Fagressurser, nyheter og tips innen teknologifagene

Altmetrics, del 1: Hva er det?

av 13. april 2016 i Research, UBrss med 1 Kommentar

Dette er første del av en miniserie om altmetrics, alternative måter å måle forskningsproduksjon og -gjennomslag på. Den første delen diskuterer hva altmetrics er for noe, de neste vil ta for seg hvordan det kan være nyttig og hva det ikke bør brukes til, samt en kikk i krystallkulen for hva vi kan vente oss av utvikling innen altmetrics i årene framover.

Altmetrics, del 1: Hva er det?

For noen uker siden ble det stor blest i aviser og på sosiale medier om en ny artikkel i tidsskriftet Progress in Human Geography med tittelen “Glaciers, gender, and science” (Carey et al. 2016). Artikkelen handler om hvordan isbreforskning (og i forlengelse av det, alle naturvitenskapelige fag) historisk i for stor grad har blitt dominert av mannlige forskere og en maskulin forståelse av hva som er viktig for å forstå isbreer på bekostning av innfødte og andre marginaliserte gruppers kompetanse på disse farlige, men sårbare naturfenomenene.

Den er skrevet i et språk som mange ser på som uvitenskapelig, og artikkelen ble raskt delt på sosiale media (den har blitt tweetet 1000 ganger) og gjenstand for mye kritikk for sin postmoderne innstilling til kunnskapsproduksjon – noe som førte til at andre igjen følte for å ta den i forsvar. Forfatterene måtte til og med ut og forklare hva de egentlig hadde ment med det hele.

Artikkelen ble publisert i januar i år, og har således ikke rukket å bli gjenstand for vitenskapelig analyse – vi vet ikke hvilket spor den kommer til å etterlate seg i den vitenskapelige litteraturen. Men vi vet at den har blitt mye lest og diskutert, og det er ingen tvil om at den har gjort inntrykk i den forskningsinteresserte offentligheten. Hva skal vi tenke om artikler som denne, som blir mye diskutert utenfor den fagfellevurderte boblen men som ikke nødvendigvis fører til mange siteringer? En mulig måte å forstå det på er å bruke såkalte “altmetrics”. Hva er altmetrics? For å forstå det må vi ta en snartur innom tellekantenes verden.

Å telle forskning

Vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler blir i dag målt på mange ting som har med sin produksjon å gjøre. Innenfor finansieringsordningen for høyere utdanning og forskning er det stort sett bare to ting som virkelig teller, og det er publisering og undervisning.

Når det kommer til måling av publikasjoner har man stort sett måttet nøye seg med å registrere hvor mange publikasjoner en forsker har og hvor mange ganger disse publikasjonene blir sitert i andre forskningspublikasjoner. Dette er grunnlaget for den tradisjonelle måten å telle vitenskapelig innflytelse på, og det er som regel publikasjoner og siteringer evaluatorer, finansiører og ansettelseskomiteer er opptatt av.

Antallet publikasjoner danner grunnlaget for deler av finansieringen av institusjonene, og det å ha en artikkel i et tidsskrift med høye siteringstall kan bety mye for å bli vurdert som kandidat til stillinger eller prosjekttildelinger. Mange forskere følger også nitidig med på sine siteringstall, h-indekser og annet som indikerer at man er sentral innen sitt felt.

2000px-H-index-en_svg

Eksempel på indikator, h-indeksen Kilde: Wikimedia Commons

 

Det som ikke fanges opp

Et problem med å fokusere for mye på denne veldig smale typen indikator på produktivitet og innflytelse er at det er mye annet forskere gjør som ikke måles på denne måten: forskjellige former for formidling, medieopptredener i TV og radio, populærvitenskapelige foredrag, bloggtekster som denne og lignende. Dette kan slå ut på underlig vis, spesielt for fagfelt som ikke har pleid å basere seg veldig sterkt på å publisere vitenskapelige artikler.

Tidligere har det vært vanskelig å ha noen særlig oversikt over alt forskere gjør som ikke er å finne i de nøye kuraterte vitenskapelige publikasjonskanalene. I og med at mye formidling og annen ikke-fagfellevurdert aktivitet nå er å finne på nettet har det dukket opp måter å spore de andre aktivitetene forskere driver med – det er dette som har fått navnet altmetrics, etter “alternative metrics”.

