Blått kompetansesenter.
En viktig funksjon på NTNU Bridge, er at havbruksnæringa kan bruke denne siden til å komme i kontakt med studenter.
– Arbeidsgiver kan opprette en profil, og legge ut et tema eller en problemstilling de ønsker et oppgavesamarbeid om. Vi kan også hjelpe til med publisering, om det er ønskelig, sa Bull.
På den samme siden er det også et årshjul, med oversikt over relevante frister og arrangementer. I tillegg er det en oversikt over ekskursjoner.
Neste lunswebinar fra Brohode Havbruk blir arrangert 2. juni 2021. Følg med på på Brohode Havbruks hjemmeside for nærmere informasjon om lunsjwebinaret.