Taskforce Lakselus

Gjennom Brohode, sommerjobb på oppdrettsanlegg og bedriftssamarbeid på master dannet Lone grunnlaget for en phd-stilling ved NTNU. Her er hun med på Taskforce Lakselus, et stort samarbeidsprosjekt mellom lakseoppdrettsnæringen, NTNU, FHF og andre konsulentfirmaer.

Navn: Lone Sunniva Jevne

Utdannelse: Mastergrad i Marin Biologi fra NTNU. Holder på med en doktorgrad i marin biologi fra NTNU.

Arbeidsgiver: NTNU, institutt for biologi.

Tittel på praksis: Taksforce Lakselus. - Spredningsmekanismer hos lakselus.

 

Praksis

Taskforce Lakselus er et stort samarbeidsprosjekt mellom lakseoppdrettsnæringen, NTNU, FHF og andre konsulentfirmaer. I dette prosjektet er jeg ansatt til å forske på spredningsmekanismer for lakselusens larvestadier, og hvordan dette påvirkes av begroing på merder, forskjellige sesonger, vær, vind, og brakklegging av områder. Jeg kom over en utlysningstekst for en PhD stilling i prosjektet, som jeg syntes hørtes veldig spennende ut, og søkte på denne. Det som snakket til meg var at det ville være en av flere PhD stillinger som skulle jobbe sammen innad i prosjektet, men Taskforce Lakselus skulle også være en del av en større satsning fra NTNU og var lagt under en større forskningsgruppe Miljøinteraksjoner i havbruk.

 

Erfaring

Gjennom PhD prosjektet har jeg vært involvert i flere forsøk tett knyttet til næringen, men det jeg ønsker å snakke litt mer om er et forsøk som ser på hvordan tettheten av lakselus forandrer seg gjennom sesonger. I dette forsøket har jeg vært ute på flere oppdrettsanlegg hver måned, og samlet inn prøver fra vannsøylen både på innsiden og utsiden av laksemerder. På dette forsøket får jeg jobbe med masterstudenten, Øystein Dimmen, som skriver oppgave på deler av forsøket. Gjennom studietiden var jeg med på konferansene arrangert gjennom Brohode Frøya, og fikk møte flere næringsrepresentanter. På en av disse konferansene møtte jeg produksjonssjefen i Lerøy Midt, og dette gjorde at jeg senere fikk tilbud om en sommerjobb på et matfiskanlegg. Jeg jobbet også som ekstrahjelp i firmaet jeg skrev master for (Seaweed Energy Solutions). Jeg tror den erfaringen jeg fikk gjennom de to somrene jeg jobbet på et oppdrettsanlegg, sammen med masteren min fra NTNU gjorde at jeg fikk jobben.

 

Bruk av kunnskap

For meg er det kanskje heller et spørsmål om hvilken kunnskap og erfaring fra sommerjobbene på oppdrettsanlegget jeg får bruk for nå under doktorgraden. Jeg bruker erfaringen fra sommerjobbene hele tiden når jeg planlegger forsøk. Bare det å være vant til å jobbe på merdekanten, det å ha vært ute i dårlig vær, og å kunne kjøre båt har vært helt nødvendig for at jeg skulle kunne gjennomføre forsøket på den måten jeg har gjort nå. Det å se problemene med lus på nært hold var også en av de tingene som gjorde meg gira på akkurat denne oppgaven.

 

Om doktorgraden

Det fine med arbeidet jeg gjør gjennom PhDen er at det er så variert. To uker er sjeldent like, selv om noen dager kan være det. Det å få jobbe tett med andre mennesker om et tema som betyr noe veier opp for mer hektiske perioder. En doktorgrad er en veldig fri jobb, i den forstand at du styrer tidsbruken din selv. Med dette kommer både positive og negative sider, og spesielt i de første hektiske periodene var jeg altfor dårlig til å la jobben bli liggende på jobb. Skillet mellom jobb og privatliv, og det å vite når en skal si nei til nye prosjekter på grunn av tid, tror jeg har vært de største utfordringene til nå. Det kommer til å være en del ekstrajobb med en PhD, så finn et tema du bryr deg om, og veiledere som jobber på en måte som passer med din arbeidstid. Når du kommer til den første hektiske perioden, så pust ut og ta de fleste helgene fri likevel.

 

Sommerjobb på oppdrettsanlegget

Jeg synes det var veldig givende. Det var noe helt annet enn å studere. Her fikk man virkelig prøvd de praktiske ferdighetene sine. Jeg må også innrømme at jeg var litt bekymret for at jeg skulle få alle de «lette» oppgavene fordi jeg var en dame. Det hadde jeg ikke trengt å bekymre meg for. Allerede første uken fikk jeg kjøre rundt på egen hånd i katamaranen og trekke dødfisk. Jeg vil gi all skryt til driftslederen og kollegaene mine, for å få meg til å føle meg som en av laget. Jeg trivdes veldig godt, men selv om jeg fikk være med på problemløsningen når det dukket opp noe på anlegget, så savnet jeg å utfordre hjernen min. Det var en av de opplevelsene som gjorde det klart for meg hva jeg trenger for å trives i en jobb, og en av grunnene til at jeg bestemte meg for å ta en doktorgrad. Jeg tror det å komme seg ut og få jobbet i en bedrift gir flere fordeler. Du kommer tett på utfordringer, på en måte fag ikke klarer å dekke. En får testet seg selv i praksis, og man finner ut hvordan man fungerer. Selv om det skulle vise seg å være helt feil for deg, så har du lært det, og kan snevre inn søket etter drømmejobben. 

Få oversikt over hvilke tilbud som finnes for å møte næringen for studenter i ditt fagfelt. For Marinbiologi så kan jeg nevne Brohodet Frøya konferansen (nå Brohode Havbruk), som et supert eksempel på å få sett hva som skjer i næringen.