{"id":1122,"date":"2016-11-29T13:07:24","date_gmt":"2016-11-29T12:07:24","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/ub-spesialsamlinger\/?p=1122"},"modified":"2016-11-29T13:19:12","modified_gmt":"2016-11-29T12:19:12","slug":"aristoteles-og-hva-er-lykken-unescos-jubileumsar-2016","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/ub-spesialsamlinger\/2016\/11\/29\/aristoteles-og-hva-er-lykken-unescos-jubileumsar-2016\/","title":{"rendered":"Aristoteles – og hva er lykken? UNESCOs jubileums\u00e5r 2016"},"content":{"rendered":"

Artikkelen er skrevet av Alexandra Angeletaki:<\/em><\/strong><\/p>\n

I \u00e5r har Unesco feiret at det 2400 \u00e5r siden Aristoteles sin f\u00f8dsel, og i forbindelse med dette har mange store konferanser og kongresser blitt organisert med Aristoteles\u2019 arv som tema. Den opprinnelige ideen for feiringen av dette store jubileet g\u00e5r tilbake til 2013, da «Tverrfaglig Senter for Aristoteliske studier» ved Aristoteles-universitetet i Thessaloniki i Hellas, tok initiativ til \u00e5 arrangere en kongress om Aristoteles. I januar 2015 ble initiativet varmt mottatt av den hellenske UNESCO-kommisjonen, og UNESCO erkl\u00e6rte 2016 som jubileums\u00e5ret for Aristoteles.<\/h6>\n

\"aristoteles-kvadratisk\"I UNESCO\u2019s erkl\u00e6ring hedres b\u00e5de Aristoteles\u2019 personlighet og den store betydningen av Aristoteles\u2019 verker. I mai 2016 arrangerte universitetet i Thessaloniki verdenskongress for Aristoteles, og initiativet har inspirert\u00a0flere vitenskapelige fora rundt i verden til \u00e5 organisere store konferanser om Aristoteles for \u00e5 diskutere hans verker og fordype seg i hans filosofi.<\/p>\n

Aristoteles var f\u00f8dt i Stageira i Nord-Hellas i 384 f.Kr. Han var s\u00f8nn av Nicomachus, som var livlege for kongen av Makedonia i Nord-Hellas, Amyntas II. Hans mor var Faistis, og hennes familie kom fra Halkida i Hellas. Aristoteles kan ha arvet sin interesse for biologi fra sin far; vi vet at han i unge \u00e5r hjalp faren sin mye. I 367 f.Kr., i en alder av sytten, flyttet han til Athen for \u00e5 studere ved Platons Akademi, hvor han ble i 20 \u00e5r inntil l\u00e6reren d\u00f8de i 347 f.Kr. \u00a0Aristoteles forlot Aten da og kom til Lilleasia byen motsatt Lesbos, n\u00e6r Atarneas. Noen \u00e5r seinere, dro Aristoteles, etter invitasjon fra kong Filip av Makedonia, til Pella og ble l\u00e6rer for Filips 13-\u00e5rige s\u00f8nn, Alexander \u2013 seinere kjent som Aleksander den Store. I oppl\u00e6ringen av Alexander inngikk homeriske epos og andre verk av gresk litteratur. I 336 f.Kr. ble kong Filip myrdet, og Alexander besteg tronen. \u00a0I 335 f.Kr. grunnla Aristoteles sin egen skole, Lykeum i Athen. I hans \u00abperipatetiske\u00bb skole vandret studentene rundt og diskuterte filosofi, etikk og andre sp\u00f8rsm\u00e5l som angikk dem. Der fortsatte han med sin vitenskapelige forskning og undervisning. I 323 f.Kr. d\u00f8de Alexander den store, og det ble vanskelig for Aristoteles \u00e5 bo i Athen, s\u00e5 han flyktet til Halkida. Aristoteles ble syk og d\u00f8de i Halkida i 322 f. Kr., i en alder av 62 \u00e5r.<\/p>\n

Aristoteles viet livet sitt til \u00e5 arbeide med filosofi, retorikk, poesi og vitenskap, han hadde sterk moralsk samvittighet og understreket viktigheten av vitenskapelig integritet. Han regnes i dag som en av de st\u00f8rste filosofene i v\u00e5r etiske tenkningshistorie (Rabb\u00e5s 1998). \u00a0Av hans arbeider er rundt 30 bevart i dag. If\u00f8lge Aristoteles kan den teoretisk kunnskap\u00a0deles inn i tre typer; matematisk, naturvitenskapelig og teologisk. Hans bok om politikk regnes som hans \u00a0viktigste verk. Aristoteles var ikke bare filosof, han var ogs\u00e5 sterkt interessert i naturvitenskap. Han brukte mange \u00e5r til \u00e5 observere, og var overbevist om all kunnskap begynner med det.<\/p>\n