Grovt sagt kan altmetrics sies å være alle former for interaksjoner i tradisjonelle eller sosiale media som er relatert til forskning eller forskere som ikke er tradisjonelle siteringer i forskningspublikasjoner (Haustein, Costas & Larivière 2015). Dette kan være at en artikkel blir delt og diskutert på Twitter, at en forsker blir intervjuet i en avisartikkel, eller at noen diskuterer forskningsfunnene i fora rettet mot et allment publikum – denne bloggposten vil for eksempel bli registrert som en altmetrisk interaksjon for både isbrefeministene og den bibliometriske artikkelen i dette avsnittet.

Kort oppsummert er meningen med å måle disse tingene tredelt. Med de forskjellige altmetrics-målene kan man få:

  • Et mål på mengden oppmerksomhet, altså rett og slett hvor mange som har kommet over en publikasjon.
  • En indikasjon på dekningen, altså hvor og hvordan publikasjonen diskuteres, utover tradisjonelle publiseringskanaler.
  • Et indirekte mål på innflytelse, ved at publikasjoner blir sitert i politiske dokumenter, gjenstand for offentlig debatt eller lignende.

Ingen av disse er definitive markører for noe som helst. Altmetrics kan i beste fall fungere som supplerende informasjon til de tradisjonelle, sakte vitenskapelige indikatorene. Som eksempelet med den feministiske isbreen viser er det ekstremt viktig å ha med konteksten når man skal vurdere altmetriske interaksjoner.

Hva så?

Ok, så det er altmetrics i korte trekk. Men spørsmålet gjenstår: hvorfor skal noen bry seg om altmetrics, når det ikke gir noen penger eller ser pent ut på CV’en? Svaret er at selv om det nok ikke er så mange som bryr seg ennå, så er dette noe som kan bli viktigere framover, med et økende fokus på at forskere skal bringe resultatene av sin skattefinansierte forskning ut til den allmenne befolkningen. Da vil det være nyttig å kunne henvise til at man blir lest utenfor elfenbenstårnet, eller til at en forklarende video man har laget har blitt sett av mange, også de som aldri leser forskningsartikkelen den er basert på.

I neste bloggpost skal vi se litt nærmere på noen av finurlighetene knyttet til det å måle “interaksjoner” – er de alltid en god ting? Det er ikke sikkert Carey og kollegene er så fornøyd med all oppmerksomheten rundt det de helt sikkert trodde var et interessant sidespor til det store forskningsprosjektet om isbreforskningens historie som de egenltig fikk finansiering til å gjennomføre, og som resulterte i en prisbelønt bok (Carey 2010). Hva er det vi egentlig fanger opp med altmetrics?

Referanser

Carey, M., M. Jackson, A. Antonello, J. Rushing. 2016. Glaciers, gender, and science. A feminist glaciology framework for global environmental change research. Progress in Human Geography, online preprint. doi:10.1177/0309132515623368.

Carey, M. 2010. In the Shadow of Melting Glaciers. Climate Change and Andean Society. Oxford University Press.

Haustein, S., R. Costas, V. Larivière. 2015. Characterizing Social Media Metrics of Scholarly Papers: The Effect of Document Properties and Collaboration Patterns. PLoS ONE 10(3): e0120495. doi:10.1371/journal.pone.0120495

Jeg er ansatt som bibliometriker ved NTNUs universitetsbibliotek. Jobben min er å analysere data som har med publisering av forskning å gjøre - det kan være alt fra å holde styr på antallet publikasjoner til siteringstrender eller analyser av hvem NTNUs forskere samarbeider med. Innimellom skriver jeg litt om hva jeg holder på med.

Stikkord: , ,

Om forfatteren

Om forfatteren: Jeg er ansatt som bibliometriker ved NTNUs universitetsbibliotek. Jobben min er å analysere data som har med publisering av forskning å gjøre - det kan være alt fra å holde styr på antallet publikasjoner til siteringstrender eller analyser av hvem NTNUs forskere samarbeider med. Innimellom skriver jeg litt om hva jeg holder på med. .

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Topp