Det store problemet med b\u00f8kene til Aristoteles, er at originaler ikke har overlevd. Det finnes en del ruller som er avskrifter\u00a0av undervisningsnotater eller verk av andre forfattere p\u00e5 gresk og latin som refererer til hans ideer og filosofi, men ikke noe som kan regnes som originale, og dette diskuteres av alle som beskjeftiger seg med hans verk. Allerede i seinantikken var denne diskusjonen i gang; \u00a0Strabon ( 64 f.Kr. -24 e.Kr.) for eksempel, refererer til noen ruller som kommer fra Apellikons sin bibliotek fra Athen. Apellikon var boksamler som levde i det 1. \u00e5rhundre f. Kr.\u00a0 Han hadde restaurert og skrevet av noen ruller som ble med til Roma da generalen Sulla erobret Athen i 84 f. Kr. I Roma bodde og virket to greske filosofer, Tyrranio og Adronikus fra Rhodos, som i ca. 60 f.Kr. ga ut de verkene av Aristoteles vi kjenner til i dag, og som er overlevert til oss av Plutark (46-120 e. Kr.).<\/p>\n

\"aristoteles-bilde\"Det et er en slik utgave av den nikomakiske etikken som Gunnerusbiblioteket eier i dag, og som ble presentert for Dr. Karen Margrethe Nielsen, professor ved universitetet i Oxford. Hun bes\u00f8kte nylig Gunnerusbiblioteket sammen med \u00a0f\u00f8rsteamanuensis ved NTNU, Thea Selliaas \u00a0Thorsen. Denne boka ble gitt ut i Leyden av Daniel Heinsius (1580-1655), en nederlandsk professor i statsvitenskap, gresk og historie ved Leyden Universitet i 1605. Dr. Karen Margrethe Nielsen, forteller om\u00a0en gresk parafrase som har blitt tilskrevet Adronicus av Rhodos, som var peripatetisk filosof og underviste i Roma rundt 60 f. Kr. i latinske oversettelser og utlegning. Det samme sier J. S. Brewer i sin bok om den nikomakiske etikk. -Og da er det en g\u00e5te som vedkommende gjerne vil unders\u00f8ke videre: hvilken gresk tekst er dette basert p\u00e5? Det blir spennende \u00e5 se p\u00e5 resultatene og f\u00e5 h\u00f8re mer om dette.<\/p>\n

Selv om jubileums\u00e5ret snart\u00a0er forbi, fortsetter Aristoteles og hans kunnskapsunivers \u00e5 inspirere til videre\u00a0diskusjoner om etikk, politikk og andre begreper, for fortsatt er de sp\u00f8rsm\u00e5lene som han stilte veldig tidsaktuelle og diakroniske.\u00a0\u00abAristoteles tenker seg b\u00e5de mennesket, byen og verden som organismer – kropper som finner sin sunnhet i balanse og harmoni. Statens og borgerens lykke er som helse og sunnhet i en kropp hvor alt fungerer bra\u00bb ( Eriksen, 1999, s 22). En slik harmoni mellom borgere og byen, politikk og etikk hadde sikkert gjort seg i dag hvor mye tyder p\u00e5 at verdigrunnlaget til folk og deres forhold til maktstrukturer er fylt av mistillit.<\/p>\n

Hva er lykken? Hvordan kan man oppn\u00e5 det gode liv?<\/em> \u00abAristoteles tenker seg b\u00e5de mennesket, byen og verden som organismer – kropper som finner sin sunnhet i balanse og harmoni. Statens og borgerens lykke er som helse og sunnhet i en kropp hvor alt fungerer bra\u00bb ( Eriksen, 1999, s 22). En slik harmoni mellom borgere og byen, politikk og etikk hadde sikkert gjort seg i dag hvor mye tyder p\u00e5 at verdigrunnlaget til folk og deres forhold til maktstrukturer er fylt av mistillit.\u00a0Kanskje vi m\u00e5 ta oss tid og g\u00e5 tilbake til antikkens store forfattere og fundere p\u00e5 etiske og filosofiske sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 kjenne at det er viktig med riktig innsikt i menneskets idehistorie. Det kan hjelpe oss til \u00e5 f\u00e5 et st\u00f8rre perspektiv i dag ogs\u00e5.<\/p>\n

Kilder:<\/h5>\n